Bokelskere.no

Sommeren er over for en god stund siden og godt er det. På sensommeren leste jeg Sommer i Sandøsund av Lene Lauritsen Kjølner som inneholder sommerglade mennesker, mye frisk luft, og godt samvær.

Lene Lauritsen Kjølner er feelgood forfatter. Det er en sjanger jeg ikke leser ofte av. Jeg er ikke helt allergisk, men ofte ser jeg på sjangeren som noe lett, noe som kanskje også er meningen med feelgood? Samtidig liker jeg å gå ut av komfortsonen og utfordre meg selv som leser. Man kan jo ikke bare lese om det mørke og det dystre hele tiden, eller?

En stressende sommer for hovedkarakteren
Sommer i Sandøsund er en veldig travel og hektisk bok der det skjer veldig mye på en gang. Sofie har arvet huset til grandtanten sin Agathe som har flyttet til varmere strøk. Men Sofie er ikke alene. Hun har sin fantastiske franskmann Francois og datteren Fredrikke. Hun er der ikke så ofte da hun studerer et stykke unna. Sofie og Linn driver Sjøsternen Bok og Kafé sammen, og de har for tiden trøbbel med softismaskinen som ofte er i bruk. Det er uvanlig varmt, og mange spennende ting er i ferd med å skje. Blant annet Agathes nitti års feiring, og ved en tilfeldighet finner noen et gammelt kjøretøy. Noen har lyst til å gjøre den om til bokbuss. Vennegjengen til Sofie er begeistret for tanken, mens Sofie er noe lunken til prosjektet. Klarer hun å bli overtalt?

Travel hverdag og sjarm
Da Agathe kommer hjem for å feire sin store nitti års dag, har hun med flamencosko. Sofie og Linn frykter det verste, for de vet at Agathe er i stand til å finne på litt av hvert. Ikke nok med det. En stor auksjon skal arrangeres fordi Sofie har muligens funnet noen berømte malerier som kanskje er ekte. Blir det for mye for Sofie denne sommeren, eller kommer den til å bli vanlig, til tross for de mange planene?

Sommer i Sandøsund er en sommerlig feelgood på over fem hundre sider. Jeg foretrekker store bøker fremfor de tynne, men syntes denne kunne ha vært noe forkortet da en del av samtalene blir noe gjentakende og det var ikke alle aspekter som interesserte. Jeg interesserte meg minst for flamencodansen og kunne tenkt meg at selve auksjonen fikk større plass. Karakterene ler ofte høyt og man har fått med seg at karakteren Rolf, som har en liten rolle, har rødt hår.

Agathe er kanskje gammel, men sprek og er en karakter som tar mye plass. Mange i boka er glade i henne, og man forstår hvorfor, men selv blir jeg sliten av personligheter som tar stor plass, så i lengden ble hun noe slitsom i stedet for varm og fengslende.

Selv om mye i boka var forutsigbart, var det likevel koselig lesing, og man blir kjent med karakterene på godt og vondt. Likte det idylliske stedet og samfunnet, og hvordan de holder sammen når hverdagskriser oppstår. Det var nesten som å henge sammen med dem.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse)

Dette er en travel helg rent privat, så det blir kanskje litt tid til å lese krim, Salt lane, av William Shaw. Lesing i oktober har det foreløpig ikke vært så mye av.
Ønsker alle en fin-fin helg!

Akkurat nå står det at jeg leser 4 bøker: en krim, en klassiker, en biografisk roman og en bok på italiensk. Ofte har jeg 2-3 bøker jeg leser. Det er nesten alltid en krim blant dem. Du har rett i at noen bøker får mer oppmerksomhet enn andre når man leser flere av gangen.

Hvis jeg har en bok jeg sliter med å lese, så hender det at jeg sper på med noe mer lettlest ved siden av.

Det hender også at jeg har bøker jeg leser over lang tid, litt nå og da. Boka på italiensk er en sånn bok.

Yess, - det var det, - takk skal du ha!

Jeg har merket meg en ny bok hvor jeg hverken husker tittel eller forfatter, og nå håper jeg å få hjelp her! Det er en mannlig, norsk forfatter som har skrevet en roman? som handler om naturopplevelser og fisking o.l., tror jeg, men det er ikke Lars Ellings bok, Fyrstene av Finntjern, jeg tenker på. Er det noen som kan hjelpe meg?

La meg synge deg stille sanger var fantastisk syntes jeg. Det er en bok jeg anbefaler videre til venner og familie. Hvis en reisende en vinternatt derimot, leste jeg ferdig bare på trass.

Fugletribunalet ga jeg terningkast fem. Jeg syntes boka hadde en god historie, og jeg ble dratt inn av språket. Den var realistisk, samtidig som den var litt sprø (på grunn av hovedpersonene).

Jeg har akkurat kjøpt Morgenstjernen. Blir spennende å se hva jeg synes når jeg kommer i gang med den etterhvert.

Det er lenge siden disse bøkene ble avbrutt, så jeg husker faktisk ikke hva som var grunnen. Unntaket er Knausgård. Den boka ble for lang, langtekkelig og detaljert for meg.

Jeg har lurt på om jeg skal prøve å lese noen av bøkene på nytt. Da har jeg spesielt tenkt på Frihet, og på Ville svaner. Frihet ble kåret til den beste boka i 2010 av Time Magazine, og en av årets 10 beste bøker av New York Times. Den ble utropt til Århundrets roman av The Guardian. Ville svaner er både en familiesaga og den viser Kina fra innsiden. Boka ble forbudt i Kina. De andre bøkene har jeg ingen tanker om å prøve meg på på nytt.

Denne krimromanen fra Australia ble opprinnelig utgitt i 1999, men ble ikke oversatt på norsk før i år. Fy søren, det var jammen meg på tide!

I en del år har jeg fått mer og mer sansen for Australia. Har sett en del gode australske horror filmer de siste femten årene, jeg har lest Dragemannen av Garry Disher og i oktober skal jeg lese min første australske horror bok som er Bone Harvest av James Brodgen. Har også fått med meg at det er en god del fengende band derfra.

Juletid og en seriemorder som leker med politiet
Garry Disher har hittil vært en ukjent forfatter for min del inntil nå, og er glad for at jeg endelig har lest noe av ham, for denne boka var herlig på en dyster måte. Det er også første bok i en krimserie. Den er om førstebetjent Hal Challis som har en del å gjøre og gruble på. En seriemorder er løs. Han kidnapper kvinner på en øde landevei. Senere dukker de opp døde. Det er snakk om en seriemorder som leker seg med politiet. Attpåtil nærmer julen seg med stormskritt, men er det noe tid for ferie?

Mer vil jeg egentlig ikke si om boka, da den heller bør oppleves. Begynnelsen kan være noe rotete, da boka inneholder et stort persongalleri, og det tar litt tid å huske hvem som er hvem, bortsett fra Challis naturligvis. Boka er ikke akkurat creepy eller skummel på noe vis, men heller mørk, svært dyster og det er lett å leve seg inn i handlingen. Mange av karakterene er spennende å lese om og Disher skriver medrivende. Syntes Challis var spennende å bli kjent med både på jobb og privat. Ofte opplever jeg hjemmetilværelsen som temmelig kjedelig til mange av etterforskere og politibetjenter jeg leser om, med mye familiedrama, men Challis har en mer mystisk tilværelse.

Spennende plot og creepy tema
Kanskje ikke alle synes at seriemordere er spennende å lese om, men det synes jeg. De er fascinerende og creepy på mange måter. Man forventer det verste når man får se dem, men så ser de ut som et helt vanlig menneske. Det er det som er mest skremmende med seriemordere generelt. Dragemannen ga meg et godt førsteinntrykk og håper å få med meg oppfølgeren, for jeg liker fortellerstemmen til Disher svært godt. Dette var stas.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)

Business Insider Reviews. 10. januar 2022. Bare nok ei interessant liste. Det er mest bemerkelsesverdig at det er så mange klassikere på lista.

Det er litt tilfeldig om det er den norske eller engelske utgaven som er lagt til lista.
Noen mangler i Bokelskeres søkearkiv:

• The Four Winds av Kristin Hannah
• Beach Read av Emily Henry

Absolutt, dagsformen kan ha noe å si, men selv prøver jeg å la være å tillegge boka det alene... Så hvis ei bok ikke fenger på en god dag, eller på andre dag, er det rett ut!
Stemning, eller tone eller farge, som du sier, ser ut til å være en hyppig avbrytelsesgrunn og for meg personlig, syns jeg "treg", "stusslig" eller "likegyldig" er verre feil enn direkte "svart", "dystopisk" eller "dyster". Men i tillegg til "mørket", må det være noe ekstra, et driv, vilje eller til og med litt svart humor. Noe! Det er fullt mulig å få til til og med dystopier hvor boka som helhet faller ut på pluss-siden i opplevelsen, men den må begynne å gi desto fortere dersom poenget er heller mørkt. Er det rett og slett det du skriver, at ei bok ikke fenger, da er jo saken grei.

Lista di er interessant, det er nesten litt "moro" at du har med Jan Kjærstad, for jeg fortsetter visst å nedprioritere å lese noe av ham, fordi jeg oppfatter ham som litt pompøs og selvhøytidelig og at han bruker en mengde ord uten egentlig å legge innhold i setningene. Det er vel en forutinntagelse jeg har bygd opp ved å dyppe innom et par bøker uten å lese dem. I mine øyne lider Knausgård av litt av det samme. Det frister litt mindre å lese bøkene da, selv om min kjære bokorm-grandtante er vilt begeistret for Knausgård. Vi bytter ofte bøker med henne.

Gode varsler har jeg bladd såvidt i og husker starten som litt krampaktig. Jeg har den, på engelsk, så jeg skal lese den etter hvert, men den har ikke vært høyt opp på leselista noengang og blir ofte forbikjørt.

Jeg har et par ganger fullført et par bøker jeg sannsynligvis burde avbrutt fordi språket var så elendig. Da har jeg endt opp med å gi dem færre prikker på terningen i stedet! Hehe
Ett slikt eksempel er Bessys bok, som jeg husker spesielt, fordi språket med overlegg skulle virke som troverdig fra ei jente som var, om ikke analfabet, så i det minste uvant med å uttrykke seg skriftlig. Kan ikke fordra slikt dårlig språk... Jeg mislikte også kebabnorsken i denne. Selv om jeg egentlig har lyst til å være tolerant, klarer jeg det ikke!

Artig liste! Livet er for kort til å slite seg gjennom bøker som butter imot når det finnes så mange andre bøker som venter på å bli lest. Det er ikke dermed sagt at de ikke er bra. Her er noen avbrutte bøker fra de siste par årene. De har fått gode kritikker og er godt likt bl.a. av mange Bokelskere, men de var ikke noe for meg. Når en bok blir avbrutt spiller nok dagsformen min en rolle, men også «tonen» eller «fargen» i boken og måten å skrive på har noe å si om den faller i smak.

Gode varsler av Neil Gaiman & Terry Pratchet. Jeg har prøvd meg på den to ganger, men den var altfor sær.
Fyrstene av Finntjern av Lars Elling. Boken var god så langt jeg leste, men den fenget dessverre ikke. Litt mørk.
En tid for å leve av Jan Kjærstad. Det var tungt å komme i gang og det lå an til litt for mye drama.
Samlede verker av Lydia Sandgren. Treg fremdrift. Før likte jeg tjukke bøker, men nå setter jeg pris på forfattere som klarer å fatte seg korthet. Denne var på over 700 sider.
Morgenstjernen av Karl Ove Knausgård. For mørk og for lang.

Det er sant, det, at lister ofte ikke er ei fellesgreie. Men når jeg blar i listene, syns jeg også det ofte er litt kjedelig med "dette leste jeg i 2015", når det er nøyaktig likt som årstabellen nederst på ens egen profil. Det blir nesten så jeg tenker tilbake, "Takk, men er jeg interessert i å vite det, kommer jeg og besøker profilen".

Sånn for å bekrefte, jeg ser for meg at listefunksjonen naturligvis må brukes om man skal samle inn listedata, så det blir presentasjonen i bakkant/ underveis; du har også helt rett i at "innhold av allmenn interesse" er et kriterie! Jeg bruker listene til eget bruk jeg også, jeg lar bare være å trykke på "Marker som synlig".

Så var det lista di! Den er interessant, det der er bøker jeg ikke er sikker på om jeg hadde kommet på å oppspore på egen hånd... Jeg fortolker du syntes de mistrøstlige bøkene ble for negative? Det finnes jo de som oppsøker en trist eller tragisk stemning fordi det er så vakkert... hvis det er dét de er, vel å merke!

Nei, jeg syns ikke jeg helt har nok ennå til å lage ei god avbrutt-liste, én ting er mange interessante (og muligens oppskrytte) titler, en annen ting er å finne noen fellesnevnere. Så takk skal du ha for at du skrev inn ditt bidrag!

Denne boka har ikke noen konvensjonell handling, og selv om jeg er sikker på at det er mye å få ut av en nærlesning, fristet det mer å lese den fort og overfladisk for å bli ferdig. Det var fortsatt flere scener som var minneverdige, og det var morsomt å lære at bandet Steely Dan har tatt navnet sitt herfra.

Jeg har noen venner som nylig har sett filmversjonen til Cronenberg og satt pris på den, så den vil jeg vurdere å se. Det var ikke akkurat åpenbart for meg mens jeg leste boka hvordan den kan overføres til lerretet.

En av de mest fengende bøkene jeg har lest på lenge. Min fremste kritikk er at mens forfatteren har gått grundig til verks med astrofysikk, relativitet og biologi, så synes jeg at han har tatt litt lett på lingvistikken, og at visse kommunikasjonsbarrierer var urealistisk lave.