Bokelskere.no

Jaja, her sprakk jeg vedr. å ikke kjøpe bøker før mai d.å. Boken tar opp ett viktig tema. Ble inspirert på LibraryThing da jeg leste en omtale av boken. Der er så mye hat i verden. Det får meg meg til å undres - ligger det latent i menneske å hate andre f.eks. pga en tro. All personalia er fjernet i dette hatet, fordi det er ikke knyttet opp mot en person & hans/hennes personlighet. Mao generalisering av en gruppe mennesker som ikke har noe med en gitt situasjon i utgangspunktet. Eller bare hate noen helt generelt - for å sette det på spissen - "å hate en person pga. hans/hennes øyenfarge". Da blir vanlige folks gangsyn borte i hatet. For hvem klarer å tenke klart når hatet får råde ?

Empati har vært mye i tankene til folk i det siste - Filosofer, evolusjonsforskere og faktisk tidligere president Obama er enige om at en økning i empati kan fremme oss utover hatet, volden og polariseringen der verden virker fanget. Andre er uenige, og hevder at det er lettest å føle empati med mennesker som ser ut, snakker eller tenker som oss. Som et resultat kan empati inspirere nepotisme, rasisme og verre.

Etter å ha studert nevrovitenskapen og psykologien til empati i over et tiår, tror Jamil Zaki at begge sider av denne debatten har et poeng. Empati er noen ganger en motor for moralsk fremgang, og andre ganger for moralsk fiasko. Men Zaki mener også at begge sider tar feil om hvordan empati fungerer.

Både forskere og ikke-vitenskapsmenn hevder ofte at empati er noe som skjer med deg på en måte som en emosjonell knefallrefleks. For det andre tror de at det skjer mer med noen mennesker enn andre. Dette setter folk opp langs et spekter, med dype empater i den ene enden og psykopater i den andre. Dessuten, uansett hvor vi er på det spekteret, står vi fast der.

I The War for Kindness legger Zaki ut et helt annet syn på hvordan empati fungerer, en som bryter disse to antakelsene. Empati er ikke en refleks; det er et valg. Vi velger empati (eller apati) konstant: når vi leser en tragisk roman, eller krysser gaten for å unngå en hjemløs person, eller spør en fortvilet venn hva som er i veien. Dette synet har avgjørende konsekvenser: hvis empati er mindre en egenskap (som høyde), og mer en ferdighet (som å være god i ordspill), da kan vi forbedre oss ved å velge det oftere, vi kan bøye evnene våre og bli mer empatiske over tid. Vi kan også "justere" empati, øke den i situasjoner der den vil hjelpe og avslå den når den kan slå tilbake.

Zaki tar oss fra en verden av leger som trener medisinstudenter til å føle empati bedre for sosialarbeidere som hjelper hverandre å overleve empati for mye. Fra polititrenere som hjelper kadetter med å unngå å bli voldelige politimenn til politiske talsmenn som ber hvite amerikanere bokstavelig talt gå en (støvet) mil i meksikanske immigranters sko. Denne boken vil gi deg en utdypet forståelse av hvordan empati fungerer, hvordan du kontrollerer den og hvordan du blir den typen empati du ønsker å være.

Aldrimer22juli.no
USA og folkeretten – et hat/elsk-forhold
Fredsprisvinneren gikk i strupen på Facebook
Organisasjoners iboende faenskap
Blå øyne og brune øyne: Et eksperiment av Jane Elliot
Blue eyed film

Langdryg bok å koma gjennom. Handla mest om teologi og mystikk, til tider ubegripeleg og diffust. Merkar at forfattarens ortodokse kristendomsssyn ligg langt i frå det luthersk evangeliske. Handla mest om teologi og mindre om kyrkjefedrane per se. Hadde vore ei interessantare bok om forfattaren ikkje var mest opptatt å fremja østleg ortodokse dogmer. Boka kunne gjerne kortas ned, sjølv om den var på rundt 300 sider.

Ja, er helt enig. Bøker av forskjellig sjangre. Er man heldig å plukke den rette boken akkurat der & da, da er man på en reise inn i noe som tilfører en noe. Eller vekker opp tanker som fører til videre søking og hjernen får noe å bryne seg på. Har man et prosjekt på gang så kan bøker alle forskjellig sjangre gi flere vinklinger og tilføre en større forståelse for tema i eget prosjekt.

Det var interessant. Jeg leste boka for noen få år siden, og syntes den var helt fantastisk. Den fikk terningkast 6 av meg. Jeg opplevde at en del av det du beskriver om boka, var det som jeg antok var annerledes og rart på grunn av våre forskjellige kulturer. Når jeg tenker tilbake på boka nå, fikk den meg til å tenke på serien Midnight Diner, Tokyo stories, på Netflix.

Boken handler jo om «Pabbi», Mímirs islandske pappa, men den handler like mye om Mímir selv, og enda mer om alkoholisme og alkohol, - om kjærligheten til den og mellom far og sønn. Det er en rystende, reflektert og tilsynelatende helt selvutleverende beretning om alkoholens betydning og forbannelse. Boken gir en grundig innsikt i alkoholikeres forhold til alkohol og gir derfor en større forståelse for problemet, og man kan ikke annet enn å være lykkelig over å ha unnsluppet å bli så forført av den.
Det er alltid interessant å lese om mennesker og levd liv, så også her, - terningkast fem.

hehe etterpåslep pakker fra et antikvariat. Avsenderens navn på postappen var ukjent så jeg måtte søke og fant ut hvilken nettnavn det var (bestilt bøker fra) + hvor jeg kunne kontakte personen på Facebook. Spøkelsespakker har jeg ikke vært i befatning med før. Pakken var estimert å bli levert 17. februar, fra et lokalt postsorteringssted.
hehe prøver å ikke kjøpe flere bøker før mai, men du & du er det vanskelig. Her på bokelskere dukker der opp flere bøker som høres veldig interessante ut - spesielt nå.

Skulle vært pensum. Martin Bech Holte for finansminister.

Hei! Nå er det vinterferie i Rogaland, eller har vært denne uken. Var på posten og hentet pakke. Har fått melding om en pakke, men ingen hentekode. Skulle vært klar forrige uke, men nei. Har tatt kontakt med avsender og han har ikke hørt noe eller fått noe i retur. Så i går snakket jeg med de "postavdelingen" for det kan være mulig at den aldri har blitt skannet inn. Ren og skjær spøkelsepakke og de er det ikke mange av. Været var mildt men noen dråper regn nå og den. Temperaturen stiger litt. Så nå kan jeg si at jeg overlevd nok en vinter hehe.

Så hvilken bok skal jeg lese denne helgen/uken ? Et hav av språk av Åshild Næss & Atle Næss (far). Den er i nærheten og på baksiden virker boken ganske så interessant. I bakhode hører far sier "hvor kommer ordene fra"

Boka føres vekselsvis i pennen av de to, og begge snakker både om språktekniske ting (Åshild bidrar med mest tekniske detaljer) og mer generelt om oppholdet, reisen dit og tilbake og menneskene de møter. Boka er lettlest og underholdende. Det språktekniske er interessant, og det handler slett ikke bare om äiwoo (et språk det tross alt er liten sjanse for at jeg noensinne får bruk for å kunne noe om). Eksempler på språklige fenomener i ãiwoo relateres til både norsk og engelsk (som leseren kan forventes å ha et forhold til), men eksempler plukkes også fra alle verdenshjørner for å illustrere.

Takk for påminnelse. Har boken i biblioteket mitt, men har ikke rukket å lese den.

Hun er en dyktig forfatter, det er det ingen tvil om, for noen partier var nesten poetiske uten å overdrive. Men dette var en bok jeg ikke klarte å leve meg inn i og det er heller ikke en sjanger jeg leser mye av. Men skal notere meg tittelen. Får lese den en dag jeg manner meg opp til det. =)

Jeg leste den på engelsk og foretrekker å lese på engelsk. Så liker vittigheten og det snerte språket de britiske forfatterne og humoristene har, men dette var bare ikke en bok for meg. Den ble for tørr og det hjalp heller ikke at jeg ikke var interessert i temaet.

A.S. Byatt har skrevet en fascinerende flott bok, Besettelse, som kan anbefales! Men hun har nok en spesiell stil som kan være tung og intellektuell, og jeg forstår om bøkene hennes kan bli i overkant tunge.

I utgangspunktet så kjenner jeg ikke forfatteren. Hun er sannsynlig engelske. Engelske forfattere kan skrive på en syrlig måte som oversetteren ikke fikk oversatt. Ville lest boken/bøker på engelsk av henne dersom jeg fikk det for meg. Den syrlig teksten kan være utrolig morsom på en ironisk/selvironisk humoristisk måte. Jeg bare antar - fra andre engelske forfattere jeg har lest bøker av. Elsker bare den engelske humoren.

En annerledes bok om andre verdenskrig.

En jente som hele tiden som blir kalt The thin child, ignorerer hennes nye og fremmde omgivelser ved å lese en bok om norrøn mytologi. Hun føler seg kanskje litt alene siden foreldrene oppleves som fraværende av forskjellige grunner. Hun blir helt oppslukt i boka og hennes store frykt er evig kjedosmhet, som er altfor lett å kjenne seg igjen i.

Henne selv som inspirasjon
Ragnarok er på en måte en bok i en bok om kaoset i verden. Ungjenta i boka er halvveis inspirert av Byatt selv i sine yngre år. Hun også var og er opptatt av norrøn mytologi.

Personlig har jeg aldri vært interessert i norrøn mytologi, heller ikke da vi hadde om det på skolen. Jeg kan fint se filmer og serier, og annet fantasygreier på skjerm, men når jeg leser om det, blir jeg bare helt lost. Det er som å sitte med hjemmelekser en hel kveld uten å skjønne noe og man sitter igjen med ingenting.

Seig leseerfaring
Derfor var boka en kamp å lese ferdig, selv om min utgave var under to hundre sider. Jeg hadde store vanskeligheter med å komme meg inn i handlingen. Noe som er litt rart. Norrøn mytologi har jo mye til felles med horror. Det er voldelig, blodig og horribelt, men likevel er det et tema jeg ikke klarer å bry meg om.

Ragnarok er en serie om myter skrevet av forskjellige forfattere. Blir nok ikke flere for min del i den serien, og usikker på om jeg skal lese noe mer av Byatt. Fortellerstemmen var vel en smule eller to for tørr.

Hele anmeldelsen kan leses her: skriv lenkebeskrivelse her

Dagens sitat:
Bøkene er magiske hester og kameler, som på et blunk tar oss dit vi vil - hvor som helst i hele verden!
Tor Åge Bringsværd

Det er anbefalt å drikke 2-3 glass melk daglig. Vann er viktigere enn melk. Minst 1 liter dagig bør man ha av det.