Alex var "Berserkfartøyets" stempelmann som bak luken sin hadde all verdens stempler, kjøpt i leketøysbutikken i Kirkenes. "Berserks" mest brukte identitetsstempel var en gullfiskbolle med tre fisk og til stor glede for de russiske myndigheter.
I Letnaya Zolatitsa bor det ca 1000 mennesker. Det finnes ingen biler her, og det føles som å komme 150 år tilbake i tid. Vi begynner å kommunisere med menneskene her og finner fort ut at hele byen består av enker. Enker med barn og barnevogner. En av enkene forteller oss at alle mennene er døde. De har drukket vodka og rett og slett drukket seg i grava. Vi tror det er en spøk i begynnelsen, men det er ingenting å le av. Det er dypt tragisk.
Gulagleiren var så effektiv at nazispioner besøkte øygruppen for å lære om dette effektive leirsystemet til bruk i det fjerde riket. Undertrykkelse, tortur, umenneskelige gjerninger og massehenrettelser skulle bli "kunnskapen" spionene brakte med seg hjem - begynnelsen på de tyske SS-leirene.
Mer enn 400 000 mennesker måtte bøte med livet under byggingen av vannveien mellom Østersjøen og Nordishavet, et byggearbeid som tok 21 måneder. Sommeren 1934 kunne dampskipet Anokhin seile Stalin gjennom kanalen. Allikevel var han ikke fornøyd.
Jarle er fortvilet over mannskapet sitt. Det som fungerer likt en tysk krigsmaskin på havet, har nok en gang vist seg udyktig på land.
I likhet med de fleste arkeologer påsto også han at kristendommen endret historien til sin fordel gjennom kristningen av Norden.
Tilværelsen er våt og fuktig. Ute er det bekmørkt. Jeg kan så vidt skimte Jarle ved roret. Ved hver oversjø forsvinner han i vannmassene for så å dukke opp igjen dryppende og klissvåt. Han smiler. Jarle elsker dårlig vær.
Kvinnen i buret er jo den første i serien om avdeling Q. Fasandreperne var om mulig enda bedre enn forgjengeren. Gleder meg til å følge Adler-Olsen videre.
Det vil overraske meg om sør-afrikanske lesere og forfattere er vant til eller oppfatter ting generelt annerledes enn oss i resten av verden. Det sør-afrikanske samfunnet er påvirket av den internasjonale britisk-amerikanske kulturen vel så mye som den lokalt afrikanske.
Jeg opplever også Meyer som likandes, men jeg savnet på samme måte som deg litt dybde i karakterskildringene. Etter å ha lest for eksempel Theorins og Adler Olsens krimbøker er det åpenbart at Meyers karakterer blir ganske "grunne" marionetter (altså: hengende i luften!) og etter hvert blir de for meg også lite troverdige.
Meyer skriver røverhistorier i slektskap med McLean og Bagley. Ikke noe galt med det. Underholdende og greit.
Jeg trenger absolutt ikke noe annet enn boka. Joda, gjerne te i den grønne koppen jeg fikk av en lesevenninne, gjerne et saueskinn og radio i bakgrunnen, men jeg leser egentlig hvorsomhelst og nårsomhelst.
Denne likte jeg godt! Arne Svingen er svært produktiv, og noen ganger syns jeg han vikler seg inn i litt vel mye handling. Men i denne boka er det fin balanse mellom det triste og morsomme, og hovedpersonen er bare en helt nydelig gutt. Men bildet mitt av han er slett ikke som på omslaget...
Jeg har røde Billy-hyller. Billig og bra. Men jeg tror ikke de tåler å bli flyttet på flere ganger.
http://dipsolitteraten.blogspot.com/2010/08/at-home-with-books.html
Ja, takk begge deler :) Jeg er 28 og leser fortsatt fantasy for ungdom(og for voksne selvsagt,liker begge deler).
Jeg trenger tips til tåredryppende bøker om kjærlighet. Sånn man griner i bøtter og spann av.
Det står HAPPY TIME med irriterende lyseblå skrift. Det går jo faen ikke. Man kan ikke skrive teater på ark hvor det står HAPPY TIME. Typisk Baders å ha en slik blokk liggende i utleiehuset sitt. Midt i tykkeste nazi- og incestbeltet fins en avskyelig hang til søthet, dette området har verdens verste nips. Telemann brekker seg og puster dypt noen ganger for å gjenfinne en slags balanse.
Hehe, ja det skulle jeg også gjerne hatt.
Kenneth Bøgh Andersen har skrevet noen både spennende og litt morsomme bøker om en gutt som havner i Helvete. Den heter Den store djevelkrigen, første bok heter Djevelens læregutt.
Nei, det er du ikke alene om. Nå leser jeg riktig nok mest fantasy, men det blir litt annet innimellom. Når det gjelder Knausgård har jeg blitt litt allergisk av alt medieoppstyret kjenner jeg. I tillegg så føler jeg at uansett om han skriver aldri så bra så finner jeg liksom ikke interessen for å lese om livet hans.