Bokelskere.no

Hvorfor, spør du. Det er sikkert mange svar. Du kan få mitt.

Jeg gjør ofte dette, dvs leser vel heller et avsnitt eller mer på slutten når jeg føler for det et stykke uti boka. For meg har ikke litteratur alltid så mye med spenning å gjøre, muligens bortsett fra krim.

Jeg føler at det å lese på slutten kan få meg til å gripe helheten i boka mye bedre og gi en sterkere leseopplevelse på den måten. Og at jeg får med meg flere ting fordi jeg ikke er så opptatt av "hvordan det går". Jeg leser også mange bøker mer enn en gang, da får en også muligheten for å gå inn i detaljer.

Det hender jeg leser god krim om igjen også, opplevlsen er da ofte av typen: Åja! han var jo ute, han da! Oj, det var jo han som kom av toget, selvfølgelig...

Jeg vil ikke si jeg samler på noe, egentig, men av og til ser jeg etter bøker, og nå før jul fikk jeg den midterste av en trilogi av en annen bokelsker. Jeg hadde kategorisert den under "ønsker meg" og dessuten nevnt den i en tråd om hva jeg håpet jeg fikk til jul.

Lena Johansons bok om Reiki, som ikke er en roman men om en japansk healingform, hadde det vært stas om noen kunne selge meg, for den er ikke å få i butikkene lenger. Norsk eller svensk, helst, men engelsk kan duge.

Det er kanskje litt uvant når jeg sammenligner John Steinbeck med Alf Prøysen, men Prøysen visste også å skildre hverdagsmennesker uten å forskjønne dem. Begge beskriver personer de fleste ville tillagt mer edelt sinn, uforstått intelligens osv. for at de lettere skulle godtas av leseren. Men de beskriver menneskene som de er, og slik at vi blir glad i dem.

Jeg har også "hørt" den, og at hun selv leser den bra er jeg enig i. Hos meg var det kjærlighetshistorien som ikke stod til troendes, og tror jeg ikke på personene, så nytter det ikke.

Nå gjorde du meg skikkelig nysgjerrig: Hva var det du satte pris på med denne boka. Er det noe jeg har oversett?

Biografien??? DEN skal jeg finne og lese. Riverton eide i sin tid huset jeg vokste opp i, jeg ble nok først opptatt av boka av den grunn.

Men det blir litt histiorisk å lese en så gammel kriminalroman også. Man får en fornemmelse av hvordan menneskers måte å tenke og lese på endrer seg.

Dette var den første boka jeg leste av Anne B Ragde, og jeg trodde jeg hadde funnet en ny yndlingsforfatter. Hun beskriver også mennesket i samspill med dyr så fint.

Så lånte jeg "Zona frigida" og innså at denne foratteren var temmelig ujevn.

Jeg har inntrykk av at Frokost på Tiffany, som den heter på norsk er langt mindre kjent enn filmen. Filmen er jo også ca 50 år gammel, men den er fortsatt mye sett. Jeg synes den er uvanlig moderne i formen, kanskje derfor? Ved å lese boka, kommer man dypere ned i historien, eller en skulle vel si: Ned i en dypere historie.

Leseombud er noe som arrangeres av biblioteket ( i alle fall i Drammen, der jeg bor). Man melder seg frivillig til å lese høyt for andre som ikke kan lese selv. Jeg er vel å regne som passivt leseombud nå, jeg har etter eget ønske ingen oppdrag, men vurderer å begynne igjen.

Jeg leste for eldre på sykehjem. Det var mye positiv respons fra de eldre, men personalet var av og til sure, det var tydelig at merarbeidet med å samle de eldre inne på et rom var et ekstraarbeid de ikke så seg tid til. Og det er ikke bare-bare for en utenforstående å gi seg til å flytte på en pleietrengende eldre person.

Mange var hyggelige også, det var nok bare jeg som ble så stresset av aldri å vite om jeg traff på vennlige folk der.

Er det noen her med leseombuderfaringer? Både det med å få organisert lesestunden, men også tips om lesestoff er interessant å diskutere.

Den mest populære de stedene jeg leste, var Alf Prøysens små fortellinger om barn, skrevet for voksne. Flere av de eldre kvinnene var glad i korte utdrag fra boka om kvinnesakskvinnen Betzy Kjeldsberg. Litt fra Bjørnsons bondefortellinger, de avsnittene de hadde lest i leseboka på folkeskolen likte de godt.

Tips: Skal man først leie lager, kan en tjene mye på å kjøre en time ut av byen om en bor i Oslo...

Fikk en utgave av Grimms eventyr for barn m illustrasjoner. Den var fra 1922. Ble kjempeglad for den. Jeg har ikke fått sett skikkelig i den enda, og nå er den borte etter juleselkapet i går. Bare ærlige gjester, så den er nok bare forlagt.

Ellers fikk jeg ikke bøker, men det er greit nok. Vanlige bøker kan jeg kjøpe sjøl.

Seksordsnovellen burde være min greie. Nei.

Denne boka har fått så mye skryt her inne, og siden jeg ikke pleier å få bøker til jul, kjøpte jeg den til meg selv som avslappende lesing. Alle bøker trenger ikke være like vanskelige.

Men meg skuffet den. Jeg tror hun har gjort noen gode observasjoner av f.eks. noen gamle tanter for et par tiår siden, og skildrer dem med varme, samtidig som hun legger inn dette med "attåtnæringa" som en morroeffekt.

Men hun klarer ikke skrive morsomt nok, synes jeg, tværer ut beskrivelsene og er vel noe plump av og til i noen beskrivelser som har med sex å gjøre?

Det var overraskende mange som har det som jeg, de kjøper flere føker enn de får lest. Jeg har som mål å gi bort flere av de bøkene jeg har tenkt på som "skal lese", dersom de ikke blir lest snart.

Så merker jeg at jeg faller ut i selskapslivet fordi jeg ikke har lest noe særlig fra Midtøsten, så jeg vurderer å lese noe mest av den grunn. Men det er vel mer enn en motedille at det leses så mye slik litteratur, så kanskje jeg finner noen perler også.

Jeg har lenge tenkt å lese noe av Roy Jacobsen, men ble så skuffet over Seierherrene. Måtte ha en stor pause. Ikke syntes jeg språket fenget og ikke ble jeg interessert i noen av personene han skildrer innledningsvis.

Men jeg SKAL lese den ut, alle skryter jo av Roy Jacobsen. Men det er nok noe i det at høye forventninger lettere gir misnøye.

Jeg ble så fascinert av den, jeg. Mulig den ikke var historisk korrekt, men jeg likte at den var gammeldags romantisk på en moderne måte, tror jeg jeg vil si det. Det var vel mer innholdet og fortellingen og ikke skrivemåten jeg falt for.

Har sett filmen også, den var bra på en annen måte, slik det er med filmer.

Men jeg skjønner at det er mange som ikke liker den, Fretex Åssida ( min nær-"bokhandel") hadde tre eksemplarer av den.

Det er flere novellesamlinger som har vært omtalt her inne, men kanskje det ikke alltid gjøres noe poeng av at de er noveller? F. eks Anna Gavalda sin: "Eg vil at nokon skal vente på meg".

Juleskildringen hadde jeg glemt...