Takk for tips!
Hun har akkurat lest Hobbiten, og kommer nok til å kaste seg over Ringenes Herre også, tenker jeg.
Tror faktisk hun har lest Kabalmysteriet også.
Brev til Julenissen skal vi sjekke ut - takk :-)
Takk for hyggelige kommentarer og stjernedryss. Håper budskapet når fram på en positiv måte. :)
Takk for tips om Ellory. Trodde først du snakket om James Ellroy, som jeg har vært borti, men ser etter nærmere googling at det ikke er samme mann. :) Og med fare for å gjenta meg selv så er jeg ikke spesielt ute etter det makabre.
Min datter, LeseSol, trenger boktips! Hun er 11 år, men en god leser. Hun liker overnaturlige ting, hekser og troll, alver og andre merkelige skapninger. Hun er også glad i historie og mytologi.
Hun sluker bøkene, så jo flere tips, jo bedre.
Sjekk gjerne ut profilen hennes for å se hva hun allerede har lest :-)
I de fleste familier var det en selvfølge å miste ett eller flere barn, enten under selve fødselen eller i løpet av den tidlige barndommen. I snitt døde hvert tredje barn i løpet av det første leveåret. Av dem som overlevde tilværelsen som spedbarn, falt ytterligere en tredjedel bort før de nådde voksen alder. Det var ikke uvanlig å vokse opp uten begge foreldrene i live og bare noen få møtte besteforeldrene sine.
De aller fleste voksne mennesker i 1200-tallets Norge gikk med tildekkede hoder ute blant folk, og hodeplagget var framfor alle andre klesplagg hovedmarkøren for bærerens sosiale status.
Den norske flåten var overlegen på sjøen, men på land var det kong Alexander som hadde kontroll. Skottene visste godt at den norske hæren hovedsaklig besto av bønder, og at de hadde jorder som måtte høstes når sommeren tok slutt. De unngikk direkte konfrontasjon og lot tiden arbeide for seg.
På samme måte som kongene giftet sine døtre inn i utenlandske kongehus, giftet de norske aristokratene seg inn i hverandres slekter. Strategiske ekteskap var den viktigste framgangsmåten for å bygge allianser med andre toneangivende familier, livsviktig for å holde seg innflytelsesrike i et urolig og stadig skiftende politisk landskap.
Lübecks strategi var like enkel som den var brutal - sult. Uten tilførsel av tysk korn skulle matmangel i den norske befolkningen tvinge kongsrådet til ettergivelse.
Siterer en anmelder: "Ikke visste jeg at jeg var spesielt interessert i norsk middelalder. Ikke før jeg leste Tore Skeies bok om Alv Erlingsson." Boka forteller om ei tid jeg visste lite om fra før og det var veldig interessant å lese om handel og økonomi, hvor preget Norge ble av Europa forøvrig, om barnekonger og politisk spill, om hverdagsliv og samfunnets oppbygging på den tida. Egentlig ikke så mye om Alv Erlingsson, men han fungerte som en rød tråd gjennom hele fortellingen.
Tusen takk, Kine. Så flott at du også likte boken, det tyder jo på at vi har god smak ;)
Da har du noe å se frem til, Linn, det er jo alltid hyggelig.
Tusen takk, Maria :) Jeg er glad for at omtalen min gjorde deg nysgjerrig, jeg håper boken faller i smak.
Jeg fant, jeg fant er en flott diktsamling. Også Schibsteds Barnas store rim- og reglebok er en herlig samling!
Skjønner hva du mener. Det er ikke noen forfattere jeg kjenner som mestrer den gammeldagse sjarmerende stilen med forførende sekretærer og menn som var Menn. Da må du antagelig til andre detektiv-forfattere som skrev på samme tid, for eksempel Raymond Chandler. Jeg er redd at om noen av dagens forfattere skulle ta opp igjen den samme stilen, så ville det virke parodisk.
Krimgenren har nok endret seg litt siden Sherlock Holmes. Men det er en rekke forfattere i dag som tar utgangspunkt i intelligens og vitenskap for å løse kriminalgåter. Det er også mange som er inspirert av Sir Arthur Conan Doyle, særlig ved å la 2 partnere løse gåter. I farten kan jeg komme på Reginald Hills Dalziel (utt. diel) og Pascoe, Larssons Blomkvist og Salander. Det finnes sikkert mange andre.
Du nevner også James Bond, og da er vi over i action-thriller-agent-genren mer enn detektivromanen. Her er jo Jason Bourne en god arvtager. Du vil i det hele tatt finne mye agent-action hos både Robert Ludlum, svenske Jan Guillou, hos Frederic Forsythe og andre av nåtidens agent-bok-forfattere.
Hardy-guttene? Wow. Minner fra barndommen sammen med frøken Detektiv og Bobsey-barna! :) Om det finnes nyere barnebokserier med detektiver vet jeg ikke. Men det gjør det sikkert!
Til slutt nevner du Dashiell Hammet. Det er mange forfattere som skriver i tradisjonen etter ham, og Sam Spade har nok vært et forbilde for en rekke av nåtidens krimhelter. Jeg nevner i fleng: Harry Bosch (Connelly), Harry Hole (Nesbø), Varg Veum (Staalesen) og mange flere.