Bokelskere.no

ETTERPÅ

Mine venner
er ofte gløymde,
Umistelege er er dei likevel
alltid.
Kvar gong
dei viser seg.

Einar Økland, Rosemalte selfies - og omvendt, 2019

Feelgood bøker er nok ikke det jeg leser aller mest av. Grunnen er at de ofte føles cheesy, noe fleste sjangre er. Denne er også det, men Ansiktsløft har sin sjarm.

Samfunnspress og ønsketenkninger
Boka handler ikke om plastisk kirurgi, selv om det kan virke sånn, men mest om fasadesnakk og barnemas. Det å opprettholde en fasade er ikke alltid like lett for alle. Boka er ikke oppdelt i kapitler, men oppdelt i forskjellige perspektiv. Vi blir blant annet kjent med Sami. Hans største ønske er å bli far, men hans forhold til kvinner, har ikke vært lett. De forholdene han har vært i, har vært korte og man sklir fra hverandre. Markus, en god kompis, har tre barn, og har ansvaret for dem selv. Barnas mor bor ikke med dem på grunn av depresjon. Vi blir også kjent med Samis søster, hans mor og en livsstilblogger, velværeblogger, influenser, eller hva man foretrekker å kalle dem, om hennes hverdag gjennom blogginnlegg.

Så dette er en liten bok på bare 393 sider, men som består av stort persongalleri. Selv foretrekker jeg stor persongalleri, men i Ansiktsløft, var ikke alle like engasjerende å lese om. Foretrakk å lese om Sami og Markus, for jeg likte humoren og tankegangen deres, bedre. De andre har sine øyeblikk også, men syntes ikke de bidro til handlingen på samme måte. Trivdes bedre med boka de gangene jeg leste om Sami og Markus.

Noen morsomme deler
Likte spesielt godt å lese om Sami og MC-gjengen. Han er redd de kommer til å drepe ham etter et uhell, og han søker ly hos Markus, i håp om at han aldri blir funnet. I mellomtiden lyver han hvorfor han er hos dem i noen dager. Det er også småmorsomt å lese om Samis forhold til kvinner som alltid klusser seg til på en eller annen måte. Det var også spennende å lese om kontrasten mellom Sami og Markus. Gode venner hvor den ene drømmer om å få barn, men synes det hele virker umulig, mens den andre har tre barn og får aldri et øyeblikk av ro.

Med tanke på at boka består av mange karakterer, kan det kanskje virke som om handlingen ikke har noen begynnelse eller noe slutt, men det har det, og det er en rød tråd i alt dette rotet som underveis, ikke bare for Sami, men alle andre også. Så boka føles ikke så spredt som den kan gi inntrykk av.

En fin roman om kaos, luftslottdrømmer, foreldreansvar og vennskap. Ansiktsløft tar seg også for noen tunge temaer som mental helse, og det at man kanskje ikke alltid føler seg bra nok til tross for at man gjør sitt beste.

Ansiktsløft minnet meg litt om Tre menn til Vilma av Gudrun Skretting. Ansiktsløft er riktig nok ingen julebok, men følte at Skretting og Nousiainen hadde samme toneleie.

Ingen dårlig bok, men det var kanskje ikke helt min type humor.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ja, her er det sol og varme :) Høsten er som sommer/sensommer hjemme. Det gjør godt.

Nå er det veldig lenge siden jeg har deltatt i helgelesningstråden, og jeg er jo litt sent ute med å skrive denne gangen. Håper jeg skal få litt mer tid til å følge med på helgelesingstråden utover høsten, synes det er hyggelig å lese hva andre leser og bedriver tiden med.

Denne helgen har jeg lest Journal 64 av Jussi Adler-Olsen. En spennende og interessant bok, og jeg gleder meg til å starte på den neste boken om avdeling Q.

Av høstens nyheter gleder jeg meg til 304 dager av Simon Stranger. Leste hans forrige bok med stor iver, så håper han skriver like bra denne gangen.

Jeg fant denne i en gi og ta bokhylle. (hent en bok, gi en bok). Denne fenget meg ikke, jeg tror eneste grunnen til at jeg leste den ferdig var fordi det var så korte kapittler. Håper den gir mer glede til den neste som finner den.

The Homecoming er en noe ukjent bok, skrevet av en mindre kjent forfatter. Noe som er synd for dette er en bok som fortjener mer oppmerksomhet, for dette er nesten perfekt Halloweenlesing.

Lekende plot
Baksideteksten kan virke noe typisk og et konsept man har lest minst hundre ganger før. Det er det også, men heldigvis har Pyper en forfriskende fortellerstemme, og litt ny vinkling på ting som fungerer. Det gjorde boka mer fascinerende enn det den utgir seg for å være.

Uansett, er denne snertne lille boka om tre søsken med noen store aldersforskjeller, som har møtt opp på et ukjent sted med sin mor. De er der for å møte farens og ektemannens advokat, siden han nylig døde. De får vite at hytta de møter opp på, det store inngjerdete området, er hans sted. Et sted de andre ikke hadde kjennskap til. Sammen har de møtt opp for å høre advokaten lese opp farens testament. Testamentet er noe original, kan man si. Den avdøde krever at de skal være på hytta i tretti dager. En hel måned uten PC, mobil, Internett. De har bare hverandres selskap og enkle ting i hytta å underholde seg med. De får ikke kommunisere med omverdenen. De som nekter eller trekker seg før tretti dager er gått, får ikke noe. Gjennom en avtale i testamentet, er det gjort klart at mat og nødvendigheter fraktes til gjerdet som de henter selv, så lenge de ikke går utenfor. Etter at advokaten går, blir psyken deres virkelig satt på prøve. Ikke bare på grunn av fraværende teknologi og komminikasjon med omverdenen, men hva de oppdager er sammen med dem innenfor gjerdet. Hva er det deres avdøde familiemedlem prøver å si med alt dette?

Kreativt eller irriterende testeament?
Morsom måte å skrive et testament på ... Gi folk en utfordring istedet for å dele ut. Selve konseptet i boka høres kanskje oppbrukt ut. På en måte er det det, men på en eller annen måte klarer Pyper å kaste inn forskjellige elementer og komme med nye vinklinger, som holder på interessen hele veien. Det meste er jo forutsigbart uansett sjanger, likevel klarer han å holde mystikken og interessen opp fra start til slutt.

Spesielt spennende var det at hverken barna eller moren kjente den avdøde så godt til tross for at de bodde sammen. Han var ofte borte på grunn av jobb og de visste lite hva han egentlig hva han drev med, og hva slags type han egentlig var. Karakterene som blir igjen på hytta er også fascinerende. En mor som nesten virker like fraværende som faren. Den eldste er kirurg og arbeidsnarkoman, den andre er en narkoman, som påstår at hun har sluttet, og den minste er fjorten år og en kreftoverlever. Den største gåten er at moren deres var gift med en mann i 42 år, og vet nesten ikke mer om ham, enn det barna hennes gjør. Det er godt gjort.

En god, underholdende og kryptisk bok for både nye og "erfarne" horror lesere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Meninger

Altfor ofte
snekres meninger
av pinner, papp og pumpespiker,
pyntes med penselstrøk
og velsignes med håp om vindstille dager.

Men meninger bør du bolte
til grunnfjellet i deg,
tømre dem
av uhøvlet tre,
av eik og douglasgran,
så de kan stå støtt i stormen.
Etterpå
kan du alltids
finne frem høvel og sandpapir
og en skvett maling.

Stig Holmås, Innom, 2019

De siste ukene har jeg ikke fått lest så mye. Jeg holder fortsatt på med Om skjønnhet, av Zadie Smith. Den er av en eller annen grunn ikke så lett å komme igjennom. Jeg har lest en kjapp krim sånn innimellom: Alt er mitt, av Ruth Lillegraven. Spennende og bra! I tillegg leser jeg litt nå og da i Kristin Flood sin bok, Dantes inferno.

Når det gjelder bokhøsten, så har jeg foreløpig ikke fått med meg så mye av hva som kommer ut, bortsett fra Anne Holt sin nye krim, Det ellevte manus. Den ønsker jeg meg!

Ellers, så har jeg droppet høsten i Norge for noen uker, og valgt meg Italia i stedet :)

Her kjøpes det minimalt med skjønnlitteratur. I tilfelle er det gaver, gjerne av bøker som har gitt meg en stor leseopplevelse. Fagbøker derimot kjøper jeg mye av. Der er kriteriene at de skal være utgitt nylig, de skal være skrevet av fagfolk, og skal gi meg ny kunnskap. Hvis det er bøker med mye bilder i, vil jeg at bildene skal være gode.

Morsomme, inspirerende bøker

Det som gjør at jeg kjøper en bok er at den ser interessant ut eller at jeg får den anbefalt. Hva med dere? Hva gjør at dere kjøper bøker innen skjønnlitteratur? Selv kjøper jeg ikke noe særlig av skjønnlitteratur.

På forhånd takk!

Akkurat nå

Akkurat nå
vet ingen hvor du er.

Du har sneket deg vekk
for en stund,
dratt til et hemmelig sted
for å være helt alene.
Du sitter på huk,
for eksempel bak en stor stein,
helt i ro,
og igen,
absolutt ingen,
vet hvor du er.

Den myke mosen under føttene dine.
Og alt rundt deg
er stille,
og du
er
helt alene.

Stig Holmås, Innom, 2019