Bokelskere.no

Hva kan man egentlig si, annet enn at det er godt Tom Egeland har flere bøker i sin portefølje... En snedig historie i og for seg, og spennende nok i partier men nerven og given er veldig ujevn i denne boka. Her har vi en dæsj "Død snø", en klype "Villmark" og en god porsjon "Rosemarys baby". Tror det oppsummerer det meste. Terningen min havnet på en treer denne gangen.

Hadde store forventninger til denne boken men ble litt skuffet. Historien bygde seg opp over 2/3 av boka og "løsningen" på diverse hendelser ble veldig forutsigbare og selvfølgelige. Pluss for et tydelig og til tider "rått" perspektiv. Men nedtrekk for manglende overraskelser og "giv". Vil ikke karakterisere dette som spenning eller krim, heller som en oppvekstroman, da ville forventningene blitt deretter. En svak treer om vi absolutt skal slenge med terningen.....

Takk skal du ha ; )

Dette er ei bok som veksler mellom nåtid og fortid. I nåtiden følger vi hovedsakelig Julia. Men også søsteren Alicia. Julia har mistet mannen og sønnen i bilulykke og er helt knust. Mens søsteren er gift og firebarns mamma. Besteforeldrene deres bodde på Wharton Park. Dvs. noen hus i like nærheten og muligens på tomta (tror jeg). Bestefaren var gartner der og mens bestemoren var stuepike. Søsterene tilbragt mye tid der som barn. Besteforeldrene hadde et fiendtlig forhold til Wharton park og da spesielt Olivia ( kona), Harry( arving til Wharton park og mannen til Olivia) og Adrienne ( moren til Harry). Det var gamle hemmeligheter som førte til det. Det er bestemoren Elsie som forteller hva som skjedde på Wharton Park i sin tid. Historien fra fortiden er fra England og Thailand. Historien fra fortiden veksler mellom Olivia og Harry. Den utspiller seg over lengre tidsperiode. Den begynner når Olivia er for første gang på Wharton Park og ender en god stund etter krigen når hun og Harry har tatt over Wharton Park. Men det er også en god del fra Thailand. Harry og hans gode venn Bill er med i hæren og de har sittet i fangeleir over flere år i Thailand under Krigen. Men plutselig er krigen over og de blir løslatt. Det skjer noe helt spesielt i Thailand uten at jeg vil si så mye mer om det.

Boken var veldig lettlest. Men språket var både klisjeaktig og litt for enkelt. Det manglet et ord her og der. Noen plasser burde man skrevet om setningene. Det var karakterer som hadde et ”språk” som irritert meg. Jeg har jo bombadater bokelskere med sitater fra denne boken. Når jeg såg på de ulike setningene så tenkte jeg at det er ikke rart at språket i denne boken har fått kritikk. Men jeg legger mer vekt på handlingen og hva den gir meg så språket så masse for meg. Så det blir ikke et stort minus i margen for dårlig språk.

Handlingen var litt klisjeaktig også. Men allikevel var den litt annerledes. Boken hadde overraskelser og sjokk som ga meg hakeslepp der og da... Jeg vil si den var klisjeaktig med vri. Det blir feil for min del å si at boken var 517 sider med kliss.Ja, det var mye kliss. Men jeg gir blanke om det er kliss når boken forteller meg en ekte, dyp og vakker kjærlighet....Jeg ble totalt smeltet av kjærlighetshistoriene i boken og de traff meg langt, langt inn i hjertet<3. Men alt ender ikke bra og det visste man på forhånd før romanen hadde konkludert med det. Det var såååå hjereskjærende og jeg var minst like trist som karakterene på deres vegne... No høres romanen kanskje veldig forutsigbart ut. Men det var den ikke. Du visste noe på forhånd, men ikke alt hvordan det hengte sammen.

Jeg er ikke helt fornøyd med hvordan boken er bygd opp. Alle de delene som er fortida stopper opp når det er på det meste spennende. Jeg river jo meg selvfølgelig nesten i håret pga. det. Men det virker desverre inn på de delene som er fra nåtiden. Jeg blir utålmodig og skynder meg igjennom de delene som er fra nåtiden. Jeg ville hatt mer glede av delene fra nåtiden hele boken igjennom hvis ikke historien fra fortida stoppet opp på det mest spennede. Men heldigvis begynner det å skje nesten like masse spennende ting i nåtida som i fortida.

I fra begynnelsen til midten av boka var den bra og den underholdte meg med noen spenningsmomenter underveis. Men den var ikke super fantastisk og bragte ikke boka til himmels. Men såååå begynte historien fra Thailand og veien videre etter krigen...... Der ble man servert en kjærlighetshistorie som var såååååååå vakker, fantastisk , hjerteskjærende og trist..<3 Samtidig som en nesten like vakker kjærlighetshistorie samt uventa spenning gjorda boka enda. Så med andre ord boka gikk til himmels fra midten av til siste innspurt..<3

Noen ganger vet man om det man leser ei favorittbok eller ikke. Mens andre ganger igjen må man faktisk tenke igjennom det. Skal boka være ei favorittbok hvis halve boka fyller dine krav for favorittbok og andre delen ikke?. Når det gjelder denne boka hr jeg faktisk tenkt på det. Men har kommet fram til at jeg vil kalle den for favorittbok nettopp fordi halve boka fylte min krav for favorittbok.

Penger betyr ikke alt her i verden og det kan ikke gjøre deg lykkelig. Det er ingenting annet enn kjærlighet som kan gjøre deg lykkelig og som gjør at du har det godt i et forhold. Det er like aktuelt i dag som det var når besteforeldrene og oldeforeldrene mine ble født (som denne serien er fra). Mali er et prakteksemplar på hva som kan skje hvis du går inn i et forhold eller ekteskap på feil grunnlag. Men verste er Johan som tror han kan kjøpe andre mennesker og eie dem....SINT. Men Mail finner kjærligheten i Jo. Men problemet er bare det at hun er gift med Johan. Dessuten har Johan betalt all skyld og skam til foreldrene til Mali og gitt dem penger slik at de kan kjøpe gården sånn at de ikke bare forpakter den. Så hvis Mali stikker av med Jo så blir det kanskje til å gå utover familien til Mali. En annen viktig grunn er Sivert. Han er døpt i falsk navn.dvs. Johan er oppgitt som far. Han er også arving til Stornes. Mali er besatt på at han skal få gården engang. Men alt har sin Pris. Sivert får ikke bli kjent med sin virkelige far og faren får ikke vite om Sivert. Mali lengter seg syk etter Jo og det samme gjør Jo tydeligvis.

Anne Lise Boge har lagt gården til en ekte plass. dvs. stedet og gården er ekte. Men ikke historien og menneskene. Når Anne Lise Boge har lagt boken til et ekte sted har hun et sterkt behov for å fortelle om stedet, kulturen og tradisjonene. Hvis man har lest hennes andre serie Morshjerte hvor handlingen er ikke lagt til et ekte sted så har hun ikke et sterkt behov for å fortelle om kultur, tradisjoner.osv.

Det er personer i denne boken jeg kunne blitt ha rasende på hvis jeg visste ikke hva som ble til å skje videre. Men for å si det med andre ord noen går fra å være skitstøvel til å bli helt fantastisk og det går fra tragedie til drama og love;).

Man får også drypp fra Malis framtid og faktisk hva som blir til å skje videre i serien. Jeg fryder meg i sjelen når slike øyeblikk skjer;). Det er nesten som jeg vet mer og bedre enn karakterene selv hva som blir til å skje videre med dem. Det er jo på en måte sant.

Når jeg leser denne boken så tenker jeg på hvor fort livet kan snu. Det finnes møter, personer, endringer and you name it som kan ende vende livet. Det igjen fører til at det og de viktige kan endre seg totalt. Nå sier jeg ikke at personer og ting som var viktig før ikke betyr noe. Men det skjer endringer som gjør at de tingene og de personene er ikke det aller viktigste. Det/ dem kan bli gode og gylne øyeblikk og minner. Noen som man alltid vil for være glad i. Det skjer ingen ende vendinger i Mali sitt liv i denne boka. Men hvis vi ser serien under ett så blir det til å skje ende vendinger. Jeg tenkte flere ganger når Mali legger ut om flere ting hvor annerledes dette skal bli engang.

Godt spørsmål;). Jeg synest også det er spennende å tenke hva hvis. Jeg tror kanskje hun ville bli lykkelig med Jo selv om kanskje verdenene til Stornes familien og hennes egen verden ville rast sammen. Men jeg er heller ikke misfornøyd med det som skjer videre. Det er mye av det tragisk som skjer videre er jo med på å gi henne livs lykke. I denne boka allerede får vi til og med hint at Håvard liker ho bedre enn en venn. Jeg tenker moralen er kanskje det første og beste er kanskje ikke det beste som vil vare livet ut og det man forventer ikkje alltid skjer. Jeg synest forøvrig sitatet var så vakkertrist at jeg måtta ha det med:)

Det har vært en god stund og lenge før bokelskere, ihvertfall før jeg oppdaget bokelskere. Jeg har profil der og jeg bruker den nesten aldri.

Julie av Anne Karin Elstad og Forglemmegei av Kurt Hanssen:)

Nådens omkrets var en helt grei spenningsbok, best i begynnelsen men trakk noe ned på slutten selv om det var spennende så det holdt i noen partier. Jeg henger meg opp i persongalleriet som var lite troverdig, - som flere nevner her, - den særdeles løsslupne bibliotekaren med ditto trusestrikk.... Om vi absolutt må trille terning, - ja så ender den på en firer.

Langt på vei enig med deg her, - en god og rørende historie, flott bygd opp, men manglet en dæsj av "det lille ekstra".