På familiegodset Rosmersholm, bor enkemannen Johannes Rosmers og den 13 år yngre Rebekka West. Hun pleiet Rosmers kone, Beate, før hun tok livet sitt i møllerfossen. Rosmers svoger, rektor Kroll, er en streng herremann, som nylig har engasjert seg politisk. Han vil de radikale til livs. Disse frisinnede menneskene har ingenting med å besudle de konservative. Da han nevner dette for Rosmer, får Kroll seg litt av et sjokk. Det viser seg at den tidligere pastoren, har forkastet sin tro, og står på de radikales side! Kroll har mistanker om at det er Rebekka som står bak. Som vanlig blir det drama når sannheten kommer for en dag.
Samtiden til Ibsen var ikke så begeistret for Rosmersholm, og det regnes også som det siste "politiske" stykket han skrev.
Det politiske tankegodset står seg godt så mange år etter. Gjemte hemmeligheter går heller aldri av moten.
Menneskene i disse 7 novellene, ønsker å gjøre gode ting, men aner ikke alltid hvordan de skal få det til.
En tannlege som er over gjennomsnittet opptatt av orden og hygiene, som ikke ser det samme i sin forholdsvis nye samboer.
En mor som tar med sønnen på telttur, selv om hun ikke akkurat har mye til felles med Lars Monsen.
En frisør som plutselig får barndommens mobber i frisørstolen.
En assistent som har meget urent mel i posen.
Det er så langt forstyrrende og fascinerende lesning. Godt skrevet med bra driv, og man blir både flau og sjokkert. Anbefales hvis du, som meg, ikke har lest/likt noveller. Disse treffer godt!
Ulla er snart 30 år, men bor fremdeles på hybel hos tante Hege. både moren og mormoren til Ulla var psykisk ustabile, og Ulla er ikke helt god hun heller. Etter en harrytur til Sverige med tanten og hennes venninne, forandres tilværelsen for Ulla. Hun blir kastet ut; tante Hege har fått nok. Ulla havner først på en lokal campingplass, og har forholdsvis rolige dager, men en dag kommer et foruroligende brev, og Ulla må dra. Hun har NAV-penger på bok, og hun er medlem av Naturvernforbundet. Nå skal hun til Finmark og redde Repparfjorden. Den er full av laks, men noen har bestemt at det skal dumpes gruveslam og gift i fjorden.
Boka er skrevet med snert og humor om en ung dame som ikke finner seg til rette hverken i arbeidslivet eller sosialt. Historien hennes er dypt tragisk, men Ullas måte å se verden på, blir også komisk.
BOKOMTALE: Alfahannen av Ellingsen & Ingemundsen. Leseeksemplar fra Neglebitt
Richard jobber som lektor, og en dag våkner han opp med høy feber og halsbetennelse. Kona og svigerfamilien har en merkelig reaksjon, og blir sure for at han blir hjemme fra jobb. Kona drar på jobb i barnehagen hvor hun er ansatt, men da hun ikke kommer hjem som vanlig, blir Richard urolig. Han kontakter familie og venner, men ingen vet noe, sier de iallefall.
Jeg "tror" ikke helt på denne historien, og reaksjonene til folkene, men det var likevel en lettlest historie som jeg likte å lese.
Har lest noen i denne serien av Linn T. Sunne og denne var vel ikke den sterkeste, men det er jo ganske håpløst å skulle skrive en slik bok basert på det vi vet om Kleopatra som barn. Det er jo en stund siden hun levde... Men fin innfallsvinkel til det gamle Egypt og jeg lærte mye jeg! :o)
Sam Berger og Molly Blom, er politietterforskere som ble avskjedighet, og nå er de på flukt. Sam husker nesten ingenting etter en hjernerystelse, og når han våkner befinner han seg i en hytte langt nord i Sverige, og hele landskapet er snødekt. Molly prøver å få Sam til å huske, og langsomt kommer hukommelsen tilbake.
De har fått et hemmelig oppdrag, som har røtter tilbake i tid. Sam forstår ikke helt, for drapsmannen har sittet fengslet i åtte år, men nye bevis tyder på at han kanskje er uskyldig.
Det hele starter med en rekke løse tråder og ukjente navn. Boka er fortsettelsen på "Utmarker" som sluttet ganske brått. Etter ca. 60 sider blir det noe klarere, men synes det hele er ganske ullent og vanskelig å få tak på. Det løsner etterhvert, men det er tydelig at dramaet fortsetter i neste bok...
Det er ikke ofte jeg leser romaner, men det hender seg. Jeg avskyr ikke sjangeren. Det er bare at det tar lang tid før man kommer over de virkelige gode romanene.
Når man blir en mindre i familien
Lyst mørke er ikke en av de gode romanene, men den er stødig og tar for seg et alvorlig og aktuelt tema. Nemlig om barn som mister en foreldrer på grunn av alorlig sykdom. Vi blir kjent med tolvåringen i boka som mister sin pappa. Faren dør bare 34 år gammel. Sammen med søsteren Siri og deres mor, har de alle vært vitne til hvordan han svekkes i sykdomsprosessen. Etter hans død må de venne seg til livet uten ham. De takler sorgen på deres egen måte og tolvåringens mor foreslår å gå til psykolog hvor de kan snakke om sorgen, og eventuelt få tips til hvordan de skal takle det sammen. Men vil hovedkarakteren gå med på det? Hovedhandlingen foregår i 1986, men man hopper litt tilbake i tid når man får vite om farens tidligere jobber, og diverse minner om ham.
Boka er på 300 sider. Den føles større ut enn det den er. Kapitlene er veldig korte og lettleste. Har man vært et 80-talls barn selv, er det mye å kjenne seg igjen i, både når det gjelder musikk, filmer, videosjappe og diverse andre ting. Forfatteren er god på å beskrive ting sett fra en tolvårings perspektiv, både når det gjelder sorg og det å prøve og fungere igjen i vanlig hverdag. Ut i fra bokomslaget kan det virke som om dette er en ungdomsroman, men det er en roman for voksne. Man får lære om familien, deres familiebånd og utfordringen deres gjennom tolvåringens øyne. Man kan nesten føle tungsinnet og håpløsheten. Vil de fungere på egenhånd og sammen noen gang igjen uten at tomrommet føles altfor stort? Blir det virkelig lettere med tiden?
Ikke så veldig glad i fortellerstemmen
Har sett at mange har likt Lyst mørke veldig godt. Noe som er forståelig. Jeg likte den jeg også, men kanskje ikke så godt som en del andre. Fotballdelen i boka interesserte meg ikke. Fotball på film og i bøker har aldri engasjert. Synes også at jeg kanskje likte handlingen bedre enn fortellerstemmen, for underveis i boka blir fortellerstemmen noe tung og monoton. Man faller litt av innimellom.
Men for all del. Selv om ikke alle partiene var treffende eller like engajserende å lese om, var dette en fin og realistisk roman som er verdt å få med seg.
Fra min blogg: I Bokhylla
Hvordan denne kan ha blitt kåret til en av årets beste bøker av diverse magasiner, er meg en gåte. Den bød jo på en viss grad av underholdning, men ble mest av alt pinlig å lese og nesten på grensen til pornografisk til tider.
Vakreste serien! Har lest - og hørt - den 6-7 ganger og jeg griner bare mer for hver eneste gang... Utrolig godt skrevet og fortalt og lydbøkene er det jo bare Hildegunn Eggen som kan lese, sånn er det bare.
Hjemme hos Lydia, Sebastián, og den åtte år gamle sønnen, Luca, er alt klart for fest. Hele storfamilien er ute i hagen, der Sebastián griller. Luca er på badet, og moren er rett utenfor badedøra. Plutselig suser en kule rett forbi Luca, og deretter hører han et kuleregn fra hagen. Moren kommer løpende, og sammen gjemmer de seg i dusjen, mens resten av familien blir massakrert rett utenfor.
Sebastián er journalist, og har skrevet om et av narkokartellene i Acapulco. Betalingen er døden; for hele familien. Lydia vet hvem som står bak - den tidligere vennen hennes Javier, og nå må hun og Luca flykte. Får han vite at de to er i live, kommer han til å ta opp jakten.
Lydia har ingen plan, bortsett fra å komme seg ut av Acapulco. Senere bestemmer hun seg for at den eneste muligheten er nordover - til USA. Veien dit er farlig, men de møter også medmenneskelighet og barmhjertighet på veien både til fots, og med buss og tog. Hele tiden ligger frykten i bakhodet. Det blir en katt-og.mus-lek som enten ender i frihet eller død.
Spennende og godt skrevet bok, som har blitt henvist til krimsjangeren. Og det er jo mord og spenning, men tror ikke jeg vil karakterisere den som krim.
Det har også vært en del oppstyr rundt forfatteren, med tanke på at hun som hvit skriver om latin-amerikanske karakterer. Selv identifiserer hun seg både som "latina" og hvit. Jeg bryr meg egentlig ikke om den diskusjonen, for jeg synes at boken er drivende god.
Man kan nok bli litt skuffa hvis man ser frem til en bok fra LSC som ligner det andre han har skrevet. Fortellingen/historien i seg selv er ikke hans beste, synes jeg. Men jeg har humra for meg sjøl mange ganger gjennom denne boka av hans finurlige setninger. Språket er hans, og måten han skriver på er topp! Så om du klarer å lese denne uten å sammenligne for mye med det andre han har skrevet, så mener jeg du kan få en bra leseopplevelse likevel.
En av vennene mine, sier sykepleieren, har fortalt meg at angst bare er nedfryst spenning. Hvis man varmer opp angsten litt, så den begynner å tine, vil det skje noe : man vil plutselig merke at det man følte seg redd for, i virkeligheten er veldig spennende.
BOKOMTALE: Den store kjærligheten av Eli Åhman Owetz. Leseeksemplar fra Harper Collins
Malin er ikke helt fornøyd med ekteskapet sitt og skriver en slags dagbok på noen notatark. Da mannen Anders kommer overraskende inn, og hun gjemmer arkene i en bok, og glemmer det. Erik er nettopp skilt fra Susanne. Da han oppdager at bygda har fått bokbuss, drar han for å låne bøker. Inne i den ene boka finner han noen håndskrevne notater, og han blir veldig nyskjerrig på den som har skrevet det, da han kjenner seg igjen i det hun skriver.
Dette var en søt og hyggelig bok, og den er spennende på sin måte. Flott kontrast innimellom mange krimbøker.
Les hele omtalen her
Gjennom flere samtaler med forfatteren, forteller kong Harald om alt fra oppholdet i USA under krigen, kampen om å få gifte seg med Sonja Haraldsen, idretten, miljøvern, 22. juli-tragedien, likestilling, Forsvaret, familien, religion og koronakrisen. Det hele blir historien om Norge, og hvordan landet har utviklet seg fra kongen kom tilbake til hjemlandet som åtteåring, og fram til koronaen forandret alt.
Mye av stoffet er kjent, men det er interessant å lese om kongens egne refleksjoner rundt diverse temaer. Det er også en del bilder etter hvert kapittel som illustrerer den aktuelle samtalen.