Bokelskere.no

Ja, i denne boka er det mennesket i seg selv som viser seg. Og det at han har valgt å skrive om barn er kanskje fordi de ikke er påvirka av utdanning og politikk og annet som voksne er? Det er ubesudlede mennesker hvor naturen tar over, på en måte!

(Reklame)
Denne boka har jeg fått tilsendt av forfatter @kjellrebel (ig) 😃 I en hilsen i boka ønsker han velkommen til Øyerstad. Og det får’n si var litt av et sted å komme til! Vi følger Robert og hans familie og venner i et lite bygdesamfunn. Bygda hvor alle kjenner alle, men hvor noe ondt lurer under overflaten. Handlingen foregår på -80 og -90-tallet og jeg kjente meg varm av nostalgi av å lese alle beskrivelser av hvordan ting var den gangen, nettopp fordi jeg selv var barn og tenåring på den tia 😍 Denne boka er en blanding av oppvekstroman, grøsser og spenning, og det funker veldig bra! Forfatteren skriver godt, språket flyter lett og historien er svært engasjerende og spennende. Denne boka har jeg ikke kunnet lese på senga. Den er tidvis så creepy at jeg ikke ville fått til å sove.. 😰 Boka tar også for seg tenåringsforelskelse, kjærligheten til brødre og foreldre, sorg og sorgarbeid. Forfatteren favner mange viktige temaer og han får det hele til å henge godt sammen. Boka er både skummel, fin og trist. Jeg likte den svært godt og vil gå så langt som å si at den er en av de beste bøkene jeg har lest i år! Sterk anbefaling!

Dette er en liten bok med mye innhold. Den belyser veldig godt at ikke alt er så svart/hvitt som man i utgangspunktet tror/mener. Alt fra spørsmål angående hijab til porno blir belyst på en god måte. Det er tørre fakta, men langt fra kjedelig, heller opplysende, tankevekkende og interessant.

Wow! Mitt første møte med Jan-Erik Vik, men det blir ikke det siste! Vi møter etterforsker Emil Ribe og hans makker Gunnar Solvang. Psykiater Mona Jones ble enke for 20 år siden, hun er en flott og sexy kvinne som tar for seg av menn, bruker dem og kaster dem uten å ville innlede noe forhold til noen av dem. Men så dukker det opp både ett og to døde menn, menn Mona har vært i seng med...

Denne klarte jeg nesten ikke å legge fra meg! Et drivende godt språk, av en eller annen grunn var det fascinerende å lese hvordan en mann skriver om en kvinne som jeg-person. Anbefales for alle som liker en god krim!

Jeg ser at lesesirkelen ikke har lest noe av Amalie Skram ennå. Hun er en av våre beste klassiske forfattere, synes nå jeg.
Jeg foreslår derfor Constance Ring denne gangen.
Dette er hennes debutroman, den ble utgitt i 1885. Med sin krasse kritikk av den seksuelle og økonomiske undertrykkingen i ekteskapet var den omgitt av skandale da den kom ut.

Gunnar Staalesen blåser liv i Varg Veum igjen og igjen :)

Fengende, spennende og intelligent intrige, kjapt lest.

Synes boka startet utrolig tregt og repetitivt, full av syting fra hovedpersonen, Knut, som er forfatter. Han er irriterende og patetisk, og jeg heiet ikke mye på ham underveis. Den tar seg opp midtveis, og jeg lo godt og var ganske flau på Knuts vegne en rekke ganger. En litt under middels leseropplevelse for min del.

En grusom historie om overgrep og oppvekst i myndighetenes grep. Jeg måtte google forfatteren for å sjekke at dette faktisk var sant. Jeg gir boken en firer fordi det ble litt voldsomt, historien kunne med fordel ha blitt strammet inn.

Novellekunst på sitt aller beste! Skrevet i et nydelig nynorsk språk.

Fortryllende vakker, gjenkjennende til tider og veldig vond

Vi begynner med slutten av Chris Whitaker er en thriller, men den oppleves mer som en roman. Syntes heller ikke det var krim, da politisjef Walk ikke har stor nok rolle i boka til at det kan stemples som krim.

Mye rot
Vincent King slippes ut av fengsel etter tretti år og han og Walk har hele tiden vært nære venner, nesten som brødre. Cape Haven er et oppdiktet og fredelig sted. Vil vennskapet deres forandre etter at Walk måtte vitne i saken mot Vincent? Samtidig blir man godt kjent med tretten år gamle Duchess. Hun kaller seg selv den fredløse og hun beskytter lillebroren sin Robin på fem år mot hva og hvem som helst. Hun prøver også å ta ansvar for sin mor Star da hun ofte ikke er i stand til det selv. Mange ganger er Duchess nødt til å være eldre enn det hun egentlig er.

Dette er en handling om et sted som sitter fast i tid, følelser og skyld. Den er om overlevelse og det å prøve og komme seg videre uansett hvordan ting ser ut. Forvent ikke en bok med mye tempo. Dette er en bok på over fem hundre sider som tar seg god tid, og er en karakterdrevet roman. Det var interessant å lese om båndet mellom Walk og Vincent. Likte også småsted beskrivelsene. Den klaustrofobiske og sjarmerende kontrasten det kan gi.

Ikke særlig begeistret over Duchess
Skjønner godt hvorfor boka har fått gode anmeldelser, men for min del ble det for mye drama, og i stedet for å bli begeistret over Duchess som mange andre har blitt, syntes jeg at hun i lengden ble en smule irriterende og litt mye. At hun er fredløs blir nevnt nesten hele tiden, og synes ikke karakteren hennes er helt til troverdig til tross for all den motgangen hun har fått, og at hun vet mye om overlevelse. Jeg ville heller bli bedre kjent med Vincent og Walk som begge var mystiske på hver sin måte. Vincent med sine hemmeligheter både innenfor og utenfor fengselet, og Walk som skjuler helseproblemene sine fordi han er redd for å bli erstattet av noen andre.

En roman med store ambisjoner, men dessverre tok voksendrama og tenåringsperspektiv for mye plass.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Jeg var veldig begeistret for "Paret i nr. 9" av denne forfatteren så jeg bestilte de andre bøkene hennes også, men denne nådde ikke opp for meg. Det tok alt for lang tid før det ble skikkelig spennende eller skremmende nok så jeg endte med å skumlese store deler av boken.

Skremmende fremtidsscenario fra Island, anbefales!

"Den stille leieboeren" av Clémence Michallon
– Leseeksemplar fra Aschehoug

Aidan framstår som drømmemannen, kjekk og sjarmerende. Men han har selvsagt en mørk, skjult side – han kidnapper og dreper kvinner. Rachel skiller seg ut blant de andre. Hun holdes skjult i et skur. Da Aiden må selge huset sitt, og skal bo sammen med datteren sin, overtaler Rachel han til å ta henne med. De blir enige om at hun skal spille en leieboer.

Her har du en knallbra psykologisk thriller, og du kommer tett på offeret til en seriemorder.

Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.

Les hele anmeldelsen her

Veldig interessant om hva fysisk aktivitet kan gjøre for den mentale helsen - og det skal ikke så mye til heller, en rask spasertur på 30 min 3 dager i uka monner godt! Etter å ha lest denne skjønner jeg ikke at folk tør leve stillesittende liv!

«Det kjennest som at blokka vil bli ståande att aleine no som eg har bestemt meg for å flytte. Eg veit det er tull, ho har einegga firlingblokker ved sida av seg og ei halvbrorblokk som ligg ved sida av. I kvar av dei fem høgblokkene er det 48 leilegheiter, og slik har det vore sidan den siste stod ferdig i 1962, året etter mi. I burettslaget er det 304 bustader, så leilegheita mi utgjer altså omtrent 0,33 prosent av bustadene her.
Blokkene har stått i meir enn seksti år, og eg har budd i ei av leilegheitene omtrent ein femtedel av levetida til blokka. Eg er berre ein parentes i historia om Bjerke. Men i mitt 45 år lange liv er dei tretten åra i blokka ein berebjelke og eit langt kapittel. Blokka er som ein ytre kropp, eit tomrom fylt av etasjeskilje og folk, møblar og kjensler, eit høgreist landskap i betong.»

Etter å ha lest Mjøsa rundt med mor av Bjørn Hatterud tidligere i sommer, gledet jeg meg til å lese Blokka på Bjerke Tretten år i tredje etasje som ble utgitt i 2023. Det ble innertier å lese den.

Underveis har jeg ofte tenkt at boka kunne vært innkjøpt og delt ut til de som sitter på Stortinget. I boka takker han oss som velger å lese boka. Jeg vil takke for at han har skrevet den. Og; på samme måte som Mjøstraktene er et kjent område for meg, er Groruddalen det samme. Jeg har ikke bodd Groruddalen. Men jeg har jobbet på nedre Grorud noen år, og har mange gode minner derfra og folkene jeg ble kjent med. Jeg har derfor ikke problemer med å forstå at man kan trives med å bo i en blokk på Bjerke.

Intens og velskrevet. Likte imidlertid "Er mor død" og "Femten år" bedre.

En fengende og altoppslukende historie som holdt hele veien. Litt tilfeldig at jeg oppdaget boken, den kan anbefales.