Bokelskere.no

Nydelig, fantastisk og originalt utført! Et flott alternativ til myke pakker.

1977: Ben har nylig mistet moren sin og bor nå hos sin tante og onkel. En dag ser han det lyser på rommet til moren i det gamle huset deres. Blant morens ting finner Ben et spor etter faren han aldri har kjent, skal han endelig få vite hvem faren er? Ledetråden sender Ben avsted til New York på jakt etter faren sin.

1927: Rose rømmer til New York på jakt etter idolet sitt, en verdensberømt skuespillerinne.

Mine tanker om boken? Jeg var ikke helt sikker på hva som ventet meg da jeg åpnet opp Himmelfallen og jeg hadde derfor ingen store forventninger til boken. Historiene, ja for det er faktisk to, som åpenbarte seg for meg var over all forventning. Himmelfallen var en fantastisk og annerledes bok som var nesten umulig å legge fra seg! Boken er på godt over 600 sider, men det skal du ikke la deg skremme av. Inne i denne lille mursteinen er det svært mange tegninger og den delen av historien som er skrevet er veldig lettlest. Selv leste jeg ut boken på én dag og nei, det var ingen søndag, jeg var på jobb og sammen med familien min på ettermiddagen. Forfatteren Brian Selznick har funnet en meget original måte å skape kunst på. Himmelfallen er en slags kryssing mellom en roman, en grafisk roman, billedbøker og film. Jeg elsker Selznicks illustrasjoner, detaljene er så livaktige!

Vi får servert to separate historier; den ene begynner i 1927, den er tegnet, og den andre historien starter i 1977, den er i tekst. Etterhvert flettes de to historiene sammen og utgjør en gripende historie. Flettingen er gjort på mesterlig vis og det føles på ingen måte rart når den illustrerte fortellingen møter teksten. Jeg vil egentlig ikke si så mye mer om bokens innhold fordi jeg mener noe av magien(nei, dette er ikke fantasy) og overraskelsene her vil bli borte om man vet for mye på forhånd.

Himmelfallen vil jeg på det varmeste anbefale videre, det er i utgangspunktet en ungdomsbok men den vil nok røre ved langt eldre leseres hjerter. Boken kan også anbefales til de som kvier seg litt for å lese siden det er mye bilder og ikke avskrekkende med tekst.

Denne boken bør ligge under mange bokelskeres juletrær i år(omtalen ble opprinnelig skrevet i desember 2011)!

Sirkelen er en ungdomsbok i fantasy sjangeren som har fått stor internasjonal oppmerksomhet(filmrettighetene er allerede solgt i Sverige og Hollywood snuser også på) og det er med glede jeg kan melde om at ikke er uten grunn. De to svenske forfatterne Mats Strandberg og Sara B. Elfgren har sammen skrevet en skikkelig pageturner. Det er lenge siden jeg har lest en bok som har holdt meg oppe til både 1 og 2 om natten fordi den har vært umulig å legge fra seg.

Det er natt i lille Engelsfors i Sverige og under en blodrød måne i den nedlagt folkeparken føres seks svært forskjellige jenter sammen. De er alle Utvalgte i kampen mellom det gode og det onde, men de vet ikke hvorfor. Ikke har de noe til felles heller, et dårlig utgangspunkt når de må stå samlet for å kunne redde hverandre, for å ikke snakke om hele verden fra ondskapen.

Mine tanker om boken? Sirkelen har fått så mye skryt at det nesten var skummelt å begynne på den, i 2011 har de aller fleste bøkene som har vært hypet opp til de grader endt opp som en skuffelse for meg. Heldigvis kan jeg melde om at Sirkelen nesten var en altoppslukende leseropplevelse for meg, det har vært svært vanskelig å rive seg løs for å gjøre andre ting. Jeg var hektet fra den noe skumle og veldig dramatiske begynnelsen på boken, gutten Elias begår selvmord(eller gjør han egentlig det?).

Forfatterne har lykkes med å skape en god historie(med enkelte "den så jeg ikke komme"-øyeblikk) og ikke minst et veldig interessant persongalleri hvor hver og en har fått sine unike magiske krefter. Det er duket for drama når en gjeng så forskjellige personer føres sammen mot sin vilje. Historien er til tider rent hjerteskjærende, når man først skriver inn en så alvorlig hendelse som selvmord er det naturlig, selv i en fantasyroman, at sorgen får en plass i handlingen. Det er både godt og vondt å få innsikt i tankene til alle jentene. Jeg har vekslet mellom en rekke følelser, blant annet medfølelse og sinne(vi møter for eksempel både mobber og offer i samme gruppe). Mer enn en gang har jeg tatt meg selv i å tørke et par tårer fra overfylte øyne.

Heldigvis ender historien med en slags løsning, jeg sier heldigvis for Sirkelen er første bok i en trilogi og det gir noe ro i sjelen mens man venter på oppfølgeren Ild som kommer ut på norsk først i 2013.

Jeg bør kanskje legge til at boken kanskje passer best til litt eldre ungdom; her er det sex(ingen veldig grafiske beskrivelser), dop og drikking.

Dette er en bok som ganske sikkert vil få mange fans både blant ungdom, som er målgruppen, og hos de noe eldre leserene. Jeg har mottatt et leseeksemplar av boken mot en ærlig anmeldelse.

• Jeg kan ikke annet enn å gi boken full pott, den har gitt meg leselysten tilbake .

Angelfall av Susan Ee er en overraskende mørk, spennende dystopisk ungdomsbok. Se opp for heite engler!

I en by som har falt i grus forsøker 17 år gamle Penryn desperat å få familien sin i trygghet. Ved et uhell havner de tilfeldigvis i nærheten av et oppgjør mellom engler, en gruppe angriper en ensom engel. Penryn klarer ikke å redde familien fra det uunngåelige, lillesøsteren Paige kidnappes. Englene forsvinner, bare den ensomme og kanskje døende engelen er igjen.

Nå er en handikappet engel, Raffe, Penryns eneste håp for å finne igjen lillesøsteren. Kommer hun til å se Paige igjen noen gang?

I dag blir det kun en liten kjapp omtale.

• Nydelig bokomslag, det var i utgangspunktet omslaget som fikk meg nysgjerrig på boken.
• Dystopi m/engler.
• Interessant persongalleri.
• Historien tok en veldig uventet vending mot slutten av boken.

+/- Hovedpersonen Penryn hadde mange fellestrekk med Katniss fra The Hunger Games(No. Dødslekene) av Suzanne Collins. - Ser du etter en historie med skjult dybde er nok ikke dette boken du skal kaste deg over.

Boken er selvpublisert av forfatteren. Andre bok i serien gis ut til sommeren, den SKAL jeg lese.

Dette er ren underholdning.

Amentina slott forfaller, derfor har dronning Reneta funnet en rik prins fra landet Pergamia til sin eldste datter, Prinsesse Lilith.

Prinsesse Zeraphina lider av blodlyst, så langt har hun ikke gitt etter for det og om natten hjemsøkes hun. Noe lokker henne mot nord, mot Pergamia. I nord ligger også det mystiske landet Lharmell, landet som tilsynelatende "glemt" av alle.

Familien reiser til Pergamia for å gifte bort Lilith. Noe er galt i Pergamia, Zeraphina ser bueskyttere på vakt på murene om natten, de holder alle øye med himmelen. Hvorfor?Ved det Pergamiske hoffet møter Prinsesse Zeraphina Rodden Lothskorn, den Pergamiske kongefamiliens rådgiver. Rodden er en merkelig fyr, han skjuler noe og Zeraphina er bestemt på at hun skal finne ut av hva det er.

Jeg har vært meget spent på debutromanen fra den Australske forfatteren Rihannon Hart helt siden hun annonserte på bloggen sin at hun skrev bok. Den ble forhåndsbestilt så fort det lot seg gjøre. Dette er en fantasy-roman med en type bloddrikkende vesner, vil egentlig ikke kalle dem vampyrer, dette er noe annet, det er Lharmellins.

• Rihannon Hart har godt språk.

• Original historie.

• Zeraphina er en heltinne som står på egne ben.

• Bueskytende tøffinger! Vår heltinne er selvsagt en av dem.

• Skumle, blodtørstige vesener, Lharmellins. Mennesker som er part Lharmellins = Harmings.

• Zeraphinas to trofaste følgesvenner; katten Leap og ørnen Griffin. Interessante og mystiske følgesvenner. Troverdige dyr skal ikke undervurderes som gode bi-figurer.

• Til tider gikk handlingen noe trådt, ikke uvanlig for første bok i serier/trilogier.

En fornøyelig barnebok som passer både for store og små lesere. Forfatter Maria Parrs barnebøker fortjener å bli minst like populære som Astrid Lindgrens bøker har vært i lange tider. Bøkene gir den samme gode følelsen men er mer moderne.

Hva handler boken om? Trille og Lena vokser opp på en liten øy de kaller Knert-Mathilde. De to finner på mye sprell sammen, Lena er hjernen bak det meste om skjer, hun er vågal og det ender ofte med knall og fall. De har det i det hele tatt helt topp ute på sin lille øy, helt til den dagen da Trille finner ut av at Lena plutselig skal flytte.

Mine tanker om boken? Vaffelhjartet var virkelig en knakende god barnebok og en strålende debut av forfatter Maria Parr. Dette er en fortelling fylt av varme, mye humor og mange veldig morsomme situasjoner(jeg kan nevne at de to blant annet lager sin egen versjon av Noas ark, virkelig verdt å få med seg!). Alt ved personene i historien og situasjonene virker så ekte, både det komiske og det alvorlige. Sorg og vennskap er to viktige temaer Maria Parr tar opp i boken og det gjør hun på en måte som er forståelig for barn. Jeg leste boken høyt for sønnen i huset og likte den som du sikkert skjønner veldig godt. Jeg har ledd og tørket tårer sammen med både Lena og Trille.

Boken var veldig i vinden i fjor høst, og det med rette, i og med at NRKs tv-serie Vaffelhjartet er basert nettopp på denne boken. Vi lånte boken på biblioteket en god stund før tv-serien kom på skjermen, absolutt lesestoff som kan anbefales til høytlesning på sengekanten til barn fra 6-7 år og oppover. Yngre barn kan selvsagt også ha glede av boken, men det vil nok variere veldig fra barn til barn hvor lenge de klarer å konsentrere seg om en historie med veldig få illustrasjoner.

Har du barn selv, nieser og nevøer eller kanskje barnebarn? Hvis svaret på det spørsmålet er ja, vil jeg tro du blir populær om du setter deg ned med dem å lese Vaffelhjarte.

Weetzy Bat er en original ungdomsroman. Forfatteren tar opp alvorlige tema som sex før ekteskapet , dop, HIV og homoseksualitet. Som du kanskje forstår ut i fra beskrivelsen er dette en roman skrevet av en amerikansk forfatter, noe jeg mener merkes godt.

Weetzy Bat liker ikke livet på videregående, de andre elevene setter ikke pris på de samme gode tingene her i livet som Weetzy. En dag blir hun kjent med den kjekke medeleven Dirk, det viser seg at han er homofil. Fra den dag av er Dirk og Weetzy uadskillelige, de gjør alt sammen. Bestemoren til Dirk dør og sammen arver de to huset hennes. Der lever de lykkelige sammen og etterhvert får de også følge med sine respektive partnere. De er kort fortalt en stor, lykkelig familie, nesten...

Mine tanker om boken? Jeg hadde ingen spesielle forventinger til Weetzie Bat da jeg plukket den med meg fra biblioteket. Forfatteren har jeg hørt om tidligere men det var det hele. Etter å ha lest boken kan jeg trygt si at den nok havner på listen over de merkeligste bøkene jeg noen gang har lest. Det føltes nærmest som om jeg leste en reiseguide til L.A. skrevet av en person som var påvirket av et eller annet. For oss som er gamle nok til å ha sett den franske ungdomsserien Helene og gutta så utviklet denne historien seg på samme måte, alle endte opp i samme hus tilslutt og selvsagt med påfølgende drama.

Historien kunne for meg fint vært manuset til en David Lynch film. Dette var, for meg en historie om kjærlighet, dysfunksjonelle familier og sorg. Ispedd i historien kunne man finne små spor av magi, men om det var magi som i fantasy eller om årsaken var en hovedperson som led av vrangforestiller er jeg usikker på. Dette var ingen A4 roman, det er sikkert.

Forfatteren Francesca Lia Block har skapet et sett med figurer med noen av de mest uvanlige navnene du kan tenke deg. Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg fascinere av mer enn bare det, men det var svært vanskelig. Hele historien virket som om den ble fortalt med et skjørt skall over seg, det var vanskelig å trenge igjennom det ytre. Som når man våkner opp fra en drøm og den slipper taker og forsvinner, samme hvor mye du forsøker å huske den.

Jeg anbefaler deg faktisk å lese boken og å komme tilbake hit når du har gjort det. Boken er ganske kort og tar ikke mange timene av ditt liv. Kanskje får du bedre tak på den enn meg?

Rosas buss av Fabrizio Silei er en barnebok med fine illustrasjoner som tar for seg historien om Rosa Parks. Damen som 1.desember 1955 nektet å gi fra seg sin plass på bussen til en hvit mann. En kort bok som rommer mye, historien har både et dagsaktuelt og et historiske aspekt.

Anmelderkopi fra Samlaget.

Mine tanker om boken? I Rosas buss møter vi Ben og bestefaren som er på besøk i Henry Ford museet i Detroit. Bestefar vil vise Ben noe helt spesielt, nemlig Rosas buss. Bens bestefar var tilstede i bussen da Rosa utførte sin stille protest og ble ført bort av politiet. Historien som fortelles gjennom bestefarens øyne er enkel og likefrem, den er verken poetisk eller svulstig i sine beskrivelser. Allikevel er det en veldig sterk fortelling, fremstillingen av historien grep meg virkelig på flere plan. Mot slutten av historien hadde jeg vansker for å holde tårene tilbake.

Jeg leste boken sammen med 6-åringen og for ham var tanken på forskjellsbehandling av mennesker med en annen hudfarge noe nytt og fremmed, noe som gjorde ham sint. Raseskille er noe han heldigvis aldri har opplevd. Han er nok litt i yngste laget for historien men han fulgte med og konkluderte med at det var godt at Rosa sa NEI til å reise seg på bussen den dagen. Vi kommer garantert til å lese boken igjen om et år eller så, for budskapet i boken er helt klart viktig.

Boken kan leses som historien om Rosa, men også om det å bli kuet av frykt og derfor la være å kjempe for det man tror på. Selv den dag i dag er det mennesker som hver eneste dag kjemper kampen mot urettferdighet.

Illustrasjonene fortjener å bli nevnt. Illustratør Maurizio A.C. Quarello har valgt å fremstille historien som utspiller seg i nåtiden med farger, mens tilbakeblikkene gjennom bestefar skjer i mørke farger. En kontrast mellom de mørkere og lysere tidene.

Purriot og den usynlige mannen er Bjørn F. Rørviks første bok i en ny krimserie som gis ut av Cappelen Damm, serien er myntet på barn i aldergruppen ca.6-9 år. Med på laget har Rørvik med seg illustratør Ragnar Aalbu, de flotte illustrasjonene med morsomme detaljer løfter hele historien et hakk opp. Syntes du forresten navnet til Rørviks mesterdetektiv lyder kjent? Ja, du helt rett, dette er selvsagt en slags barnevennlig utgave av Agatha Christies detektiv Hercule Poirot.

Purriot og hans kone Paprika sitter hjemme ved kjøkkenbordet en grå og kjedelig dag. Mobilen til Purriot ringer; et mysterium i Hurlumheia, to personer slått ned av en ukjent gjerningsmann.

Purriot tar saken og de små grå får en virkelig utfordring. Politiet i Hurlumheia er også på saken, men inspektør Gurk er ikke den smarteste politimannen i verden, ei heller den mest sammarbeidsvillige...

Lest i forbindelse med Cappelen Damms bokbloggturné.

Mine tanker om boken: Da boken om Purriot dumpet ned i postkassen måtte vi nesten ta fatt på den umiddelbart. Eldstemann på 6,5 var fryktelig nysgjerrig på hva denne boken kunne handle om. Dessverre må jeg si at mesterdetektiven feilet i å fange interessen hans, vi leste i boken to kvelder på rad men etter dette ville han heller lese Donald.

Jeg må si at jeg tror boken rett og slett ble litt for kjedelig for eldstemann, men vi skal forsøke oss igjen ved en senere anledning. Om det er smaken eller alderen som gjør det vet jeg ikke, men sjangeren tror jeg fenger for vi har lest andre mysterier som Jo Nesbøs Doktor Proktor og Harry og Ivars detektivbyrå av Lars Mæhle for å nevne noen. Det har vært stor suksess.

For min del var det mye morsomt med historien, det er kanskje der en del av problemet ligger? En del av skildringene føltes mer som om de var myntet på voksne enn på barn, spesielt i begynnelsen da herr og fru Purriot sitter ved kjøkkenbordet og kjeder seg. Begynnelsen er så viktig for å fange en lesers interesse, det gjelder jo alle aldersgrupper men spesielt for barn vil jeg mene.

Nesten alle av historiens figurer er personifisert frukt og grønt(usikker på om dette vil få store konsekvenser for barns inntak av frukt og grønt ;)), med unntak av et par dyr. Da virker kanskje ikke kriminelle handlinger like skumle? Handlingen er oppbygd akkurat som Christies klassiske mysterier. En ugjerning har skjedd, vår mesterdetektiv drar ut til det lille stedet hvor handlingen skjedde, han intervjuer de fornærmede, foretar en åstedsgranskning og sjekker ut om de mistenkte i saken har alibi og tilslutt samler han alle de berørte i et rom for å avsløre hvem synderen var. Forfatteren bruker noe humor i boken og en annen ting som er artig er ordspillene(pudler som spiller puddelrock, Purriot - er en purre, Bestemor Blom - en blomkål og Per Sille - en persillekvast).

Ragnar Aalbus utrolige flotte, noe mørke illustrasjoner fortjener et avsnitt for seg selv. Der gjemmer det seg en god del detaljer som voksne vil fryde seg over. Jeg bet meg forøvrig merke i at Aalbu virker som om han er veldig glad i geometriske figurer.

Jeg må nok si at vi kommer til å holde oss til Rørviks bøker om Reven og grisungen, de er nemlig høyt elsket her i huset av både store og små.

Oppsummering:

Fin bok for de små leserne som ikke tidligere har lest om detektiver.

Inn i Elden av Aina Basso er en dramatisk, historisk ungdomsroman om hekseprosessene i Finnmark. Historien tar for seg en mørk periode i norsk historie og er meget gripende. Inn i elden skrevet med et godt driv og selv om det er en trist historie så er den er svært vanskelig å legge fra seg.

Elen og Dorothe. To unge jenter, en fra fattige kår, en annen fra danskmiddelklasse. Året er 1621, grusomme hekseprosesser er i gang i Finnmark. Prosessene fører til at jentenes stier vil krysses, noe som leder til dramatiske konsekvenser.

Dorothe skal giftes bort til en langt eldre mann, sammen skal de reise til Finnmark hvor arbeid som lensmann venter ektemannen. I Finnmark bor Elen sammen med sin mor, kjent i bygda under navnet Kloke Maja. Kloke Maja har en salve for det meste og hun kan hjelpe fødekvinner med å stanse blod etter fødsel. Dette er farlig kunnskap i en av Norges historiens meget dystre kapittel.

Mine tanker: Da jeg hadde fullført Inn i elden av Aina Basso måtte jeg logge meg inn på Twitter for å dele min umiddelbare reaksjon på boken med omverdenen. Der tvitret jeg følgende: Inn i elden av @ainabasso har satt spor i min sjel. Gripende og god fortelling om hekseprosessene i Finnmark. Dette er nå et par uker siden, men boken har enda ikke sluppet tak i meg. Skjebnene og hverdagen til menneskene Aina Basso har skapt ut i fra vår historie og rettsprotokoller fra 1600-tallet er troverdige og sterke. Det er tydelig at forfatteren har satt seg godt inn i tidsepoken historien utspiller seg i, kanskje ikke så rart siden Aina Basso er historiker. Inn i elden veksler mellom å bli fortalt fra tre forskjellige synsvinkler. Vi har Elen som er født og oppvokst i Finnmark sammen med moren som er en såkalt klok kone. Så er det Dorothe som flytter fra et ganske godt liv i København i Danmark opp til en ukjent hverdag i Finnmark. Den tredje og siste historiefortelleren skiller seg ut ved å bli skrevet i kursiv, det er tilståelsen fra en ukjent kvinne fra hennes møte med djevelen og hekseriet hun har utført.

Aina Basso skildrer redselen og de grusomme hendelsene på denne tiden på en slik måte at leseren ikke kan unngå å bli grepet. Det er ubegripelig at vi faktisk har brent mennesker på bål her i Norge. At overmakten hadde en så sterk tro på djevelens eksistens. At mennesker ikke selv kunne ta skylden for sine mindre gode valg, men isteden skyldte(trodde?)på at det nok hadde skjedd fordi nabokona ganske så sikkert var en heks, det vitner om en tid hvor ingen kunne føle seg trygg.

Historien om hekseprosessene fortelles slik at leseren får et innblikk i livet til personer på begge sider, det vil si både de tiltalte og menneskene som arbeidet med å få dem dømt. Bassos rollefigurer er sammensatte og man får inntrykk av at de fleste tross alt bare var mennesker(med noen få unntak).

Basso kunne ha valgt å fullføre historien på opplagt Hollywoodvis, men heldigvis er Inn i elden en historie uten den type klisjeer.

Kort sagt en gripende historie om mennesker som led en ubeskrivelig skjebne, mennesker som fortjener å bli husket på.

Blogger du? Bli med oss bokelskere på den ukentlige utfordringen "En smakebit på søndag".