Bokelskere.no

Over hele Middelhavet tok kristne og muslimer hverandre til fange. Skrifter av britiske fanger som klarte å returnere ga noen av de tidligste førstehåndsberetningene om livet blant muslimer som ble vist på engelsk, og formet dermed populære holdninger til muslimer. Beretninger om nordafrikansk fangenskap dukket opp regelmessig fra 1580-tallet til begynnelsen av det attende århundre, da sjangeren hadde blitt sentral i veksten av prosafiksjon. De særegne trekkene til fangenskapsfortellingen utviklet seg og muterte ujevnt, selv da britiske forhold til den islamske verden forskjøv seg og endret seg. Ved slutten av det syttende århundre, da den britiske imperialistiske fantasien ble stadig mer stimulert av garnisoner i Tanger og Bombay, skiftet fangenskapsfortellinger fra å advare om farene ved islam til å feire oppfinnsomheten og oppfinnsomheten til fangen som klarte å rømme. Fangene begynte også å gi etterretning om planer for fremtidig britisk okkupasjon og dominans.

I denne boken bruker Davis mange nye historiske kilder for å undersøke en av de minst forståtte formene for menneskelig trelldom i moderne tid – den systematiske slaveri av hvite, kristne europeere av muslimene på Nord-Afrikas Barbary-kyst. Langt fra det mindre fenomenet som mange har antatt det å være, viser det seg at hvitt slaveri i Maghreb, i Davis' beretning, har hatt enorme konsekvenser, og fanget så mange som en million ofre fra Frankrike og Italia til Spania, Holland, Storbritannia. , Amerika, og til og med Island i århundrene da det blomstret mellom 1500 og 1800. Enten det handler om metodene brukt av slavere, opplevelsen av slaveri eller dets ødeleggende innvirkning på slavene selv, demonstrerer Davis de mange ofte overraskende likhetene mellom dette «annet» slaveri og den mye bedre kjente menneskelige trelldom som ble led på samme tid av svarte afrikanere i Amerika.

Først publisert i London i 1816, The Narrative of Robert Adams er en beretning om eventyrene til Robert Adams, en afroamerikansk sjømann som overlever forlis, slaveri og brutale forsøk på å konvertere ham til islam, før han ble løst til den britiske konsulen. I London blir Adams oppdaget av Company of Merchants Trading som publiserer historien hans, der Adams legger inn en fantastisk beretning om en tur til Timbuctoo. Adams' historie er ledsaget av samtidige essays og notater som plasserer hans erfaring i sammenheng med europeisk utforskning av Afrika på den tiden, og veier hans troverdighet opp mot andre samtidige beretninger. Professor Adams' introduksjon undersøker Adams' troverdighet i lys av moderne kunnskap om Afrika og diskuterer betydningen av historien hans i forhold til det tidlige nittende århundres interesse for Timbuctoo, og til de litterære sjangrene til slavefortellingen og Barbary Captivity-fortellingen.

Holy War and Human Bondage: Tales of Christian-Muslim Slavery in the Early-Modern Mediterranean forteller en historie som er ukjent for de fleste moderne lesere – hvordan denne gjennomgripende slaveriet involverte, koblet sammen og delte dem på begge sider av Middelhavet. Verket utforsker hvordan menn og kvinner, kristne og muslimer, jøder og afrikanere sør for Sahara opplevde sin fangst og trelldom, mens de sammenligner det de gikk gjennom med hva svarte afrikanere opplevde i Amerika. Holy War and Human Bondage, som trekker mye på arkivkilder som ikke tidligere var tilgjengelig på engelsk, vrimler av personlige og svært følte historier om muslimer og kristne som personlig falt i fangenskap og slaveri, eller som kjempet for å frigjøre slektninger og medreligionister i trelldom. På disse sidene vil leserne oppdage hvor mye raseslaveri og trosslaveri en gang lignet på hverandre og hvor mye de overlappet i det tidlig-moderne sinnet. Hver produserte sin del av personlig lidelse og sosial ødeleggelse - men historiens luner har gjort den ene praktisk talt synonymt med menneskelig trelldom, mens den begrenser den andre til nesten fullstendig glemsel.

Slavehandelen på Barbareskkysten i Nord-Afrika var en del av den arabiske slavehandelen, et senter for slavehandel i Middelhavet og en viktig kilde for kristne europeiske slaver til det osmanske rike og Midtøsten fra 1500-tallet til 1800-tallet. århundre. Området «barbareskkysten» omfattet Marokko og det osmanske Nord-Afrika (nå Algerie, Tunisia og Libya), som i dette tidsrommet formelt var underordnet det osmanske rike, men som i realiteten var uavhengige stater. Slavehandelen ble hovedsakelig håndtert av barbareskpiratene, som angrep ikke-muslimske skip i Middelhavet og foretok landhugg langs ikke-muslimske kyster i Sør- og Vest-Europa fra Italia og opp til Island. Den kanskje mest kjente av disse raidene var Turkraidet på Island i 1627 (Tyrkjaránið).

Nord-Afrika hadde allerede i antikken vært et senter for slavehandel. På slutten av 1400-tallet begynte imidlertid en ny storhetstid for regionens slavehandel. På dette tidspunkt var området fylt med fattige muslimske og jødiske flyktninger fra Castillas forening av Spania mens det osmanske rike tok over området som ble et senter for piratvirksomhet mot Spania. På midten av 1600-tallet tok også piratene i Tripoli, Alger og Tunis kontroll over området fra det osmanske riket.

Ifølge islam hadde ikke muslimer lov til å bli tatt til slaver, mens det var legitimt å slavebinde ikke-muslimer. Slaveriet i Midtøsten var derfor avhengig av import av slaver fra den ikke-muslimske verden, og barbareskpiratene fokuserte på å fange innkristne europeere (saqaliba). Frem til begynnelsen av 1800-tallet var Middelhavet under konstant trussel fra de barbareskpiratene, og mange europeiske stater betalte jevnlig avgifter til piratene for å hindre at skipene deres ble angrepet. ...........
Ref. Wikipedia

Hvis det virkelig var jeg som fikk deg, Lillevi til å fordype deg i Slaktehus5 , så blir jeg glad. For jeg har tenkt at dette er en bok jeg for en god leser. I de år jeg har fulgt deg her på sidene , må jeg få lov til å si at for min ringe person fremstår du som en leser som deg er en gave for enhver forfatter. Slik jeg ser det, er forfatteren Kurt Vonnegut jr.'s fremstilling av seg selv som et talerør for de milliarder mennesker som påføres uendelige lidelser under det som -mange ganger lettvint- betegnes som krig. Punktum. For disse mennesker stopper ikke krigens vanvidd med en fredstraktat eller stillheten som senkes etter at kanonenes ild er opphørt. Du bruker her traumer. Og du vet som alle som har kjent noen som sliter med noe ala dette, det går ikke over . Og du sier det så riktig her ( som så mange ganger) : At boken ble introdusert for meg av en psykiatrisk pasient gir mening. Denne unge mannen , han var vel 35 den gang virket så rolig på overflaten at jeg tenkte " Hvorfor er han stadig innlagt på et asyl ( så langt tilbake er dette nemlig)? Med nær den forakt som alltid følger slike sjeler ble han for meg , som et svar på mitt spørsmål , fremstilt som alkoholiker. Han var egentlig feilplassert , for alkoholisme er selvpåført. Må vite. Så da så? Jeg skal ikke her komme inn på det grunnleggende spørsmål , som blir et munnhell endog i dag: Hvorfor drikker Jeppe? (Siden forfatteren Ludvig Holberg vitterlig skrev en mengde komedier , måtte alle vel se at han også skrev en menneskelig tragedie? Nemlig Jeppe på Bierget som publikum forlystes over mer enn noen.) Vel der er jeg nok en gang inne med mine avsporinger eller digresjoner om man vil.
Så la oss for all del gå tilbake til Slakthuset . Alt dette foran skrevne skyldes at det var denne unge prøvede mannen som ga meg boken, som jeg enda har som et dyrebart klenodium blant min nokså store samling av bøker etter hvert. Lillevi, siden dette jo egentlig er et svar til deg, må jeg straks si at det var han som også gjorde meg oppmerksom på plasseringen av SLIK ER DET , bare for å si du er ikke den eneste som dette gikk hus forbi ved første lesing. ( Så mange ord for å si så lite! ). Men der er et budskap som jeg har klamret meg til og hatt nytte av gjennom alle de år -og de begynner å bli mange!- : Side 60 i min utgave er der snakk om en bønn Billy hadde innrammet på veggen som jeg freidig ber noen og hver å merke seg, den var slik:
GUD GI MEG
STYRKE TIL Å GODTA
DET JEG IKKE KAN FORANDRE ,
MOT
TIL Å FORANDRE DET JEG KAN FORANDRE
OG VISDOM NOK
TIL ALLTID Å SE FORSKJELLEN
MELLOM DEM.
For meg er dette et budskap fra forfatteren som kan forsvare hvorfor han ventet så lenge med å utgi denne høyst usedvanlige form for selvbiografi ( min mening ) , det skulle gi folk som trang det hjelp til å kunne fortsette . Rett og slett.
For Billy Pilgrim kunne ikke forandre fortiden, nåtiden og fremtiden.

Den plagede mannen som ga meg denne boken, og introduserte den for meg. Ikke så lenge etter kom til min bolig for å introdusere sin nylig forlovede , en ung seriøs jente og dele sitt glade budskap med meg og min den gang forlovede, nå fremdeles min kone . En uforglemmelig aften for oss alle. Vi var ikke i tvil om å invitere dem til vårt bryllup et par måneder etterpå. Og de svarte at de gledet seg til å delta i vår fest.
Like før selve dagen fikk vi budskapet om hans plutselige død. Slik er det.
Alkoholforgiftning ble det sagt.
Vi som sto tilbake var enige om en ting. Aldri hadde vi sett ham beruset. Ikke det minste. Året var 1976! Slik er det.

Du kan jo prøve. Hvilken sjanger, handling, personer, tykk eller tynn bok, ca årstall utgivelse, norsk eller oversatt ?

Høsten 1588 forliste forsyningsskipet "Santiago" fra Den spanske armada i Sunnhordland, i daværende Bergenhuus len. 116 spanske kvinner og menn overlevde ulykken og tilbragte vinterhalvåret på Vestlandet. Blant disse var underoffiseren Alonso de Olmos hvis liv boken gir et innblikk i. I denne historiske kildeutgivelsen avdekkes en av de aller mest kuriøse hendelsene i norsk kysthistorie, basert på funn av hittil ukjente dokumenter i det spanske riksarkivet, "Archivo General de Simancas". Illustrert med gjengivelser av noen gamle kart (hentet fra WorldCat)

På sporet av Den spanske armada
Det skjuler seg mange skatter i norske farvann, ifølge dykkerveteranen Yngve Rakke. Nå satser han på å finne restene av Den spanske armada fra 1588.

Artikkel fra Vi Menn

No har eg fått bestilt boka (Dune på norsk) så kanskje me kan drøya det til april å lesa den?

På denne øya stopper alt opp klokka 12 hver dag
Siesta skal ha kommet til ytre Senja for flere hundre år siden da et spansk skip forliste i Sandsvik.

En liten artikkel av Stein Wilhelmsen

Artikkel
Skip frå den spanske armada til Norevikane?

Artikkel fra Fylkesarkivet med tekst og bilder

Analyse : Å tyde fotspor i het sand. (Det lykkelige Arabien)
Sannhetssøken og forestillingen om det ukjente i Thorkild Hansens

Det lykkelige Arabien er en roman. Det er en roman med flere aspekter. Det lykkelige Arabien er
ikke en reiseskildring selv om den oppfører seg slik, men den er en rekonstruksjon av en
ekspedisjon som er beskrevet i opptil flere reisedagbøker. Thorkild Hansen skildrer den danske
ekspedisjonen til Jemen i 1761-67. Lesningen av Det lykkelige Arabien blir en reise inn i et ukjent
område. Inntil Thorkild Hansen skrev Det lykkelige Arabien i 1962 var denne ekspedisjonen en godt bevart hemmelighet i felles dansk-norsk historie.

Forskningsverk og utgivelser av ekspedisjonsdeltakernes reisedagbøker har satt Thorkild Hansens Det lykkelige Arabien i et nytt lys. Inntil forskningen tok til har Thorkild Hansen hatt hegemoni på denne ekspedisjonen gjennom sin fremstilling av den. Forskning har påvist flere feil, usannheter og ikke minst dikterisk frihet om ekspedisjonsdeltakerne som spiller rollen som romanfigurer i det som er den flertydige romanen Det lykkelige Arabien. I beste fall kan man kalle boken for en historisk dokumentarisk reiseroman, selv jeg ikke er sikker på om det dekker hele historien som Thorkild Hansen har fremstilt i Det lykkelige Arabien.

Det lykkelige Arabien – En dansk ekspedition 1761-67 (1962)
Fred Uno Huvenes
Masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk
Universitetet i Oslo
Høst 2007

Kanskje , og jeg tror du har rett: Hans livsverk. Men det var ikke hans debutroman, det var hans 6. roman ! Du har merket deg SLIK ER DET. Jeg har i et svar til Lillevi i dag presisert at uttrykket som er gjennomgående i boken alltid er knyttet til en en setning, eller avsnitt som omhandler død. For eksempel. "Der må være en mengde beinmel i jorda." Slik er det. ( som kanskje det mest groteske). Din omtale er ellers kortfattet og likevel meget god. Synes jeg.

Tusen takk for din glimrende anmeldelse av denne boken, Lillevi. En bokanmeldelse som i min protokoll står til terningkast 6. For å si det straks; en bok jeg følte at akkurat du var den rette til å gå i dybden av og sette boken i dette rette relieff og perspektiv. For meg som fikk den i fanget av en sterkt lidende psykiatrisk pasient i 1974 da jeg besøkte ham ved et tilfelle og som insiterte på at jeg var rette person til å illustrere boken. Akkurat det var ikke så lett all den stund boken allerede var utgitt. Men den var innbundet og for meg på den tid betød Gyldendal Forlag seriøs litteratur for meg kanskje særlig påvirket av min avdøde far og hans boksamling som jeg arvet. Så jeg tok meg virkelig tid til å lese den grundig. Og jeg leste den mer og mer grundig for hver gang og er enda ikke ferdig med den. For som min venn og pasient sa: Dette er den virkelig sanne og søkende boken om krigers vanvidd , samt ettervirkninger av dem som deltok, gjennomlevde krigen og overlevde den , hvis det går an? Den eneste rendyrkede antikrigsbok var noe av det han sa. Og før jeg hadde lest den , sa han legg merke til den gjennomgående konklusjon i kort-tekst; "SLIK ER DET" . Merk deg at denne påminningen kommer alltid i forbindelse med død , om ikke annet enn på s. 30 " ..... Når jeg selv hører at en eller annen er død , trekker jeg nå bare på skuldrene og sier det samme som Tralfamadorianerne sier om døde mennesker , og det er :" Slik er det" . ( Sammenhengen mellom Billy Pilgrim og Tralfamadore er tydelig beskrevet i Lillevis anmeldelse av boken. ) et annet eksempel på konklusjonen som går igjen -at den er knyttet til noe med død, kan også noteres på side 25 hvor han er inne i Bibelen gjennom noe som handler om Lots hustru som ikke skulle se seg tilbake, vil noen huske fra den gang skolen tvang oss til å pugge; " Men hun (Lots hustru ) snudde seg , og det elsker jeg henne for, fordi det er så menneskelig, .
Så ble hun omskapt til en saltstøtte. Slik er det."
Lillevi nevner også en viktig undertittel "Barnekorstogene" . En historisk hendelse som skal ha funnet sted i 1213, og som forfatteren tar seg møye og tid til selv å forklare i selve boken hvorfor det kan stå som undertittel. "En pliktdans med døden" taler for seg selv?
Jeg ble veldig glad for Brevet til meg fra Lillevi og overlater anmeldelsen av boken til alle bokelskere. Den står seg så elegant på egne ben.
Jeg avslutter dette med lit kryptisk ved å henvise til et løsrevet sitat fra side 17
" Mary O'Hare er utdannet som sykepleierske , og det er en god ting å være." Hvorfor jeg nevner dette sitatet i denne kommentaren til Lillevis ypperlige bokomtale her, vil hun skjønne. Som hun forstår så mye!

Kan leses som PDF. Lastet ned Oppgjøret med røverstaten Algier 1769-72 av Torbjørn Ødegaard i dag. 24 sider

Det blir nok noen turer på biblioteket, ja :))

Jeg er helt enig. Sitter her og lurer på hvordan jeg har unngått å høre om disse bøkene da de ble utgitt. Det jeg husker var at jeg leste noen artikler på nettet om emnet.

Kan være også at jeg plukket opp info fra bøker som omhandler før/etter 1814. Napoleonkrigen skapte stor nød i Norge. Folk måtte bruke bark > barkbrød. Blokade av Engelske skip gjorde at matvarer (f.eks. mel) ikke kom fram. Menn rodde i mulm og mørke til Danmark for den Danske stat hadde eneretten på å forsyne Norge med varer. Det var ikke rart om flere norske alligerte seg med Sverge (Napoleons norske forrædere av Oskar Aanmoen). På den tiden var det mye sjørøveri med godkjente papirer fra den Danske Kongen kapret de Engelske skip og det som var om bord gikk på auksjon. Flere norske borgere ble også tatt til fange.

Får du ikke tak i bøkene i første omgang kan du låne de på Biblioteket.

Ja, jeg regner ikke med at bøkene er lett å få tak i, men akkurat den delen av norgeshistorien er så interessant og lite omtalt at det frister å lese mer.

Engelskmennene skrev seierherrenes historie etter at de klarte å jage spanjolene ut av Kanalen. Men det var langs den irske atlanterhavskysten at den spanske flåten ble knust for alvor da et tyvetalls Armadaskip forliste under uværet i september 1588. Det som inntil nå har vært så godt som ukjent, er at flere skip fra Armadaen også led skipbrudd langs norskekysten, og det er omstendighetene rundt disse strandingene forfatteren har forsøkt å bringe ut av historiens mørkerom. Man vet at det forliste skip i Moster, Austevoll og Sotra. Boken er illustrert med historiske bilder i svart/hvitt. Hentet fra WorldCat