Bokelskere.no

Jeg leser for tiden Ikke bland doktoren borti helsa di , og den er skevet av en doktor---Mye artig der---

Jeg har lest Tremaynes siste: Før jeg dør, ekkelt god spenningsthriller.
Følgesvenn av Myhre, elsker disse bøkene:)
Stene- så dyrt et liv, jeg elsker disse gammeldagse krimbøkene.
Næss- den stille uke
Så grei helg:)

Livet består omtrent av ritualer og vaner, men hva gjør man når man føler seg opprådd?

En splittet familie med mange utfordringer
Ally, Harriet og Viktor er en familie på tre, eller de var en familie for lenge siden, helt til Viktor ble sammen med en annen kvinne. Nå har han en tenåringssønn med henne. Han prøver å holde kontakt med datteren, men det er vanskelig med tanke på at hun reiser mye på grunn av jobben, og helt siden han fikk en ny kvinne i livet, har ikke han og datteren hatt det samme far og datter forholdet som før. Alt føles anstrengt og fremmed. Det samme føler hun med sin mor. Hun får vite at moren skal selge Allys barndomshjem av en eller annen grunn, og Ally har nettopp funnet ut at hun er gravid, men vet ikke om hun skal si det eller ikke, fordi hun har ikke bestemt seg for om hun skal beholde det eller ikke. Faren hennes sliter også fordi han har nettopp sagt opp jobben på grunn av noe han var uenig i, men holder det for seg selv, foreløpig, og han og hans nye kvinne, som han allerede har vært mange år sammen med, begynner å halte. Vil det noensinne bli bedre?

Ritualer er en roman om mye filosofering, og en splittet familie som på en eller annen måte fremdeles er linket til hverandre, selv om båndet ikke er like sterkt som tidligere. Det er en roman om å finne seg selv, forsøke å gjøre det rette, og samtidig ikke miste seg selv på veien. Alle gjør en feil, og er det for sent å rette på det?

Noe stillegående underveis
Kristin Hauge skriver godt, men det blir kanskje litt for mye filosofering med tanke på at dette er en kort bok, og dermed føles det som om persongalleriet blir en slags skygge av seg selv istedet for å stå i sentrum. Det blir mye om mangt, men lite fremdrift. Jeg liker å lese filosofi, men ønsket samtidig å bli bedre kjent med persongalleriet. Viktor er kanskje ikke den mest eksemplariske i boka, men han var mest spennende å lese om, og som hadde mest å by på. Boka veklser hele veien mellom Ally, Harriet og Viktors perspektiv,og forfatteren gjør det på en ryddig og oversiktelig måte ved å bruke navnene deres som tittel i hver kapittel.

Dette kunne ha blitt en sterk roman, noe på den måte er, men den nådde dessverre ikke helt opp. I midtpartiet er det lett å kjede seg, for da er det ikke mye som skjer, og det er veldig mye snakk om følelser. Interessant filosofering om mange forskjellige temaer, men alt i alt en tungtrødd roman om smått og stort.

Fra min blogg: I Bokhylla

Tja, de kapitlene som heter "Grenseland" er datert 1. og 2. oktober 1658, så på den tiden var det kanskje et grenseland der handlingen foregår, men handlingen foregår jo over lengre tid (en slags utviklingsroman, i alle fall når det gjelder Rasmus).
Hmmm?

Min utgave:
Samlaget, 2013

Har nettopp lest kapittelet med tittelen LEIRENGLAR. Neste heter ROP (side 100).

Etter å ha lest en tredjedel av boka, har jeg fått en slags forståelse av hva dette går ut på. Rasmus Engelbrektsson er nok hoved- og tittelperson, men han er foreløpig ikke benevnt som "Rebellen". Han har allerede opplevd mye, og jeg føler at jeg er blitt godt kjent med både ham og de andre personene under lesinga. Gleder meg til fortsettelsen.

Romanen har en litt spesiell oppbygging. Fortelleren er Aslak frå Bust. Han forteller Rasmus' historie til Ragnhild, Store-Rasmus' sønnedatter (jfr. slektstavle side 302).

Rasmus Rebellen gir et besnærende tidsbilde (1600-tallet) og en fin miljø- og landskapsskildring fra Sunnmøre. Kartet foran i boka viser riksgrensa mot Sverige nordfor Bust.
Var det slik på den tida?

Og hva er meningen med de sju kapitlene med tittelen "Grenseland", datert 1. og 2. oktober 1658?

Har hatt besøk i helgen, så det har blitt lite lesing. Det er ganske fint vær her i Østfold, så det er også ypperlig vær til å gjøre høstarbeid i hagen! Jeg holder på med Himmelblomsttreet av Gert Nygårdshaug, og sliter litt med den. Håper alle har hatt en fin helg.

Leste alle tre bøkene ("Byens spor") på to uker. Kjempebra!
Rasmus Rebellen blir nok noe annet og en kontrast. Tror jeg.

Snart klar til å begynne å lese Rasmus Rebellen.

Håper den faller i smak.
Har ikke hørt om Øystein Orten før nå.
Spennende å oppdage nye forfattere. Har googlet.

Har lest ferdig Gråt, side 25
Dette virker lovende! Nok en bok det blir vanskelig å porsjonere ut. Denne fortellerstemmen liker jeg veldig godt. Gleder meg til resten!

Torsdag 12. september 2019

Ny tråd:
Felleslesing av "Rasmus Rebellen"

Velkommen til felleslesing av og diskusjon om
Rasmus Rebellen av Øystein Orten.

Leseperiode:
Torsdag 12. september - søndag 6. oktober.

Når dere skriver innlegg, er det fint om dere angir i starten (bl.a. for å unngå spoilere) av innlegget hvor langt dere er kommet i boka (kapittel, side i hvilken utgave)

Lesesirkelens hovedtråd finner dere her.

Kjør debatt!

Mener om man kunnskap som ikke er på norsk fra andre språk. Leser virkelig alle her inne bare norsk?

Holder det å lese norske og oversatt til norske bøker om et emne? Eller får man utbytte av å lese engelsk og oversatte til for eksempel svensk? Noen som har noe erfaring med det?

På forhånd takk!

Søndag 8. september 2019, kl.18.05

Valg av Nn9 er avsluttet, og vinner ble (med 8 stemmer):

Rasmus Rebellen av Øystein Orten

Gratulerer!

På de neste plassene fulgte (antall stemmer i parentes):

Så mye hadde jeg (6)

Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå (5)

Henrik Falk (5)

Gratis og uforpliktende verdivurdering (4)

Bli Björk (3)

Leseren (3)

Nattsvermer (3)

Tre vegar til havet (3)

Jeg skal lage ny diskusjonstråd for Rasmus Rebellen om en ukes tid.