Signe stirrer frustrert ut gjennom sidevinduet og ser på butikkene i det fasjonable strøket. Italiensk is. Dyre viner. Økologisk sengetøy som er så giftfritt at det nærmest kan spises.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har lest de to bøkene du nevner, og elsket de! Tror jeg kan si allerede nå ca halvveis, at jeg ikke kommer til å føle det slik med denne boka..

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg blir så glad når jeg finner en diktsamling som fanger meg inn slik som denne. Stemningen er sorgvakker, og diktene er musikalske og rytmiske med mange gjentakelser. Dikt-jeget har mistet en bror. Vi får være med inn i barndommens somre med nydelige bilder fra naturen. Så går tiden, og vi får glimt fra livet de har levd, og refleksjon om tiden som går. Helheten blir til en gripende og rørende historie. Om sorg, om livet, om minner, holde fast og gi slipp.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Klara er en Kunstig Venn, (KV), og står i butikken og venter på å bli kjøpt. Når hun får stå i vinduet, følger hun godt med på hva som skjer der ute. Det beste er når solen er framme. Den både varmer og styrker Klara.
KV-er er laget for å hjelpe barn og unge å forberede seg til voksenlivet. Det kommer stadig nye modeller, så det gjelder å bli kjøpt før altfor mange nye KV-modeller kommer på markedet.

En dag går Klaras drøm i oppfyllelse, og for første gang kommer hun ut i friluft, og nærmere solen. Fra huset hun nå bor i, kan hun til og med se solnedgangen. Klara skjønner at hun har mye å lære i sitt nye liv, og at det menneskene lover ikke alltid stemmer. De kan nemlig lyve, noe Klara ikke kan eller forstår.

Fengende og interessant historie om en annerledes verden. At Klara er bokas forteller, gjør det hele unikt.
Dette er forfatterens første bok etter at han fikk Nobelprisen i 2017.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Dette er noe av det mest creepy jeg noen gang har lest! Og det er en ungdomsbok! Henrik som er nærmest usynlig der han bor i Oslo, flytter med mor, far og lillebror Gard til Naustveien 37 i Båtsvik. Men her er ting absolutt ikke som de skal og verre skal det bli!

Jeg er i grunnen glad jeg ikke leste denne når jeg var alene hjemme en mørk høstkveld...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg synes ikke denne boka av Kinnunnen gjorde så inntrykk på meg som hans to forrige. Denne ble litt flatere rett og slett.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Mange tror at Dødevaskeren er sterk lesing, men det er i hvert fall denne ...

En ung jente med hardt liv
Frmesk vokser opp hos besteforeldrene hennes for en periode. Hun har sluttet å snakke og spise, og de forsøker alt de kan for at hun skal bli seg selv igjen. Man leser også om henne som tenåring da hun bor i Danmark hos sin mor og småsøsken. Selv om moren hennes er skilt, kommer faren til Frmesk omtrent daglig innom, og det er alt annet enn trivelig. I hans øyne gjør Frmesk alt galt, og hun får virkelig gjennomgå for det. Vil hun noen gang få et normalt liv, og få et snev av frihet? Eller kommer hun alltid til å bli underkuet av andre resten av livet?

Skyggedanseren kom overraskende nok inn på min Topp 5 bøker jeg leste i 2020. Det var svært overraskende for min del siden jeg ikke ble helt fan av Dødevaskeren som mange andre likte så godt. Den var god, men ikke like sterk som Skyggedanseren. Syntes også språket var betraktelig bedre i Skyggedanseren, og det var lett å merke at Omar skrev med hjerte uten å overdrive.

Provoserende bok om kvinner som ikke blir behandlet som kvinner
Boka er om ærekrenkelse, æresdrap og underkuelse. Om kvinner som ikke har rettigheter til noe. Har ikke tenkt å dra inn religion inn i anmeldelsen, for er ikke religiøs selv og å diskutere religion fører ikke noe godt med seg. Men det er stort sett det boka er om. Har heller ikke tenkt å utdype meg om den type religion, for det fører i hvert fall ikke noe godt med seg, så det er best å la det være. Men boka er også et bevis på at man kan også være uenig, også når det gjelder religion. Besteforeldrene til Frmesk er et eksempel på det. De kan ha et godt liv sammen og elske hverandre til tross for sine uenigheter om viktige ting.

Har lest en god del brutale bøker de siste årene og Skyggedanseren er en av dem. Brutaliteten begynner allerede de første sidene. Det er ikke en bok for de som ikke tåler å lese om vold eller urettferdighet. For boka inneholder mye om det, og Omar tar det opp på en ærlig, ekte og troverdig måte. Har ikke tenkt å si at dette er en tankevekkende bok, for synes det er en smule oppbrukt å bruke ordet når man leser noe sterkt og ekte. Jeg sier heller les den når du har en dårlig dag, for det er alltid noen som er det verre. Ikke nyskapende setning det heller, men bedre enn tankevekkende.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette er mesterlig fortellerkunst!
I Averno flettet forfatteren inn greske mytologier mens det er myten om Edens hage som er navet i Vill Iris hvor gud, blomstene og en gartner får komme til orde. Gartneren mistenker jeg er poeten selv for Glück er litt personlig av seg denne gangen. Vi som lesere blir tatt med på vandring i en hage og kanskje er det forfatterens egen hage i Vermont vi har fått lov å besøke? Ikke godt å si men i flere av diktene nevner hun John og Noah, forfatteren har vært gift med en John og har en sønn som heter Noah. Vi blir værende i denne hagen i ett år og gjennomgår blomstenes ulike faser og endringer etter som årstidene skifter, samtidig snakker man naturligvis om livets mest eksistensielle spørsmål. Forfatteren har et nydelig og stilsikkert språk. Diktene kan leses som de er eller man kan velge å dykke litt lenger ned i diktene for å finne det som står mellom linjene.
Jeg vil påstå at dette er en av de vakreste diktsamlingene jeg har lest noen gang.
Anbefales på det varmeste!

Les gjerne hele omtalen her.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

I Søsterklokkene kommer presten flyttende i 1879, Astrid er da 19 år gammel. Hekneveven begynner i 1903.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nok en spennende krimbok med Helen Grace i hoverollen. Denne ble lest ganske så kjapt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nick og Amy har vært gift i 5 år når Amy sporløst forsvinner. Politiet mistenker Nick, men han påstår han er uskyldig.

Amy og Nick forteller hvert sitt kapittel, og viser to svært ulike sider av saken gjennom denne intense psykologiske thrilleren. Hvem skal vi egentlig tro på? Det perfekte paret er kanskje ikke så perfekt som de fremstår utad? Gradvis viser de mindre sympatiske sider av seg selv, og vi blir enda mer forvirret.

En pageturner med friskt muntlig språk, skarp humor og overraskende vendinger.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Definitivt ikke en av Nesbøs beste etter min mening, et par av fortellingene var kjappe, spennende og gode (og overraskende!), men ellers ble det langdrygt og lite fengende for min del.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er het sommer i Illinois, og fugleforskeren Jo, har lange dager i felten. Da ei rar jente dukker opp utenfor huset, og nekter å gå, får det store konsekvenser. Jenta sier at hun kommer fra stjernene - en annen galakse. Kroppen er bare et skall av en død jente hun fant. Jenta, som Jo til slutt kaller Ursa, kom i pysj og uten sko. Hun var skitten, og kroppen var full av blåmerker. Det er tydelig at Ursa har blitt mishandlet hjemme, og Jo ser seg nødt til å kontakte politiet. Ursa stikker av, og politiet er ikke nevneverdig hjelpsomme. Jo sjekker nettet for savnede barn, men ingen av de savnede ligner på Ursa.
Den lokale eggselgeren, Gabriel, blir etterhvert dratt inn i Jo og Ursas verden. Jo blir overrasket over hvor godt hun liker ham, men hun skjønner at noe skjuler seg under overflaten. Sammen prøver de å finne ut av hvor Ursa hører til. Jo kan ikke godta at Ursa skal være en såkalt alien, selv om jenta er noe helt for seg selv. Dessuten skal hun hjem til stjernene den dagen hun har sett fem mirakler.

En annerledes og fascinerende historie om forsoning, tilgivelse og å beskytte dem man elsker.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En krimbok litt utenom det vanlige når det gjelder å sette lys på alle ringvirkningene som oppstår i kjølvannet av en alvorlig forbrytelse som et drap. I denne boka gis det stor plass også til de pårørende og deres situasjon. Både de som har mistet en nærstående og de som er nærstående til gjerningsmannen får sin situasjon belyst gjennom boka.

Boka foregår på Öland. Hit kommer politietterforsker Hanna Duncker flyttende fra Stockholm. Her på øya er hun oppvokst. Som barn opplevde hun at faren som hun var svært glad i , ble dømt for et svært brutalt drap. Når hun nå kommer tilbake, opplever hun at mange på øya ikke liker det. Hun mottar anonyme telefonoppringninger og trusselbrev.

Hannas første sak gelder drapet på en femtenårig gutt, Joel. Han blir funnet ihjelstukket med en kniv på en rasteplass. I tillegg har han tydelige merker etter mishandling. Drapet må ha funnet sted en natt da Joel snek seg ut av huset for å møte noen. Det som gjør situasjonen ekstra vanskelig, er at Joels mor, Rebekka, var Hannas bestevenninne i ungdommen, den eneste som støttet henne er at faren ble arrestert.

Boka er bygd opp slik at vi følger etterforskningen skritt for skritt, bare avbrutt av korte kapitler som gir oss et innblikk i Joels opplevelser den siste dagen han levde. Gjennom Joel som tydelig var en ganske ulykkelig gutt, kommer også saker som hasjkjøp, homofili og transpersoner til overflaten, likedan voksnes utroskap og mangel på ansvarsfølelse.

Det tar sin tid før politiet kommer til bunns i saken. Flere personer blir i sin tur mistenkt. Og når løsningen til slutt ligger der, ser vi at ugjerningen var mer styrt av tilfeldigheter enn av bakenfor- liggende brutalitet.

Boka er til tider langdryg. Det dveles også ved hendelser som ikke har det minste med plottet å gjøre, f.eks. familien til Hannas kollega Erik. Han er gift med en indisk kvinne, og nå har svigerforeldrene kommet på besøk. Alt snakket rundt dette kan irritere leserne Men jeg velger å tro at forfatteren kommer til å skrive oppfølgere til boka, og da vil kanskje disse situasjonene få en mening.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dean Koontz er i skrivende stund 75 år og holder seg godt Skråstilt tekstpå mange måter. The Other Emily ble utgitt i mars i år.

Har sett at denne har fått en god del delte meninger. Skjønner hvorfor noen ikke liker den. For noen er den kanskje for treg og kjedelig, og kanskje også typisk. Men hvis man setter pris på saktegående mysterie som bygger opp til en viss suspense, er dette en god bok. Koontz er god på å skape en stille mystikk, på en lavmælt måte, som sakte, men sikkert bygger seg opp til noe unikt. Han trenger lesere som er litt tålmodige. De som ikke krever at det skal skje noe hele tiden. På den måten blir man også godt kjent med karakterene. Det er det jeg liker med bøkene til Koontz. Man må være litt tålmodig. På den måten skaper han mer atmosfære, synes jeg. Man blir godt kjent med karakterene og omgivelsene deres.

Å leve i uvisshet må være grusomt
The Other Emily er om skyldfølelse, tapt kjærlighet og ønsketenkning. Forfatter David Thorne mistet sin elskede for mange år siden. Hun ble aldri funnet, men han regner med at hun var et av ofrene til Ronny Lee Jessup. En seriemorder som skal ha vært aktiv den tiden da hun forsvant. Han besøker Jessup i fengselet, i håp om å få svar, om Jessup husker Emily, men til Davids store fortvilelse, leker Jessup med ham. Han gir bare fårete svar og virker ikke å ta noe alvorlig. På en av sine faste spisesteder, blir David overrasket over å se en kvinne som er omtrent prikk lik Emily. Ikke bare måten hun ser ut på, men også bevegelser og måten hun er på. I en samtale finner han ut at hun heter Maddison. David har en detektivkamerat og setter ham på saken om å finne mer ut om bakgrunnene hennes. Er hun Maddison, eller kan det være Emily? Vil David noen gang komme videre, eller kommer han alltid til å være besatt på å treffe Emily igjen?

Som sagt er ikke dette en troverdig bok, men Koontz har en egen evne til å få urealistske ting til å virke troverdig. Han spiller på følelser og gjør karakterene svært menneskelige. Som nevnt har denne boka en viss treghet i seg. I hvert fall de 60 første sidene, men det er vel verdt å komme seg gjennom det. Boka går ikke fortere, men historien blir mer interessant og engasjerende. Det blir mer mystikk.

En stillferdig bok av Koontz
Dette er på en måte ingen spenningsbok som Koontz vanligvis er kjent for. Bøkene hans er ofte lavmælte, men The Other Emily er mer lavmælt enn de andre bøkene hans. En god psykologisk thriller med et snev av mystikk for tålmodige lesere. Kanskje med noe overnaturlige greier. Hvem vet? Har ikke tenkt å avsløre det.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det var etter å ha hørt om boken til Schewe og Oakley her Ekko på NRK 23.10.2020 som gjorde at jeg kjøpte den. Fra innledningen:

«Bruker du mye tid på å lære uten at du oppnår de resultatene du ønsker? Utsetter du til stadighet det du skal gjøre? Sliter du med dårlig konsentrasjon og synes det er vanskelig å huske det du har lest? Denne boka er for deg.»

Boka på 162 sider er lettlest og oversiktlig. Perfekt for travle studenter. Men også for andre som har behov for å lære seg teknikker for å jobbe mer effektivt. Innholdet er fordelt på 10 kapitler og avsluttes med kildehenvisninger. Her er mange tips å ta med seg.

Godt sagt! (2) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

NorahKirsten LundrubbelTonje-Elisabeth StørkersenAkima MontgomeryKikkan HaugenChristofferritaolineTore OlsenPer LundOleEster STove Obrestad WøienAurora WeberBjørg L.Hilde Merete GjessingRisRosOgKlagingLinda NyrudSigrid Blytt TøsdalMona AarebrotToveTanteMamieAnniken RøilEllen E. MartolBård StøreEivind  VaksvikReadninggirl30Ingunn SHegeRonnyJohn LarsenMarteAnne ÅmoEli HagelundBente L.GunillaTatiana WesserlingLeseberta_23Fride LindsethMads Leonard Holvik