Dette er kanskje en noe ukjent bok, for har ikke sett noen lese den, men kan jo hende at noen har lest den likevel. Det er ikke alle som oppdaterer bøker man leser online.
Det er en debutkrim som ble utgitt i fjor, og beklageligvis har jeg lest bedre debutbøker. Har lest mange gode debutbøker de siste årene, men også noen mindre bra. Det som er spennende med debutbøker er at man vet aldri hva man får.
Homofobi og frykt
Handlingen foregår stort sett i Kristiansand, og året er 1996. Homofobi er en stor sak, og folk er livredde for å være seg selv. Man visste også veldig lite om hiv på den tiden. I boka blir man kjent med Katrine Kaspersen. Hun er frilansjournalist, men siden det er et hardt yrke, jobber hun også i en barnehage, og hun har nylig gitt ut en bok. Hun har broren Joar som hun er god venn. Han er pastor og hun er en av de få som vet at han er homofil. Foreldrene deres vet det ikke da de er svært gammeldagse og strikte. Katrines liv blir noe kaotisk da hun blir sammen med ekskjæresten til bestevenninna. Hun blir sammen med Stein Fjell som har en bror som ikke vet å sette grenser, og en kamerat som stadig er med på ting. Mens Stein er borte, blir Katrine utsatt for noe. Hennes forhold til Stein er kort og hektisk. Stein roter seg i noe sammen med broren og kameraten hans. Det gjør til at han legger ut på flukt utenfor landets grenser, for å komme seg så langt vekk fra politiet som mulig, men er det verdt strevet?
Blodskam hadde et godt utgangspunkt, spennende karakterer og interessante temaer, men dessverre blir handlingen noe blass og røverhistorieaktig. Det blir ikke helt troverdig i lengden, noe som er synd da det var det i begynnelsen. Begynnelsen er veldig realistisk, tung og engasjerende, karakterene er troverdige og består av flere lag, og temaene var interessante og engasjerende å lese om. Men dessverre drukner det litt i en handling som utviklet seg i en retning som jeg ikke ble like begeistret for.
Bedre som roman enn krim
Boka burde også ha vært strammet opp mer. I begynnelsen virket det nesten ikke som om man leste en krimroman, men heller en vanlig roman, da politifolk ikke dukket opp før langt etter hundre sider. Da ble det nesten som å lese en helt annen bok. Boka var spennende og fengende inntil politifolka dukket opp og ødela balansen i handlingen på en måte. Så Blodskam kunne ha godt egnet seg bedre som en roman.
Noe som er noe overraskende å påstå, da jeg foretrekker krimromaner fremfor "vanlige" romaner, men denne boka hadde så mange mørke og tunge temaer, at den godt ha fungert som roman, og ville ha vært like fengslende hele veien. Dessverre ble det ikke det denne gang. Det ble noe rotete og uengasjerende etter de første 150 sidene, og følte at spenningen kom aldri helt på plass igjen.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Forlagshuset Publica, mot en ærlig anmeldelse)
Fint, vart og rått om å oppdage sin egen seksualitet som homofil. Felix har flyttet fra Stavanger til Oslo på grunn av noe som skjedde i Stavanger, vi får ikke vite hva det var, men kan muligens lese noe mellom linjene.
I Oslo begynner han på vgs og her treffer han Max og Philip. Og Nicolai. Vakkert skrevet med korte kapitler, men driv og handling. Anbefales for ungdomstrinnet og vgs.
Nina og Kitty er lesbiske og har bestemt seg for å få barn, Kitty skal være først ute siden hun er eldst og hun tenker at dette skal jo gå kjapt og greit!
Så enkelt er det ikke og vi får bli med på en reise fra håp til skuffelser, fra skuffelser til håp. Kitty har mange betraktninger rundt dette med frivillig og ufrivillig barnløshet og ulike måter å bli kunstig befruktet på. En fin, lettlest bok med fine funderinger og man kan både snufse litt og le litt underveis.
En samling av korte, fantastiske historier.
En gutt som snakker med dyr.
En begravd skatt.
En mystisk haiker.
En mann som ser uten øyne.
Et lite innblikk i forfatterens eget liv.
Det er ikke annet å si: les den!
Helt grei historie, men slutten ble litt for søkt.
Nytt bekjentskap innen krim og jeg vil ha mer! Synes den var litt treg i starten, men sånn er det gjerne når jeg nettopp har avsluttet en annen krim! Tok seg kjapt opp og jeg hadde ikke mange pauser på denne. Første bind i Bottevikenserien visstnok - herlig!
Det er ikke ofte jeg leser bøker fra virkeligheten, men det hender seg. Jeg er ikke fra Buskerud området, og hadde ingen kjennskap til Dr. Gisleson fra før av, så det ble noe tung lesing denne gang.
Noen ganger må man lese bøker fra virkeligheten
Jeg ville lese boka fordi noen ganger har jeg lyst til å lese bøker fra virkeligheten og samtidig få med meg litt historie. Dr. Gisleson og hans pasienter virket noe spesiell, og dermed ble jeg nysjgerrig på innholdet, til tross for at jeg ikke er spesielt interessert i legeyrket. Men Gislesons personlighet virket noe dystert og spesielt til lege å være, og dermed måtte jeg bare lese den.
Jón Gisleson var opprinnelig fra Island og levde fra 1750 til 1804. Som mange andre, studerte han i København og havnet i Drammen. Han tok over for en annen fylkeslege som valgte å være med i en sekt. Jón Gisleson ville nok ikke ha overlevd lenge som lege i dag. Han var en slags psykopat som manipulerte seg frem i systemet, var arrogant og som ofte havnet i konflikter. Han var heller ikke den dyktigste i sitt fagfelt. Privat var han heller ikke noe bedre. Han giftet seg med en jente som var mye yngre enn ham, som kom fra en velstående familie, og hun hadde noen psykiske utfordringer. Han behandlet henne svært dårlig.
Boka er ikke kun om Gisleson, men om mye annet også
Men i denne sakprosaen er det ikke bare om selveste Dr. Gisleson, men mye om sykdomshistorie og legeutdanning i tillegg. Jeg er ikke spesielt interessert i sykdom til vanlig, men det var interessant å lese om sykdomshistorie fra før tiden. Hvilke sykdommer som eksisterte da, men som ikke gjør det nå lenger, og hva folk trodde ville kurere diverse sykdommer før i tiden, var både komisk og mørkt lesestoff.
Boka er på ingen måte dårlig. Sørnes skriver godt og tar med mange sitater fra forskjellige kilder, som var interessant å få med seg, Men for min del ble det noe langtekkelig og ikke alle partiene var like spennende å lese om. Derfor ble det en smule tørt. Men alt i alt er jeg glad for å ha lest denne fordi det er viktig å få med seg noe sakprosa, også. Personlig likte jeg Bøddel av samme forfatter bedre, da temaet var mer fengslende.
Håper det ikke er leger som Gisleson i dag, men man vet jo aldri ...
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Forlagshuset Commentum, mot en ærlig anmeldelse)
Richard Hannay har bodd mesteparten av livet i Afrika, men han er britisk. Nå, i en alder av 37, er han tilbake i London, og kjeder seg nesten til døde. Han bestemmer seg for å reise tilbake til Afrika hvis det ikke skjer noe snart.
En nabo skal endre alt. Han er amerikansk, og ganske mystisk. Richard gir ham husly, da Scudder, som han heter, ikke kan gå opp til leiligheten grunnet et lik. Historien om dette liket og grunnen til at han frykter for livet sitt, er politisk motivert. Internasjonal politikk.
En kveld finner Richard Scudder drept i leiligheten sin. Richard er overbevist om at han kommer til å bli beskyldt for ugjerningen, og flykter nordover. I lommen på jakken finner han Scudders notisbok som morderen ikke fant, og han skjønner at det ikke er politiet han ble frykte.
På hans ville ferd i det skotske høylandet, må han prøve å hindre et attentat, finne løsningen på «De 39 trinn», samt renvaske seg selv.
Lettlest spenning fra tidlig 1900-tall, men absolutt leseverdig. Boka står på lista over «1001 bøker du må lese før du dør.»
Alfred Hitchcock fikk sitt gjennombrudd med filmatiseringen av denne, og den har blitt filmatisert i alt fem ganger. (Alle filmene har ulike løsninger på gåten, og samsvarer ikke med boken i så måte.) Denne høsten starter den sjette innspillingen, som skal bli en miniserie på Netflix.
Spennende og skremmende, mye tempo og godt skrevet. Trekker litt ned at Ylva ble i overkant superkvinne, det ble litt for mye av det gode i et parti i boka. Så en sterk femmer.
Jeg hadde store forventninger til denne boken siden jeg likte hennes andre bok så godt. Jeg vet at det ikke er rettferdig ovenfor hverken boken eller forfatteren å starte på en bok med høye forventninger. Men i dette tilfellet hadde det ingenting å si. "Eg blir her" overgikk alle mine forventninger. Det er lenge siden jeg var 16 år, men jeg føler at Ingebrigtsen har tatt ungdommer og deres følelser, tanker, usikkerhet og trygghet på kornet her. Det er flere kompliserte relasjoner her, men de blir beskrevet så ekte. I tillegg er denne boken skrevet på nydelig nynorsk, noe som passer boken veldig godt. Denne boken har flyttet inn i hjertet mitt, og jeg har lyst til å lese den igjen med en gang. 🥰
Eileen er straks 80 år, og ektemannen har forlatt henne for en danselærer. I den britiske landsbyen hun bor, er hun primus motor. Eileen er alt fra hundepasser til komitéleder, men hun savner en mann, og kandidatene i området er ikke akkurat noe å skrive hjem om.
Leena, Eileens barnebarn, bor i London. Hun er suksessfull, men etter søsterens død, sliter hun mer og mer. Det ender kaotisk og Leena blir beordret til å ta 2 måneders betalt ferie.
Bestemor og barnebarn bytter bosted for å få satt ting i perspektiv og for å få miljøforandring.
På hver sin måte endrer de sitt nye bomiljø, men hvordan takler de å gå tilbake til hverdagen når ferien er over?
En hjertevarm feelgood med forviklinger og komiske hendelser. En liten dose kjærlighet har også fått plass.
Friskt med en ny serie fra Viveca Sten! Godt med svensk krim som ikke kommer fra øst- eller vestkysten, men - av alle steder! - fra lille Åre like ved trøndelagsgrensa!
Jeg likte denne godt og hadde ikke mange pauser mens jeg leste denne. Håper hun skriver flere om Hanna Ahlander!
En liten perle dette!
En skikkelig ekkel historie uten dødpunkter. Det fungerer fint at historien fortelles via flere personer. Den første delen av minnet meg om noe jeg har lest tidligere, uten at jeg klarer å huske hvilken hvilken bok. Enkelte ganger irriterte det meg at jeg ikke skjønte forskjell på virkelighet og fiksjon. Men alt i alt svært spennede.