Wow , dette var spennende så det holdt, slukte den👍
Millie er tidligere staffet og får til sin forundring jobb hos det tilsynelatende vellykkede paret Winchester. Hun kan ikke tro hvor heldig hun er, Nina er tilsynelatende lat, rotete og har vært tvangsinnlagt og Andrew er den kjekke perfekte ektemannen som på imponerende vis holder ut med sin krevende kone. Så begynner ting å skje og ting er virkelig ikke som de virker og det kommer mange overraskende vendinger her, dette var underholdende 👍😉
Omhandler pedofili og er ganske så brutal. Gjør vondt å lese, man vet jo at disse pedofilringene på tvers av landegrensene finnes😭Roslund skuffer ALDRI.Nok en bladvender fra en av mine yndlingsforfattere👍❤️
Det tunge veggtømmeret, det lave taket med de svære bærebjelkene, som var vridd med dype revner innover peisen, som om de hadde stridd alltid for å fri seg fra den byrden mennesker hadde lagt på dem for århundre siden.
Nok en fantastisk bok fra Brekke, solid forfatter👍❤️
«Jeg går i minnebanken og tar ut forskudd på arv»
«Selvtillit og dumhet er en veldig farlig kombinasjon , men de trives vanligvis sammen»
Mektige krigere var vi. Sterke om akslene, harde i nevene. Stive knær ble det sagt vi hadde, for vi knelte ikke for noen mann, verken jarl eller konge.
Ingen er farligere enn gamle krigere. For bare de aller beste blir gamle.
Veldig enig med deg. Ingen sjarmtroll her og ikke hennes beste bok. Elsker alle de andre bøkene hennes, men absolutt lesverdig😘
Dette er akkurat en type bok jeg skulle ønske jeg hadde hatt i ungdomstiden, og jeg anbefaler den sterkt til både ungdom og voksne. Denne er fin å ha i bokhylla! Og ja, den kommer helt sikkert til å bli brukt.
For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Helt ærlig
Hjem til mørket er rå og brutal. Den skjærer i deg som en skarp kniv og vrir rundt til følelsene dine blør. Boken bringer med seg et mørke som suger deg inn, og det er kun ved å lese til slutten du har noe håp om å se lyset igjen. Dette er en av de bedre psykologiske thrillerne jeg har lest.
Boken er ikke lang, det tar ikke lange tiden å lese den, men for en følelsesmessig berg og dalbane det er. Som leser kastes du rett inn i det, og boken slipper ikke tak før siste side er lest. Kanskje ikke da engang. Anbefales!
For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Hjem til mørket
Om det er noe livet har lært meg, så er det at mennesker er mennesker er mennesker. Under et tynt lag av kulturforskjeller tenker vi ikke alltid så forskjellig. Vi har mange av de samme behovene og er ofte opptatt av de samme filosofiske spørsmålene.
Jostein Gaarder er et navn jeg forbinder med barndommen. Han har skrevet flere bøker for barn og unge, alle relativt filosofiske. Denne gangen har han skrevet et filosofisk brev til sine barnebarn. I bokform. Et brev som er åpent for oss alle å lese. Et brev som er ment for framtiden. For hvordan vil verden være når disse barnebarna er gamle? Vil den være slik vi kjenner den i dag, eller vil den være annerledes? Og hvordan vil det være å sitte på slutten av 2000-tallet og se tilbake på i dag?
Gaarder tar oss med på en reise gjennom sitt liv og sin oppvekst. Han skriver om hendelser som satte dype spor hos ham allerede som barn og oppdagelser som ledet ham inn på den livsveien han har gått. Det er kanskje ikke så overraskende å høre at Gaarder allerede som barn var ganske så filosofisk av seg.
Samtidig med disse tilbakeblikkene diskuterer han virkelige og svært relevante vitenskapsteorier, men hele tiden sett med et filosofisk blikk. Det var svært interessante å se kjente teorier, ikke fra et vitenskapelig standpunkt, men et filosofisk. Hele boken er med på å sette et nytt lys på det vi allerede vet, og undre oss på hvordan disse teoriene vil påvirke fremtiden.
Det er vi som er her nå er ikke en lang bok. Men med sine knappe 200 sider innehar den tyngre tematikk enn man først tenker når man ser den lille boka. Og sine få sider til tross, er ikke dette en bok man bare raser gjennom. Dette er en unik leseopplevelse! Anbefales!
For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Det er vi som er her nå
Jeg vil gjerne stemme på:
Pelle Erobreren av Martin Andersen Nexø
Øst for Eden av John Steinbeck
Og om mulig slenge på:
Alle dør alene av Hans Fallada (1947)
Vi, de druknede av Carsten Jensen (200&)
Jeg likte filmen når den kom og tenkte jeg ville lese boken. Jeg leste den på norsk, og det fenget ikke. Kanksje jeg vil lese den på engelsk senere, men jeg får se an.
Nok en gang leverer Stranger solid. Ikke et overflødig ord, fengende og sterkt. Fikk frem tårene og rørte meg dypt. Denne glemmer man ikke så lett.
Tar opp krigen i Afghanistan , sett fra en soldats og en afghaners perspektiv. Noe av det beste jeg har lest👍anbefales🥰
Så enig, ble helt oppslukt. Noe av det beste jeg har lest på lenge, elsker slike bøker. Ikke et dødpunkt noe sted. Sterk sekser på terningen her👍💕
Enig, langtekkelige begge to, ferdig med denne forfatteren for min del.
Herlig russisk klassiker som trenger litt jobb for å komme inn i. For meg var det en fordel å lese meg litt opp på forfatter/handling underveis, det ga mer utbytte av boka.
Beste sitat: Den som har glemt Gud, får besøk av Djevelen