Takk for det Lillevi. Vel, bare 2 uker, men jeg er livredd for å ikke ha nok lesestoff med meg. Dere hører nok fra meg, kan ikke reise uten å være tilkoblet, hehe.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Siden jeg drar på ferie i morgen har jeg gjort klar noen bøker jeg skal ha med meg.
"Johannes" av Falkberget har jeg begynt på så han må i allefall være med meg,
samt: "Ingen steder i min fars hus" av Assia Djebar, "Vi som elsket Amerika" av Jens Bjørneboe, "De siste 51 gule" av Sigurd Hoel, "Samfunnets ulykkelige" bind 1+2 av Victor Hugo, "Fallet" av Albert Camus, "Islandsk adel" av Porbergur Pordarson og så min første av Lahlum, menlig "Menneskefluene".

Jeg synest det var et fint knippe bøker, litt av hvert.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har nettopp lest denne boka - etter å ha lest Doktor Glas. Den boka må du bare lese! Du kommer til å elske den! Hos meg blir det terningkast seks til begge bøker!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Glad jeg kjøpte denne etter din anbefaling, den var akkurat like drivende spennende som du beskriver. Ikke stol på noen er nå på ønskelista og skal skaffes om ikke alt for lenge(hans første bok på norsk).:-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er ingen gitt å vite hvor lenge en har igjen å leve, men jeg frykter for å forlate denne verden uten at et eneste medlem av familien vet hvordan en setter i en ny rull med toalettpapir. Erma Bombech

Godt sagt! (11) Varsle Svar

En kveld fortalte Simonetta at hun var gravid, og Ivo fyltes av vill fryd. Uken etter betrodde Donatella ham det samme, og hans beger rant over. Dette var nesten for mye for en enkelt mann. Ydmykt måtte han innrømme at han ikke fortjente alt det gode som strømmet over ham

Godt sagt! (5) Varsle Svar

En reiseskildring av de helt sjeldne!

Etter å ha jobbet meg gjennom sånn ca. halvparten av Tomm Kristiansens forfatterskap - "Afrika - en vakker dag" (2006), "Mørk safari - beretningen om Henry M. Stanley" (1998), "Langs Myrraveien" (2002), "Fra Mandelas land" (1996), "Presidentens mann - Oppdrag Sør-Sudan" (2009) og "Cape Town i regnbuens tid" (2011), har jeg kastet meg over "På Parfymefloden og andre reiser" (1995). Denne boka er mer fragmentarisk enn de øvrige bøkene jeg har lest av Tomm Kristiansen, og her gir han små smakebiter fra en rekke av sine reiser. Og forfatteren opptrer i rollen som samler av øyeblikk ...

Kristiansen forteller innledningsvis om bakgrunnen for boka. Han var så heldig å bli sendt ut av NrKs radioledelse for å samle historier, skjebner, opplevelser og historier - som "en journalistikkens Espen Askeladd". Han har dratt til "de glemte konflikter, lett etter skjulte gleder, reist med de skjeve busser og skranglende tog" ... "Far hvor du vil!" var det generøse tilbudet han fikk. Men på tross av den gavepakning som lå i dette, var oppdraget også vanskelig - for her skulle han ikke dekke noen konkrete hendelser, men måtte finne virkeligheten selv. Kristiansen beskriver det hele som et dristisk prosjekt. Boka er imidlertid ingen samling av reportasjer fra radioen, men mer en personlig beretning fra det han betegner som en eventyrlig reise. Han understreker at alt han har skrevet er sant, kanskje med unntak av My, som er mange kvinneskjebner i en og derfor ikke må forveksles med enkeltskjebner.

"Parfymefloden" inneholder alt fra en reise med den transsibirske jernbanen, møtet med Bankok og kinesisk spisetradisjon, en rundtur i Vietnam og Hanoi i sporene etter Vietnam-krigen, hvor My og hennes historie og jakt på sine røtter står sentralt, til Afrikas indre i fotsporene etter Stanley - for ikke å glemme en tur innom det legendariske og lukseriøse hotellet Negresco i Nice.

Som alltid nyter jeg å høre lydbøker hvor forfatteren selv er oppleser! Dette er kanskje ikke den mest dyptpløyende boka han har skrevet, og noen ganger synes det kanskje vel viktig for forfatteren å komme med slagkraftige, kanskje noe tabliodiserte karakteristikker av det han beskriver - men det plaget ikke meg det minste under opplesingen. Hans muntlige måte å fortelle historier på passer meget godt for lydbokformatet! Og maken til reisebeskrivelser som han kan stille med, skal man virkelig lete lenge etter! Hvordan ter man seg f.eks. når man bestiller slange i Kina? Og hva er poenget mellom å skille mellom giftige og ikke giftige slanger? Mang en gang ble jeg sittende og flire av Kristiansens beskrivelser. Også her blir det terningkast fem!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Samfunnskritisk om 1950-tallet

Philip Roth (f. 1933) er en meget vel ansett amerikansk forfatter med jødiske røtter, og som opp gjennom tidene har utgitt intet mindre enn førti bøker. Han er spesielt kjent for sine bitende samfunnskritiske bøker, som "Amerikansk pastorale", "Menneskemerke", "Exit Ghost" og "Jeg er gift med en kommunist", bare for å nevne noen. Aller mest kjent er han nok likevel på grunn av boka "Portnoys besværlige liv" som utkom på slutten av 1960-tallet, og som bl.a. handlet om seksuelle tabuer. Reaksjonene han ble møtt med, særlig fra det jødiske miljøet (som mente at han ikke stilte jødene i noe gunstig lys i boka), holdt på å knekke ham fullstendig, og dette skriver han om i bøkene om Zuckerman. Gabi Gleichmann viet forfatteren mye oppmerksomhet i sitt foredrag på Jødisk Museum den 5. september 2012. Det er få forunt å være en så prisbelønt forfatter som Philip Roth.

I "Indignasjon" møter vi 19 åringen Marcus Messner, en ung og lovende student som utelukkende leverer topp-prestasjoner, men som ødelegger alt på grunn av noe som vel strengt tatt bør betegnes som en bagatell. Hvordan kunne det egentlig gå til? Svaret er - uten å røpe for mye av handlingen: indignasjon! Sterk indignasjon!

Den unge herr Messner vokser opp som eneste sønn i en jødisk familie. Faren er kosher-slakter og moren er hans kompanjong. Under oppveksten er det åpenbart at far og sønn har et meget godt forhold, men dette endrer seg dramatisk da gutten kommer i tenårene og Korea-krigen raser på den andre siden av jordkloden. Vi skriver 1951, og for alle unge menn i det forgjettede land Amerika gjaldt det å holde seg selv gående under en eller annen form for utdanning for å unngå å bli sendt ut i krigen. Faren begynner å vise tendenser til paranoia for alt som kan ligne farer på vegne av sønnen, så pass at han ikke bare invalidiserer seg selv, men truer hele familiens eksistens. Til slutt holder ikke Marcus ut, og han ber om overføring fra Robert Treat College i Newark til Winesburg College i Ohio - alt for å slippe unna farens velmenende, men dog kvelende omsorg.

Marcus er totalt uforberedt på det livet som møter ham ved Winesburg College. Selv har han bestemt seg for å yte maksimalt på skolen fordi det eneste som holder faren i sjakk er at han leverer den ene topp-prestasjonen etter den andre. Men livet trenger seg på, og da han på sin første (og eneste) date opplever å få en av sine største drømmer oppfylt med den jenta han har gått ut med, overstiger sjokket gleden. En kvinne som oppfører seg så uanstendig må det være noe galt med! Og ganske riktig: Olivia har ikke bare fraskilte foreldre, hvilket i seg selv er nærmest uhørt, men hun har at på til forsøkt å ta sitt eget liv. Marcus slites mellom forelskelsen, sitt begjær og sin skam.

Etter hvert viser det seg at Marcus har store vanskeligheter med å dele rom med sine medstudenter, men i stedet for å ta opp kampen mot uønsket adferd fra sine romkamerater, velger han å flytte ... og flytte. Helt til dette påkaller dekanusens oppmerksomhet, og han kalles inn til noe som vel best kan karakteriseres som et regelrett forhør. Marcus er indignert, men i disse urolige tider spørs det hvor indignert han har råd til å være - eller om han i det hele tatt skjønner dette før det på en måte er for sent ... Alt han vil er å få fred til sine studier, men dette er det ikke mulig å få dekanusen til å forstå.

"Indignasjon" er en veldig typisk Philip Roth bok. Forfatteren svinger pisken i alle retninger, men tross alt det triste er det først og fremst humoren som er fremtredende i boka. Med vidd og humor borrer forfatteren seg inn i Marcus Messners psyke - en ung mann i det puritanske Amerika på 1950-tallet, en tid hvor dobbeltmoralen florerte og hvor pene piker ikke hadde seksuelle behov. Sånn var det bare! Høydepunktet i boka er likevel samtalen mellom dekanusen og Marcus, hvor Marcus forsvarer sin rett til å være ateist, mens dekanusen er opptatt av hvorfor Marcus ikke kan stå for at han er jødisk. Med henvisning til Bertrand Russells skrifter og da spesielt et foredrag fra 1927 med tittelen "Hvorfor jeg ikke er kristen", forsøker Marcus å forsvare sin rett til å være ateist overfor en mann hvis fremste ønske er å tvinge alle studenter ved Winesburg College til å delta på en times andakt hver uke. Marcus vil rett og slett få lov til være seg selv! Men bak det hele hviler trusselen om utvisning og en skjebne verre enn døden i Korea ...

Boka er glitrende skrevet, og er fornøyelig å lese. Når den likevel ikke når helt opp i toppskiktet er det fordi jeg synes enkelte av temaene i boka ble litt for lettvint behandlet og at mange av skikkelsene ble vel karikerte. Boka er rett og slett for kort! Like fullt: her blir det terningkast fem!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Min bok heter "Min universitetstid" og den begynner slik : Jeg skal altså til universitetet i Kasan og lese, ikke noe mindre enn det. Det er ikke helt likt men det er samme boka, bare at den har blitt oversatt litt annerledes. Min bok er fra 1948
Her kan du se hvem som følger boka.
Siden det er samme bok, om den har en en annen tittel kan du jo legge den inn sammen med disse hvis du vil. Innholdet er jo det samme.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En gjenkjenner ikke de virkelig viktige øyeblikkene i sitt liv -ikke før det er for sent.
Agatha Christie

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Om du vil ha sagt noe i politikken, så be en mann. Om du vil ha gjort noe, be en kvinne. Margaret Thatcher

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Dette er en god og underholdene bok, uten tvil. For meg blir det dog ikke terningkast seks. Jeg, som deg, liker veldig godt corporate romaner, og har har lest en god del av de som har kommet ut de siste årene. Nordahl skriver bra, men som med endel andre lignende bøker brukes det lang tid på å bygge opp komplottet, og så er slutten relativ kjapp. Dette er dog ikke den verste jeg har lest.

Kommer Nordahl med flere bøker har jeg også lyst til å lese videre om disse to DØ journalistene. Det er uten tvil mye grums som vi dødlige ikke vet om og kjenner til. Noen gjør kjappe penger så kjapt at man kan begynne å lure. Men alle som driver med finans er ikke skurker. Det kunne kommet litt bedre frem i boka. Men det er selvfølgelig ikke like underholdene.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Å flytte sammen med en mann er som å kjøpe noe en lenge har beundret i et butikkvindu. En en henrykt når en kommer hjem med det, men en finner snart ut at det ikke passer sammen med resten av møblementet. Jean Kerr

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Fra "Store Norske leksikon:
Han skrev også flere biografiske og selvbiografiske verker, først og fremst sitt mesterverk, trilogien Barndom, Ute i verden og Mine universiteter.
Jeg har lest de alle, men den sterkeste er "Barndom", uten tvil

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Han forsto ikke at indrette sig efter tilværelsen endda han var baade foretagsom og arbeidsvillig og nævenyttig. Han saadde med fulde hænder, men hvordan det kunde være - det var mest andre som høstet frukten,

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Det må jeg si.....jeg er ikke fullt så disiplinert, men bruker reklamepausene til toalettbesøk, sette på tevannet, rydde, tømme oppvaskmaskinen m.m. Bør visst skjerpe meg (hehe).

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Oj, beklager. Jeg var visst litt rask her.....men unnskyldningen får være at en god bok, med fordel, kan anbefales flere ganger. Det er en av mine favorittbøker.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det ser ikke ut som om noen har anbefalt "Shantaram" av Gregory David Roberts. Den MÅ med

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Vi er blitt fortalt at mannen elsker og beundrer kvinner av det hjemmekjære slaget. Historisk sett er dette en grov spøk. Hjerteknuserskene, elskovskunstens dronninger, gudinnene som ble dyrket av tusener - kokker var de ikke. Charlotte Perkins Gilman

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Den første boken i 2013 er "imot naturen" av Tomas Espedal. Egentlig leste jeg den i 2012 også, men tror ikke jeg fordypte meg tilstrekkelig i den. Var kanskje ikke i rette modus. Men nå har jeg lest den sakte og latt hvert ord, hver setning, hver refleksjon, hver erkjennelse, hele denne lille bokens kraft gjøre noe med meg. Dette blir en av noen få bøker i min samling som vil bli lest igjen og igjen.....Vel, mye handler om sorg. Trist, men i denne boken blir også sorgen vakker.....En utrolig bok, vakker, trist og ganske enestående. Årets første "6" på terningen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Anniken RøilBård StøreKirsten LundEivind  VaksvikReadninggirl30Ingunn SHegeRonnyJohn LarsenMarteAnne ÅmoEli HagelundBente L.GunillaTatiana WesserlingLeseberta_23Fride LindsethEllen E. MartolMads Leonard HolvikRufsetufsaHelena ETove Obrestad WøienLinda NyrudLars Johann MiljeAnneWangHeidi BBRandiAFrode Øglænd  MalminJarmo LarsenKristinAnn Helen EalpakkaEster SMorten MüllerHarald KAstrid Terese Bjorland SkjeggerudTore HalsaAnne Berit GrønbechSiv ÅrdalEmil Christiansen