Bokelskere.no

Akkurat nå, denne lørdags morgenen, har jeg, fordi avisen var forsinket, begynt på Løpe ulv av Kerstin Ekman, - og derved fikk jeg rett og slett en så stor leseopplevelse som jeg sjelden har fått, med noen naturbeskrivelser som kryper inn under huden på meg! Jeg har jo lest de fleste av Ekmans bøker og vært veldig begeistret for dem, men denne overgår foreløpig de fleste, - og damen er født i 1933, fantastisk!
Men ellers, egentlig, leser jeg krim for tiden, og er i Cormoran Strikes verden i Hvit død av Robert Galbraith, - bra nok, men i en helt annen klasse. Nå tror jeg nok at jeg vil veksle litt mellom disse to fremover, - Løpe ulv er så god at jeg er nødt til å nyte den i små drag!

Mitt forslag er Gjøkeredet, av Ken Kesey. Boka kom ut i 1962.

Boka er betegnet som en klassiker, og jeg har ikke lest den tidligere.
Den har gått på Broadway, og den er filmatisert.

Det skrives mye om både boka og filmen. Den er blant annet beskrevet som:
"...en studie av institusjonelle prosesser og menneskesinnet; inkludert en kritikk av psykiatrien, og en hyllest til individualistiske prinsipper.".

Som mange andre kanskje har nevnt før meg, skulle denne boka egentlig ikke være til, for Egeland påsto for noen år siden at det ikke ville bli mer Beltø, men så er det blitt både bok nummer ni og ti. Kan det bli en bok elleve? We'll see. Uansett så er jeg med, for har sansen for Beltøs selvironi.

Et storfunn?
I bok nummer ti er det Odin som er i fokus. Et skjelett på 210 cm er blitt funnet med en valknute, også kalt Odinsknute. Kan det være restene av Odin som er blitt funnet? Da noe skjer med en av kollegaene til Beltø, og et viktig objekt forsvinner fra arbeidsplassen, legger Beltø igjen på nye eventyr, og denne gang reiser han ikke alene, men med en viktig person som har dukket opp i livet hans.

En noe vag beskrivelse av boka, men som i andre Beltø bøker, er det flere mysterier inn i hverandre, og det ene etter det andre skjer, og man vil ikke avsløre noe. Man blir med Beltø som en slags usynlig medpassasjer.

Spennende yrke og god selvironi
Jeg liker å lese om Beltø for synes selv at arkeologi er spennende og også mysterier, det er en fin kombinasjon når man i perioder blir lei av standard politikrim. Liker også at ikke hele handlingen foregår i Norge. Liker også Beltøs tørrvittige humor og han er ikke så heldig i kjærligheten. Han har en lei tendens til å få følelser ganske raskt. Enten blir det bare en kort affære, eller det ikke blir noe av. Noe som er synd da han virker som en grei fyr. Syntes også mystikken var god og fengslende. En av de bedre i serien, synes jeg.

Egeland skriver med glød og sjarm, og det er lett å bli hekta på historien til tross for noen tørre partier her og der. Men likevel kjedet jeg meg ikke, og jeg var også spent på båndet mellom Beltø og hans nye person som dukket opp i livet hans. Så jeg leser gjerne mer om Beltø og de rare mysteriene som alltid dukker opp.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Bonnier Forlag, mot en ærlig anmeldelse)

Jeg har akkurat lest ut Lyst til å drepe, av Anki Edvinsson. Dette er hennes debut. Boka var veldig bra. God driv, interessant tema, bra språk. Denne boka og de to etterfølgende er gitt ut i Norge i år, og jeg tenker jeg skal lese dem også etterhvert. Litt usikker på hva jeg skal lese akkurat nå. Får ta en titt i bokhylla.

Her er det hjemmehelg, med byvandring, utelunsj, lang tur i skogen og familiemiddag som står på planen. Riktig god helg til alle!

Godt å høre at vi er enige. =) Selv har jeg lest bare noen få Myron bøker, og synes ikke det gjør noe at man ikke har lest den serien før man leser Win. Synes Myron var en noe kjedelig karakter.

De er nok ganske spennende og bloddryppende innimellom, i hvertfall denne, - det er så lenge siden jeg leste de to første. Jeg vil nok anbefale å lese dem i rekkefølge, for det er særlig de to hovedpersonene og utviklingen av forholdet mellom dem det er artig å lese om. Skjønt krimhistoriene er jo også fikse, - godt funnet på og godt skrevet, damen kan jo skrive! Det er avsluttede krimhistorier, mens slutten på denne var en ren cliff-hanger på det personlige plan, så begynnelsen på neste bok (Hvit død), som jeg nå er i gang med, faktisk er en direkte fortsettelse!

Veldig enig i det du skriver:) Dog ble jeg litt lei av henvisningene til Myron gjennom hele boken, så det fordrer litt at du har lest disse bøkene.

Jeg har kommet til kapittel 12 - A map of the end of the world. Hører på lydbok mens jeg maler hus og storkoser meg. Jeg begynner å ane sammenhengen mellom de to verdnene, men kan jo ta helt feil.

Jeg er veldig glad for at det ble så varmt at jeg ble fristet til å lese krim og gå inn i Cormoran Strikes - og Robin Ellacotts! - verden, - til tross for at den var full av ekle, perverse menn! Jeg hadde glemt hvor fine disse bøkene er, - så nå er det bare å løpe av gårde og kjøpe den fjerde!

Ang bevisføring i forhold til konspirasjonsteroriar vil eg anbefala boka "25 konspirasjonsteorier å snakke om i lunsjen". Kanskje ikkje dei djupaste KT men syner at det mogleg å gå inn i ein sånn problematikk.

Coben er mest kjent for sine enkeltstående thrillere, men han har skrevet noen serier også. Han har skrevet en serie om Myron Bolitar, og han har også så vidt begynt på to andre serier: nemlig Wilde og nå Win. Noen kjenner kanskje igjen Win fra Myron Bolitar serien?

En mann som vet hva han vil
Fremdeles liker jeg Cobens enkeltstående thrillere best hvis jeg måtte velge, for synes de er mer avhengighetsskapende og fenglsende. Likevel er jeg glad for å ha lest Win for det ga mersmak. Han beskriver seg selv som en slags Batman. Han kommer fra en rikmannsfamilie og bor på godset sammen med sin far. Han har råd til hva som helst, og kan gjøre hva som helst når han vil. Han er også glad i vakre kvinner som han treffer gjennom en superhemmelig sexapp. Han er en mann som vet hva han vil. Han tar også ofte loven i egne hender, gjerne med vold.

Denne gang er han selv halvveis i trøbbel. Han blir fraktet av noen til en penthouse og der finnes et berømt maleri som er blitt stjålet fra godset, og en koffert med Wins initialer på, er blitt funnet. Mannen Ry Strauss, som eier leiligheten, er død, og Win har en mistanke om at han er en av kidnapperne til Patricia. Patricia er Wins søskenbarn. For mange år siden ble Patricia kidnappet og noen måneder senere, klarte hun å rømme fra Skrekkskuret i skogen, men kidnapperne hennes ble aldri identifisert. Ry Strauss skal også være en av de skyldige i en sak som skjedde for mange år siden. Win begynner å gjøre sine egne undersøkelser om denne døde Ry Strauss i håp om å renvaske seg selv og kanskje gi Patricia fred.

Ikke alle kommer til å like denne karakteren
Win er kanskje ikke en bok eller en karakter for alle da han er noe annerledes. Han vet at han har mye penger, og har mulighet til det han vil, og er ikke redd for å vise det, heller. Han er en fyr som går veldig i mot janteloven, noe som kan bli klysete å høre på for enkelte. Men jeg syntes det var forfriskende. Selv er jeg en smule lei av å lese om antihelter som virker å være skinnhellige, så det var forfriskende å lese om en karakter med en annerledes personlighet. Men advarer om at det kan bli for mye for enkelte, men jeg syntes bare det var festlig. Win minner meg om en blanding av Bruce Wayne (Batman) og Patrick Bateman (American Psycho).

Win er en sprudlende karakter med sine gode og onde sider, og Coben blomstrer med sin kjente, tørre humor. Mysteriet ble noe forutisgbar, men likevel ødela det ikke spenningen eller den gode underholdningen Coben klarer å skape. Leser gjerne mer om Win. Leste noen av bøkene i Myron Bolitar serien, men syntes Myron Bolitar figuren var noe kjedelig. Win er sprekere og vittigere. Så jeg leser heller mer om ham.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)