Bokelskere.no

Det er ikke så ofte jeg leser fagbøker fra perm til perm, men denne var så nydelig og sjarmerende at jeg ikke klarte å legge den ned igjen da jeg først hadde tatt den opp! Plukket opp noen nye tips og koste meg godt med trivelige tekster, flotte biler og et ytterst sjarmerende ektepar! Blir klart en sekser fra meg!

Dette ble for sært for meg. Avbrøt og gir den terningkast 2.

De siste bøkene om Helen Grace, av M. J. Arlidge, har vært litt gjentagende synes jeg så jeg var i utgangspunktet litt skeptisk da jeg tok opp denne. Det viste seg fort å være fullstendig grunnløst!

Denne gangen er det ikke Helen Grace som står i sentrum (heldigvis), men hun er selvfølgelig den samme, drivende dyktige politietterforskeren som tidligere. Man finner et ille tilredt lik opphengt i et tre midt inne i skogen i New Forest, offeret bærer preg av å ha vært jaget før han ble skutt med armbrøst, hengt opp etter beina og latt henge for å blø i hjel og lide så mye som mulig. Han hadde vært på camping med kjæresten sin, men våknet midt på natten, langt ute i skogen uten å ane hvordan han hadde kommet seg dit.

Kort tid etter skjer det samme igjen, med en kvinne denne gangen. Er det noen fellesnevner for disse to? Hva er den i så fall? Og hvem er det som leker katt og mus med politiet langt inne i skogen?

Jeg klarte nesten ikke å legge fra meg denne - jeg tror jeg har levd dypt inne i New Forest det siste døgnet!

Ninni Schulmanns 6. krimroman om journalisten Magdalens Hansson og Christer Berglund og Petra Wilander fra politiet. Det skal settes opp et teaterstykke i den lille bygda i sommer, om en legendarisk klokkemaker som levde i egnen for lenge siden. En av disse klokkene står i huset der Petra og sønnen Hannes bor og det virker som om den kan spå død...

Magdalena er dypt deperimert og det gjennomsyrer hele boka, det er en ting det er viktig å snakke og skrive om, men om en kriminalroman er den rette arenaen er jeg usikker på. Det gjorde boka så tung til tider at jeg vurderte å legge den fra meg, var usikker på om jeg skulle orke å lese den ferdig, men siden Schulmann tross alt skriver veldig godt og plottet var spennende så la jeg den ikke fra meg. Mulig at hun dermed har oppnådd det hun ville, men for meg ble den i tyngste laget av den grunn og får en firer på terningen.

Underholdende, lærerik og spennende

Jo naturligvis. Men hvem er egentlig de onde i denne krigføringen? Salamanderne med deres i bunn og grunn rasjonelle forklaringer til det de setter i gang? Eller menneskene med sine våpen og tankegang grunnlagt på profitt.
En litt interessant parallell til nettopp en krig i våre dager er at salamanderne har heller ingen stat.

I det hele tatt, på hvilken side i krigen er egentlig forfatteren? Jeg kan ikke se at han er utelukkende på parti med verken menneskene eller salamandrene.

Godt å høre at du også likte den. Syntes ikke den var spesielt original, men likte karakterene, man fikk faktisk connection med dem, og den var heller ikke full av overdrivelser. Vil gjerne ha mer krim og thrillere i samme stil som denne, mer nøktern. =)

I denne boka er det ikke snakk om etterforskning av en forbrytelse i vanlig forstand, ikke noe egentlig mord som er blitt begått. Likevel er det hårreisende, morbide hendelser som beskrives her.

Handlingen er lagt til Arnhill, en høyst usjarmerende by i Nottinghamshire. Hit kommer en mann, Joe Thorne, kjørende. Han skal overta en lærerstilling ved stedets ungdomsskole. Joe er selv vokst opp i Arnhill. Han har senere hatet stedet. Likevel er han nå på vei tilbake. Hvorfor? Lurer vi lesere. Snart oppdager vi at Joe slett ikke har bare rent mel i posen. Bl.a. er papirene han har lagt fram for å få stillingen, slett ikke ekte. Joe har lenge vært henfallen til til spill og har opparbeidet seg en skyhøy gjeld. Nå vil han kreve igjen penger over noe som skjedde med lillesøsteren hans engang langt tilbake i barndommen. Søsteren forsvant sporløst, og da hun etter noen dager kom tilbake igjen, var hun totalt forandret. Så forandret av vesen at familien ikke visste sin arme råd. Konsekvensen ble til slutt fatal.

Tidligere hadde det vært stor gruvedrift i fjellet over Arnhill. Fremdeles fantes det hemmelige underjordiske ganger i fjellet, noe som tiltrakk ungene. En bortgjemt underjordisk grotte må tidligere vært brukt som gravplass for barn. Hva skjer når dagens unger kommer over dette og får se kranier festet til fjellveggen? Hvordan står det da til med pietetsfølelsen? Når disse skjelettdelene kommer løs, velter det fram tusenvis av skremmende, svarte insekter som går til angrep på ungene de nede.

En familie har i generasjoner hatt viktige posisjoner i byen, stillinger de har oppnådd ikke bare gjennom dyktighet, men også gjennom grådighet og usselhet. Noe av det første Joe gjør som lærer er å irettesette sønnen i denne familien da han og kameratene mobber grovt en medelev. Joe hadde i sin tid sterke kontroverser med Hurst, guttens far. Nå blusser dette fiendskapet opp igjen. Ettersom kreditorene kommer med sine krav til Joe, forsterkes også planen hans om at Hurst skal få betale for det han engang gjorde. Men Hurst har et mottrekk......

Boka har mange morbide scener, som da politiet tar seg inn i et hus og der finner en død mor og hennes sønn badet i blod. Ellers er noen episoder framstilt på en så bråkjekk måte at det langt overgår enhver sannsynlighet. Som leser har jeg da mest lyst til å slenge boka i veggen....

The Humans er en fornøyelig roman. Som flere av Haigs bøker krysser den litt mellom sjangere. The midnight Library var både en roman og en fantasy, mens denne har elementer vi ville kalle sci-fi. En roman som krysser sjangere på denne måten kan vi også kalle magisk realisme. Tenk på Haruki Murakami. Han har elementer i romanene sine som ikke tilhører vår verden. Det samme med Haig.

Jeg anbefaler The Humans som en fornøyelig roman. Den er litt humoristisk, litt romantisk, litt sci-fi og litt filosoferende. Men det funker.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg likte denne boka. Nå hørte jeg den som lydbok og opplevde det som fin bakgrunn mens jeg puslet med andre ting, som f.eks. sokkestrikking.
Mye av innholdet var rent narrativt med personer som gikk igjen, og som da vi møtte dem, puslet med sine nære gjøremål. Andre del av boka skilte seg litt ut. Her e perspektivet annerledes. Samfunnets mange forgreninger blir trukket inn. Salamanderne gjør seg gjeldende på ulike plan, i økonomien både som produsenter og konsumenter, i vitenskapen (da særlig i naturvitenskapen) og etter hvert som krigsherrer. Derimot er det lite av kulturell virksomhet i deres verden. De dyrker verken musikk eller litteratur. Kan dette oppfattes fra forfatterens side som en kritikk av det å utelukkende sette de "harde" vitenskapene i høysetet? Og hva med statsvitenskapen og politikkens verden? Vi hører at "Chief Salamander" ikke er en salamander, men et menneske. Hva kan forfatteren ha ment med det?

I tilfelle diskusjonar med koronaskeptikarar og vaksinemotstandarar kan ein finna mange saklege og nyttige argument i boka Epidemier (med undertittel en natur- og kulturhistorie). Boka kom ut i 2002 og er på ein måte "utgått på dato", men på den andre sida har ho fått ny aktualitet i samband med den pågåande pandemien. Det var nok også grunnen til at forlaget ga ut boka på nytt i 2020.

Forfattaren Jan Brøgger (1936-2006) var psykolog og sosialantropolog og gjer i boka greie for kva epidemiar og pandemiar har hatt å sei for utforming og utvikling av samfunnet. Han viser også til at folk gjennom tidene alltid har jakta på alternative løysingar og syndebukkar i slike høve. Konspirasjonsteoriar er nemleg ikkje av ny dato: I den mørke mellomalderen vart gjerne sjukdom og pest forklart med syndig livsstil og hekseri, og elles har jo jødane fått skulda for det meste..

I dag ser me at konspirasjonsteoretikarar meiner at Covid 19-viruset ikkje finst og at koronaen er ein del av "ein større plan" og at det liksom skal vera "ein skjult agenda" bak pandemien. Enkelte av desse skrullingane hevdar at koronavaksina ikkje er ei vaksine, men ei giftsprøyte. Sprøyta/vaksinen inneheld aborterte foster og microchip'ar og gudane veit kva andre skrudde teoriar som er lanserte. Og slik held dei på i sine eigne ekkokammer, med andre liknande misvisande og feilaktige opplysningar.

Men eg tenkjer: Takk og lov for at det finst vaksinar! At me er blitt kvitt fryktelege sjukdommar som kopper, kolera, poliomyelitt og tuberkulose skuldast sjølvsagt at dyktige forskarar og vitenskapsmenn- og kvinner har utvikla vaksinar - og at folk flest no er vaksinerte mot desse sjukdommane.

Når det er sagt: Eg skjønnar at folk stiller spørsmål om bivirkningar og er litt usikker på om ei vaksine er trygg. Ein er ikkje konspirasjonsteoretikar om ein er skeptisk. Men då må ein søka opp vitenskapeleg faktainformasjon og ikkje støtta seg på lugubre Facebook-grupper, liksomdoktorar og "Youtube-universitetet".

Filmregissøren Richard, står på en tom togstasjon i Skottland. Nylig mistet han sin gode venninne Patricia/Paddy, og nå er hun borte for godt - kremert. Flere år tidligere hjalp hun ham da kona hans tok med datteren, Elisabeth, og flyttet fra ham. Han har ikke hatt kontakt med datteren siden. Nå har han ingenting igjen å leve for, så planen er å kaste seg foran toget. Grunnet en ulykke et annet sted, lar toget vente på seg.

Brittany/Brit bor i London, og jobber i en interneringsleir for migranter. De ansatte kaller dem bare intere. Ikke behandles de nevneverdig bra heller. En dag skjer et mirakel i leiren. En jente i skoleuniform kommer seg helt inn til ledelsen. Hun blir ikke stoppet i sikkerhetskontroller, eller av stengte dører. Budskapet hennes er at alle toalettene må vaskes skikkelig. Før noen vet ordet av det, kommer et firma med all slags utstyr, og rengjør alt på en profesjonell måte. De fleste tror ikke det de ser, og de som ikke har sett jenta, tror det hele er oppspinn.
På vei til jobb møter Brit den samme jenta, som absolutt vil til Skottland. Hun vil ha med Brit, men hun må jo jobbe. På impuls hiver hun seg rundt, og følger likevel jenta på vei nordover.

Dette er tredje bok i årstidskvartetten som belyser utenforskap og umenneskelighet, men det finnes også håp i teksten.

Godt språk, lettlest, og medrivende som de første bøkene i serien, selv om den ikke når helt opp i forhold til dem.

skriv lenkebeskrivelse her

Jeg leser novellesamlingen “Elefanten som forsvant” av Haruki Murakami. Er godt over halvveis. Han er en av mine favorittforfattere og jeg kjenner han godt igjen i disse novellene.
Er ca halvveis i “City of Bones”, første bok i fantasy-serien Shadowhunters av Cassandra Clare. Serien er nok skrevet for ungdom/unge voksne, men som Harry Potter er dette en serie som også voksne kan ha glede av. Jeg liker den i alle fall godt! Denne leser jeg på engelsk.
Som e-bok leser jeg «Så den store fuglen ikke tar deg» av Kawakami. Leser den sammen med dystopisk lesesirkel her inne. Denne regner jeg med å bli ferdig med nå i hælja. Forfatteren skriver godt, men jeg føler likevel ikke at historien engasjerer meg så veldig. Har dog lest to andre bøker av samme forfatter tidligere i år som jeg syntes var helt topp! God hælj!

Jeg kjøpte en bok av en bruktbokselger, og det var plass i postpakka til en bok til, og da valgte jeg romanen til Nevil Shute fordi navnet En by som Alice var kjent. Det angrer jeg ikke på. Selv om romanen bærer preg at den ble utgitt i 1950, likte jeg romanen. Til kun å være på 275 sider er romanen handlingsmettet og jeg ble revet med. Handlingen starter i London etter 2. verdenskrig, tilbakeblikk på brutale opplevelser under krigen i Malaysia og deretter til Australia etter krigen, et kontinent jeg vet veldig lite om. Jeg er derfor ikke like skeptisk til romanen som vedkommende som presenterer den her:

Tiden er løpt fra den tidligere bestselgerforfatter Nevil Shute. Norske forlag jakter på glemte perler à la John Williams Stoner. Nevil Shutes nesten 70 år gamle roman har kun historisk interesse.

Nettopp fordi romanen har historisk interesse synes jeg det er verdt å lese den. Særlig fordi handlingen tar utgangspunkt i en sann og dramatisk del av historien som det er viktig å kjenne til. Krig er bare elendighet uansett når og hvor den foregår. Det trenger vi å bli påminnet om gang på gang.

Romanen er filmatisert i 1956 og det ble laget en TV serie av romanen i 1981. Filmen fra 1956 finner man her på You Tube. Skulle gjerne ha sett TV serien som bilder over er hentet fra.

Eksemplarer jeg har lest var månedens bok i den norske Bokklubben juli 1972, og oversetteren er Anders Hagerup, ektefellen til Inger Hagerup. Romanen presenteres slik:

«I En by Som Alice tar Nevil Shute for første og eneste gang sitt utgangspunkt i en dramatisk historie som virkelig har skjedd. Forfatteren sier selv at han ikke kunne motstå appellen i hendelsen, og at han på dette vis ønsket å hylle den tapreste kvinne han har møtt.
Etter erobringen av Malakka i 1941 innvaderte japanerne Sumatra. En gruppe på 80 hollandske kvinner og barn ble tatt til fange. I to år vandret de på landeveien fordi ingen visste hva som skulle gjøres med dem. På slutten levde bare tredve.
I gruppens sentrum sto den engelske kvinnen Jean Paget. Nevil Shute lar henne møte en australsk krigsfange, Joe Harman, og en nattlig samtale mellom disse to er et av bokens høydepunkter. Kvegoppdretteren fra Australias ødemark forteller om byen Alice — et samfunn hvor alt ser ut til å lykkes, Alice er drømmen, paradiset . . .
Krigen slutter. Jean Paget blir fri, reiser tilbake til England og lever et alminnelig liv. Men hun vender tilbake — hun drar på en pilegrimsreise til Malakka og til Australia for å lete etter Joe. Egentlig skjedde denne historien i Sumatra, men Nevil Shute har lagt handlingen til Malakka, fordi han kjente forholdene der bedre.»

Denne markedsføres som veldig morsom, men jeg vet ikke helt. Nå er jeg nok ikke i målgruppa, men jeg synes ikke den når helt opp for meg.

Duras var en interessant kvinne å bli kjent med, likte boken godt

BOKOMTALE: Den savnede søsteren av Lucinda Riley. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Endelig er den her! Vi skal få vite mer om den syvende søsteren i serien. Det dukker opp litt info, og CeCe reiser til en vingård på New Zealand hvor den syvende søsteren muligens er sporet til. De treffer en ung jente som ikke kan hjelpe dem, men kanskje moren, Mary kan? Moren er imidlertid ute på en lang reise. CeCe reiser videre i sporene, men Mary blir alltid borte rett før CeCe rekker fram.

Denne boka har jeg sett fram til i ett år :) Endelig en dag lå den i postkassa mi. Da var det bare å legge vekk andre bøker, og begynne på denne. Jeg liker denne serien, og selv om jeg ikke synes at denne er den beste i serien, er det likevel en god bok.

Les hele omtalen her