Jeg er så enig med deg. Ble faktisk misunnelig på henne og ønsket at jeg var 85 og like sprudlende :)
De har jeg fortsatt :) Sender deg en melding.
Mange ganger når vi dømmer noen, er det fordi vi er redde for å bli nettopp det vi fordømmer.
Fantastisk bok! Måtte fortelle alle vennene mine at DETTE er en bok du bare MÅ lese :))) Jeg opplever den som lettlest og humoristisk og ganske så vanskelige tema. Og forfatterens egne opplevelser gjør det til en fin bok for meg.
Jeg elsket den boken, og er nettopp begynt å lese oppfølgeren The book of love - håper den kommer på norsk :)
Det var forelskelse: å skape et fantasibildet av noen, uten å fortelle den andre hva fantasien gikk ut på.
Endelig fikk jeg fullført den :) Og boken er bra - når jeg bare klarte å bli fanget i den
Kjærlighetens veier er uranskalige. Sjelene søker mot hverandre av så mange årsaker som er skjult for det menneskelige øye. Vi vet bare det vi ser, og ser bare det vi tror. Innimellom det eksisterer en helt annen verden. En verden av karmiske bindinger som leder oss ut på de sorteste dyp, og inn i de mest innfløkte mønster av sorg og glede. Husk min kjære, at det finnes grader av alt, og at man skal følge kjærligheten dit den viser vei
Spennende teori om Atlantis. Interssant for meg som er fra Finnmark at et av de sterke kraftfeltene skulle være i Alta.
I etterordet forteller forfatteren hvordan hun kom på å skrive boken. Og at dette bygger på den kristne Jesus. Dermed forsto jeg litt mer. Jeg var litt skuffet gjennom boken, men forstå når jeg leste etterordet. Det er spennende med Jesus. Han har gitt opphav til mangt og meget.
Mange av tankene i boken synes jeg ble litt for voksne for barnet, men det var kanskje meningen det også.
Alt i alt en interessant bok.
Tunglest. Jeg er stor fan av Egeland. Har lest alt han har skrevet. Og de andre bøkene kunne jeg ikke legge fra meg. Denne sliter jeg med. Har ikke gitt opp. Begynte på den i midten av januar. Leser litt nå og da. Mister historiene av synet og bruker litt tid på å komme inn i det igjen. De holder meg ikke fanget, disse historiene. Kan godt legge boken bort for uker. Tar den fram fordi jeg VIL lese den :) I mellomtiden er det innmari mange andre bøker som fanger interessen.
Interessant teori om Jesu barndom.
Jeg skriver ikke så veldig mye i bøkene mine, men lager understrekninger. Av gode setninger, ting jeg vil huske, avsnitt som betyr mye... Det er mange grunner til å streke under. Med penn:)Før kunne jeg ikke lage kluss i bøkene mine. Ville de skulle se ut som nye. Men nå har jeg kommet fram til at det er MINE bøker og jeg liker at de ser lest ut :)
Kjærligheten stiller ikke spørsmål. Hvis vi begynner å tenke, begynner vi også å bi redde. Det er en uforklarlig angst. Derfor spør man ikke - man handler. Man er nødt til å ta sjanser
Historien endres når vi klarer å utnytte kjærlighetens energi på samme måte som vi utnytter energien i vinden, havet og atomet.
For øyeblikket lider jeg på grunn av kjærligheten.Det er kanskje ikke annet enn en nedstigning til helvete - det kan også vise seg å være en åpenbaring.
Kjærligheten er hevet over alt annet, og kjærligheten rommet ikke hat - bare feiltagelser.
Har allerede bestilt...tralalala! Det ble Livets Kruseduller av Øistein Kristiansen (barnas favoritt her i huset, bok om månen og litt småplukk til bursdagsgaver og julegaver).
OG, til meg selv: Marianne Behns krystallbok :D
Noe burde hende. Omsider. Eller: Det hender så mye at vi ikke legger merke til det, det meste som hender, hender til ingen nytte, mens vi stadig etterlyser hendelser i vårt liv. Til slutt kommer den kanskje, men ikke den vi hadde etterlyst, det er en ganske annerledes hendelse som kommer, plutselig. Som brottsjøen når den dreier seg og knuser den vesle båten. Som skredet når det river med seg folk og hus på havet. Etterpå blir ingenting som før, livet etter hendelsen blir et annet liv.
Til deg som ser sanden i timeglasset synke skriver jeg.
Det var noe du skulle gjort. Noe du drømte om, en gang. Ennå kan du nå det, om du gir avkall på noe annet. Du kan ikke være samtidig på begge sider av elva. Du må velge. Så lenge det finnes tid igjen, kan du ennå velge. Eller er den for langt borte nå? Broen du kunne gått over? Finner du den ikke igjen? Alle broene vi passerer, uten å prøve dem. Landskapet på den andre siden, som vi aldri får utforske. Var det der det kunne ha skjedd? Det som kunne forandret alt? Var det der vi ville sett sammenhengen, forstått det vi ennå ikke forstår?