Dette er en utrolig spennende sci-fi aktig bok om en kvinne som lever den samme dagen om og om igjen. Fanget i dette rommet, denne beholderen, denne time-loopen skal hun gjennom syv bøker prøve å finne veien tilbake gjennom en sprekk i tiden slik at tiden atter en gang kan gå fremover igjen.
Boken anbefales inderlig!
Les gjerne omtalen min her.
Cornelius er snart 18, går på vgs og alt er kult. En lørdag er han på fest og plutselig blir han kvalm og hele kroppen rister og han skjønner ikke hva som skjer. Men like fort er alt som vanlig igjen. Dette skjer igjen og igjen og Cornelius skjønner ganske fort at dette må være angst.
Sårt, åpent og fint om hvordan det kan være å være ung og oppleve at det skjer ting man ikke har kontroll over. En viktig bok synes jeg.
Andre bok om den tidligere spesialsoldaten Even Stubberud. Jeg syntes den første, "Himmelen skal gråte blod" var i overkant blodig og actionfylt og var da usikker på om jeg kom til å lese en ev. neste bok. Denne er ikke noe mindre blodig og actionfylt, men leste den gjorde jeg og jeg likte den godt! Han skriver så godt at man nesten ser for seg elefantene, de grasiøse giraffene og de majestetiske løvene eller man klamrer seg fast bakpå en motorsykkel gjennom slummen i Nairobi!
Og det er heldigvis åpning for mer - give it to me, Sigbjørn Mostue, give it to me!
Bokens hovedperson er Christopher Tietjens. Han er en rettskaffen mann med høye krav, spesielt til seg selv. Sylvia, hans vakre kone, forlot ham for en annen, men ber nå om å få komme tilbake til ham. Tietjens’ beste venn fraråder dette på det sterkeste, men Tietjens føler et visst ansvar for sin kone. De har tross alt en sønn sammen, selv om han teknisk sett ikke er faren…
Skuddene i Sarajevo er et faktum, og Tietjens er, som en av få, overbevist om at en storkrig er på trappene.
Så møter han Valentine Wannop, og alt endres.
Boken er delt i fire, og ble skrevet over flere år.
Ford skriver godt, men det er ikke lett tilgjengelig litteratur. Det hoppes fram i tid, og så plutselig tilbake, så det kreves konsentrasjon.
Jeg så miniserien først, og det hjelper veldig. Anbefaler den på sterkeste!
Dette er min julibok i Elidas 1001 lesesirkel, der valgfri bok på 500+ sider er temaet.
Paradisbyen av Zoë Beck er en futuristisk thriller/thriller med science fiction elementer fra Tyskland. Har lest noen bøker av tyske forfattere før, men ikke mange.
Mørke forandringer
Beck har bygget en verden som kan minne mye om vår verden som nettopp har vært gjennom en pandemi, og store forandringer har skjedd. De fleste har samlet seg i en storby, og de som er noe annerledes bor utenfor i et samfunn for seg selv.
Hovedkarakter Liina er ute på oppdrag siden en kvinne er angrepet av sjakaler og hun kommer i snakk med lege. Denne legen virker ikke helt ærlig med ting hun vet. Siden dette er på en måte en futuristisk thriller, er Liinas tid litt lenger frem i tiden enn vår tid. Folk har en slags helseapp innebygd i seg ved hjelp av en chip eller noe, slik som dyr har. Den er til hjelp for å måle helsetilstanden til hver enkelt.
Uengasjerende thriller til tross for interessant tema
Denne thrilleren er relativt en kort bok på bare 269 sider, men likevel føltes den lengre, da det hele ble noe tungtrødd. Handlingen var for rotete og uengasjerende og karakterene ble for blasse. Jeg klarte ikke å engasjere meg gjennom hele handlingen og falt ofte ut. Ikke på grunn av at det var uforståelig eller avansert, men det var jeg som ikke klarte å leve meg inn i handlingen, og da blir lesingen et slit. Klarte ikke helt å bry meg om denne Liina, heller.
Sier ikke at boka var dårlig eller bortkastet, for det var deler med den jeg likte, men syntes det tok for lang tid før ting skjedde, og Liinas barndom og hennes forhold til denne mystiske mannen var kanskje delene jeg interesserte meg minst å lese om. Jeg ville ha mer av thrillerfaktoren. Det hele ble for dødt for min smak.
Som sagt, ikke en thriller for meg da jeg foretrekker thrillere om nåtiden og fortiden med mørkere elementer fremfor de futuristiske. Det var vel ikke helt min greie. Håper jeg slipper å gå med en helseapp i meg i fremtiden ...
Fra min blogg: I Bokhylla
En fengende og vakker historie fra krigens dager. Den holdt til terningkast seks.
BOKOMTALE: Mitt livs største kjærlighet av Rosie Walsh. Leseeksemplar fra Gyldendal
Emma og Leo er lykkelig gift, og har datteren Ruby. De har ingen hemmeligheter for hverandre. Eller har de det? Leo tror iallefall at han vet alt om Emma, helt til han finner noen gjemte dokumenter. Emma er ikke den hun gir seg ut for, og hun heter ikke engang Emma...
Historien oser av romantikk og spenning. Det er nok ikke boka for dem som foretrekker høykulturelle bøker, men for oss som liker å kose oss med bøker med høy underholdningsverdi, så er dette en lettlest og hyggelig bok.
For to år siden leste jeg Der hun lå av samme forfatter, og likte den ikke noe særlig. Tidligere har jeg lært at enkelte ganger lønner det seg å gi forfattere en ny sjanse. Hvordan gikk det denne gangen?
Det var slett ikke bortkastet. I gode og onde dager hadde rett og slett et bedre plot og bedre karakterbeskrivelser. De første åtti sidene var ganske seige og tunge å komme seg gjennom, på grunn av lite innhold og lite fremgang, men heldigvis snudde det seg temmelig fort.
Et spøkelse fra fortiden dukker opp
Lizzie Kitsakis er for tiden underbetalt forsvarsadvokat, og hun får en overraskende telefon. Telefonen er fra en "gammel" studentkamerat. Han er innsatt på Rikers som er et tøft fengsel å være i. Hans kone ble funnet død ved trappa med en golfkølle i nærheten. Han ble ikke opprinnelig arrestert som mistenkt for drapet, men på grunn av vold mot politimann på åstedet. Men de fleste ser på ham som mistenkt, og han er desperat etter å bevise at han er uskyldig, og komme seg ut av fengselet så fort som mulig. Han og kona har en ung sønn sammen som er på sommerleir.
Ikke nok med det. I det fasjonable strøket Park Slope i Brooklyn hvor Zach bor, klienten til Lizzie, går det rykter om at foreldre til skolebarn i strøket, noen få ganger arrangerer hemmelige swingersfester. Samtidig føler flere seg utpresset digitalt av en anonym kilde. Hvor mye skjuler denne voksne omgangskretsen, og har Lizzie selv noen hemmeligheter som ikke tåler dagens lys?
McCreight skrivestil kan oppleves som noe tung, i hvert fall i begynnelsen. De første åtti sidene var en liten tålmodighetstest å komme seg gjennom. Men ikke alle begynnelser kan være like fengende. Når man først kom seg over kneika, gikk det lettere. Det ble bedre flyt i språket, man fikk bedre oversikt over de mange karakterene og det ble mer som skjedde.
Noen ganger trenger man festlig krim
I likhet med John Grisham har også McCreight vært tidligere advokat og det vises i handlingen. Likte ekstra godt disse vitneforklaringene og konfidensielt skriv som ble skrevet som et ordentlig dokument på profesjonell måte, og kunne ha tenkt meg flere av dem. Likte også at handlingen hoppet frem og tibake i tid, før og etter denne swingersfesten.
Lizzie er kanskje ikke den skarpeste advokaten jeg har lest om, men det kan tilgis, men hun og klienten Zach utfyller hverandre på en utspekulert og vittig måte. Jeg likte ikke noen av dem av en eller annen grunn, men det gjorde det hele enda mer spennende. Likte også at handlingen ofte skiftet mange perspektiver, også Amanda mens hun var i live.
Dette er ingen unik psykologisk krim, men heller underholdende, festlig og fargerik krim. Det tar noe tid før det blir noe action, men det er vel verdt ventetiden. Så jeg er glad for at jeg ga McCreight en sjanse til. Dette var artig lesing.
Filmatiseres av Nicole Kidmans Blossom Films.
Fra min blogg: I Bokhylla
Hanne Midtsund som svar til Ajiniakra :
14:50, 20. juli 2022 Diskusjon: Dystopisk lesesirkel på Bokelskere.no
Har boka og har lest den, men det er så lenge sia at jeg gjerne er med på det! Kan man si nei til Murakami? Ikke jeg.. 😉
Beathe Solberg som svar til Laila :
22:28, 19. juli 2022* Diskusjon: Om bøker, når man legger inn nye bøker.
Jeg har lagt til en del bøker men har ikke funnet en rubrikk hvor beskrivelse går an å legge til. Undrer meg på om dette er noe bare admin kan gjøre. Men om ikke, så vil jeg gjerne lære hvordan man eventuelt gjør det for det er kjekt å ha med beskrivelse av bøkene. Takk at du tar opp dette.
BOKOMTALE: Grønnøyd Monster av Myriam H. Bjerkli. Leseeksemplar fra forfatteren
I denne psykologiske thrilleren møter vi igjen Vibeke Olden fra Sandefjord. Hun er nygift med Christian, og det tar ikke lang tid før hun avslører hans mørke sjalusi. Christian har lenge hatt elskerinnen, Reddie. Forholdet er, fra hans side lagt på is. Reddie, derimot er ikke klar for at forholdet skal avsluttes. Selvfølgelig skjer det noen drap, og vi møter igjen politimannen Håkon Haakonsen, som har en dement mor.
God historie med et språk som flyter godt og lett.
En vakker kjærlighetshistorie, en herlig romantisk komedie-ikke for søt!
Dette er stikkord som kan brukes om Eikehaugs nyeste roman som handler om kjærligheten mellom Vetle og Tord,men også om hvordan man skal finne veien til å leve livet sitt slik det var ment. Dette er ingen ungdomsroman men skildrer forhold mellom middeladrende menn.
Les gjerne omtalen min her.
Hanne Midtsund som svar til Ellen E. Martol :
14:12, 19. juli 2022 Diskusjon: Leshelgen 15- 17 juli 2022
Nydelig bok!
Jeg har minst lest like mange bøker om Sigrid Undset som bøker hun har skrevet. Tidligere har jeg blant annet kjøpt og lest biografiene til Tordis Ørjasæter og Sigrun Slapgard om Undset.
Biografien jeg nå har lest, Gidske Andersons Sigrid Undset et liv, ble utgitt i 1989 før biografiene til Ørjasæter og Slapgard. Det er en bok som har stått ulest i bokhylla siden jeg kjøpte den på et loppemarked. Jeg har tenkt å lese bøkene om Kristin Lavransdatter om igjen. Inspirert av boken til Vigdis Hjorth & Line Normann Hjorth Kristin må vekk – om Kristin Lavransdatter som ung. Da passet det å lese den uleste biografien som Gidske Anderson har skrevet for å få repetert livshistorien til Sigrid Undset. For den slutter ikke å fascinere meg.
I forordet skriver Gidske Anderson blant annet dette:
«Når jeg etter 1982 leste «Olav Audunssøn» om igjen, kom jeg til å få en helt annen oppfatning. Nå foretrekker jeg kanskje den av alle Undsets bøker. Det har vel noe med alder å gjøre. Men da ble spørsmålet enda mer påtrengende: Hvem var hun egentlig? Så påtrengende at jeg begynte å lete.
Denne boken er da skrevet akkurat slik. Jeg ville forsøke å forstå litt av hvem hun var. Det har ført meg langt tilbake, til et Norge i forrige århundre, til hennes far og mor, til det Kristiania de kom til, og det Kristiania Sigrid Undset vokste opp i. Slik har hun vokst frem for meg som «et norsk menneske». Et usedvanlig menneske, uten tvil. Men til de grader rotfestet i min egen kultur, og samtidig rotfestet i en videre europeisk kultur.
Jeg har gått fra oppdagelse til oppdagelse. Jeg er ikke forsker og ikke litteraturkritiker, og jeg har naturligvis ikke «oppdaget» noe nytt. Det er allikevel mitt håp at vanlige lesere som like lite som meg selv nærmer seg litteraturen og en dikters verden fra et forskerstandpunkt eller et kritikerståsted, - vil kunne ha glede av å følge meg på en ferd gjennom hundre år av Norges liv, slik det kan fremstå gjennom noen få usedvanlige mennesker.»
Hanne Midtsund som svar til Readninggirl30 :
20:03, 17. juli 2022 Diskusjon: Leshelgen 15- 17 juli 2022
Leste den akkurat ferdig! Lettlest krim som har et godt og bredt persongalleri. Feelgood og krim i samme bok. Anbefales ja ☺️ De andre to er jeg ikke kommet lenger med enn nevnt, jeg får ikke til å lese tre hele bøker på ei hælj. Men har lest i alle og mest i Riley sin bok.
Sist sett
