Bokelskere.no

Takk for at du skrev litt om denne boka. Den står på lista mi. Uhyre viktig å få mer informasjon om situasjonen Israel-Palestina! Jeg kan også varmt anbefale Morgen i Jenin, av Susan Abulhawa som jeg leste for endel år siden.

Ja vi mennesker kan være veldig skjøre til tider. I disse tider er alt dyrt, strømregningen kan knekke økonomien til vanlige nordmenn. Når myndighetene kutter tilskudd til de svake i vårt samfunn da er noe galt.

Jeg har nå bestilt, forfatter Rita Nilsen

Veien fram går først tilbake
Denne håndboken er skrevet for deg som opplever at ditt eget eller andres rusmisbruk er blitt så problematisk at det går ut over både livskvalitet og helse. Den er også nyttig for deg som vil vite om du selv eller noen du kjenner er i ferd med å bli avhengige. Boken tar utgangspunkt i at det dypest sett er en sammenheng mellom rusproblemer og psykisk helse, og at svaret på hvor du må begynne, ofte er å finne et eller annet sted i fortiden.

Ekko : i helvete finnes ingen solidaritet
Rapport fra et tidligere gatebarn - en rystende virkelighet. Rita Nilsen (61) ble misbrukt av en voksen mann før hun var 6 år, ti år gammel var hun på vei inn rusmisbruk. Fra hun var 12 til 14 var hun i prostitusjonsmiljøet i Stenersgata i Oslo sentrum. 14 år gammel flyttet hun til et telt på Ekebergsletta. Dette året ble hun registrert som et av de første gatebarna i Oslo. I sin nye bok «Ekko - i helvete finnes ingen solidaritet», forteller Rita Nilsen direkte og usminket om sitt liv. Men hun tar også et oppgjør med organisasjonene som arbeider blant rusmiddelavhengige og deres pårørende. Hun har mye på hjertet og legger ikke så mye som en trikkebillett imellom når hun forteller - levende, engasjert og sterkt. Hun vet hva hun skriver om; hun har selv vært der.

Bøkene er av interesse for meg som sykepleier. Når man er ute blant folk så vet man ikke hvem man møter. I disse dager hvor mange har dårlig økonomi og har vanskeligst for å betale egne regninger - da er det lett å drukne i alkoholens rus og hva det medfører for den øvrige familie.
"Vil ikke leve, men vil ikke dø heller"

Nei, så utrolig dårlig gjort:(

Dette er dessverre ikke nummer 3 i serien. En av anmeldelsene på goodreads.com sier: Blatant money grab recycling a short story originally published in 2014.

Veldig godt sagt. Helt enig, den manglet noe helt essensielt, som gjorde den flat og lite engasjerende.

Hei
Jeg ser at biblioteket vurderer å kjøpe inn en bok av Rothfuss, og det virker som det er siste bok i Vindens navn serien. Ser at også boklubben har den inne, men ikke Adlibris.
Boka jeg har sjekket heter : The narrow Road between Desires
Vet ikke mer enn dette.

Har prøvd å finne boken uten hell. Heldigvis fant jeg en link som førte til at jeg kunne laste ned pdf versjon av boken. (linken finner man på https://munin.uit.no/handle/10037/959 )

NrK har en artikkel fra 2005 om boken

Har du noen ganger lurt på hvorfor vi mennesker ikke har vært på månen siden 1972?

Det "svaret" kan kanskje "Darlah 172 timer på månen" gi deg, da denne ungdomsromanen (som godt kan leses av voksne også!) og grøsseren om tre ungdommer fra Norge, Frankrike og Japan, med ulike grunner til å dra, havner på et romskip som skal til månen igjen etter å ha vunnet fribilletter etter en internasjonal konkurranse. Men kanskje burde man ha snakket mer med noen av de som vet hvorfor man egentlig sluttet med måneferdene på 70-tallet...som han senile vaktmesteren som jobba på NASA.

"Darlah 172 timer på månen" er en annerledes og unik Johan Harstad historie, som passer de som liker f.eks. grøsserfilmer som "Alien", "Invasion of the Body Snatchers", "The Thing" og lignende science fiction og grøsser historier. Veldig godt skrevet og spennende hele veien.

En veldig annerledes oppveksthistorie med andre ord.

I 2025 (i vår virkelighet) så ser det ut som at en ny månereise er planlagt...

Jeg har ikke lest boken eller eier av den. Noen bøker er for unge voksne og leser bøkene ut fra egen verden / erfaring ( psykologi). Har vært der med andre bøker.

Denne fantastiske mannen er en robot, og i disse tider hvor kunstig intelligens er kommet på banen, ble jeg minnet om den og vil tipse videre. Det er 30 år siden jeg leste den og husker ikke så mye, bortsett fra at jeg syntes boken var god, - og at det var fantastisk med en så fantastisk mann!😉 Marge Piercy er jo en god forfatter, og boken har fått mange seksere, så det er tydeligvis ikke bare jeg som likte den.

Kanskje en ukjent forfatter for de fleste, men mange har nok hørt om filmen World War Z.

Selv har jeg hverken lest boka eller sett filmen. Devolution av samme forfatter fristet mer. Av og til vil jeg ha realistisk horror, andre ganger underholdende horror der alt kan skje. World War Z er zombie apokalyptisk horror, og Devolution er creature feature horror.

Aggressive skapninger
I Devolution blir man godt kjent med en gruppe byfolk som er vant til å leve med teknologi, som nå er avskåret fra resten av verden på grunn av et vulkanutbrudd. Ting blir fortalt fra Kates perspektiv, som også skriver en dagbok om hendelsene. Samfunnet hun er i, er ikke stor og lederen er Mostar som alltid har svar på alt, og som av og til lyver for å berolige de få innbyggerne. Kate er den som observerer alt og som har et nøkternt syn på det som skjer i det lille samfunnet som er avskåret. Samfunnet med få familier, blir ikke lenge trygge på grunn av en merkelig observasjon under en tur i nærområdet. Det er Kate som tar denne gåturen. Det går ikke lang tid før det hun la merke til på denne turen, er kommet nærmere husene deres. Spørsmålet er om hva denne skapningen er og om de er flere? Bedre blir det ikke når de blir angrepet med steinkasting.

Å si at boka er om Bigfoot er på en måte ingen avsløring, da coveret hinter om det. Bigfoot, eller Sasquatch, som det også kalles, er som kjent en myte. En myte som skal oppholde seg i deler av USA og Canada. Store, hårete skapninger som visstnok lukter vondt. Likte å lese fra Kates perspektiv som har sine indre demoner å slite med, som har mannen Dan og sammen med resten av det lille samfunnet, prøver å beskytte seg mot Bigfoot.

Ingen komedie
Boka kan virke som en slags komedie, men fortellerstemmen er svært alvorlig og inneholder mye suspense. Liker også at handlingen er en smule kryptisk. Man får ikke vite alt med en gang. Brooks stille og rolige fortellerstemme var også et godt trekk. Man kan fortelle en god historie uten å overdrive eller overdramatisere alt.

Her var det ikke bare Bigfoot som var interessant å lese om, men også karakterene som lever i et samfunn langt inne i skogen, og som også er avhgenig av dagens teknologi. De får litt av begge deler. Teknologi og natur, i stedet for å bli helt enstøinger i naturen.

Devolution er en herlig og mørk bok med en blanding av realistisk og underholdende horror. Neste gang du er på skogstur og kjenner en forferdelig lukt, kan det godt være en Bigfoot i nærheten ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Hvem har sagt?

Hvem har sagt at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt på lykkehjulet
i hjertet vårt og
hver kveld stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Hvem sa at livet vårt skulle være lett
å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantete ballonger
som føk på plass
av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Det var piller for alt
nerver, vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare
at fjellovergangene aldri snødde til
og at nettopp vi skulle slippe
å sitte fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?

Kolbein Falkeid (1933 – 2021)

Det vanskeligste!

Det vanskeligste er
å holde ut med seg selv.
Holde ut med seg selv
og bære over når
det lukter sure strømper
av din sjel.

Men prøv med det gode! Husk
du skal bo i hus med deg selv
så lenge lyset brenner
i øynene dine. Hver morgen
skal speilet hviske til deg der du står
innsydd i ditt eget skrukne skinn
og med såpe rundt øreknutene.
– Dette er Du, Du, Du … Men prøv
med litt vennlighet, et strøk
over det glisne håret kanskje:
– Det går nok bra, kamerat.
Det går nok bra …

For mye av hatet og kulden i verden
kommer av menneskets
tærende selvhat.

Hans Børli

Det er en stund siden jeg avsluttet Barndommens gate og jeg lot meg begeistre av fortellingen, skildringen av miljøet og humoren. Selvom jeg vokste opp på et senere tidspunkt og i en liten grend, kunne jeg kjenne meg igjen i mange av barndommens opplevelser og de følelsene som enda "sitter i kroppen".
Hovedpersonen hadde mange fellestrekk med Sigrid Undset's fortelling "Elleve år", men så ble de jo også begge forfattere :)
Jeg fikk lyst til å lese mer av Tove Ditlevsen.