Legger ved en link til min fyldige omtale av boka her:
Omtale fra Bokbloggeir

Enig i at det var en god bok. Dessverre mye sant i den.

Fantastiske bøker, utrolige beskrivelser av mennesker i sine miljøer. Beskrivelser om hvordan livet kunne endres totalt når hovedpersonen Jean Valjean, som ung mann tar et brød fra bakeren pga søsterens sultne barn og blir tatt for ugjerningen.
Han strir med en indre kamp etterhvert utover i fortellingen, og det synest jeg blir beskrevet på en fantastisk måte.
Hugo skrev bøkene i 1862 og blir lest og beundret den dag i dag, som den klassikeren den er.
Bøkene er blitt filmatisert opptil flere ganger, og det har blitt laget musikaler i flere land.
En storslått fortelling som fortjener en sekser på terningen

Nydelig kjærlighetshistorie fra Burma

Den tyske forfatteren Jan-Philipp Sendker (f. 1960) debuterte med romanen "The Art of Hearing Heartbeats" i 2002. Fra før av hadde han gitt ut en dokumentarbok om Kina ("Cracks in the Great Wall", som utkom i 2000). Romanen har blitt en bestselger i mange land, men likevel skulle det altså ta over ti år før boka ble oversatt til norsk. Hvorfor det har tatt så lang tid, skjønner jeg ikke helt. Sendker har for øvrig bakgrunn som journalist, og det er nok hans erfaringer fra tiden som Asia-korrespondent (1995 - 2000) som har inspirert ham til å skrive begge bøkene - både dokumentaren og debutromanen.

I "Kunsten å høre hjerteslag" møter vi Julia. Hennes far Tin Win, en meget vellykket New York-advokat, forsvant helt sporløst for om lag fire år siden. Ingen har hørt noe fra ham siden. Da Julia kommer over et uavsendt kjærlighetsbrev fra hennes far til en ukjent burmesisk kvinne ved navn Mi Mi, bestemmer hun seg for å reise til Burma for å lete etter faren sin. Det eneste hun vet er at faren opprinnelig kom fra den lille landsbyen Kalaw, som ligger midt i hjertet av Burma. Dessuten vet hun at moren hennes er bitter på faren, som aldri elsket henne på den riktige måten. Hadde han rett og slett en annen?

I Kalaw møter Julia en mann - U Ba - på et tehus. Han hevder at han kjenner hennes far, og inviterer henne til å høre farens historie. Med forventning om at hun snart skal få treffe sin far, setter Julia seg ned og lytter til historien som denne fremmede mannen forteller. Etter hvert som historien vokser frem, skjønner Julia at hun aldri egentlig har kjent sin far. Ikke bare handler det om en mann som ble blind i ung alder (for senere å få synet tilbake), men det handler også om vakker og inderlig kjærlighet mellom to mennesker - den ene blind og den andre med forkrøplete bein - som en gang håpet at det skulle bli dem, men hvor skjebnen og tilfeldighetene førte til at de ble skilt fra hverandre med et helt verdenshav. Uten at kjærligheten på noen måte tok slutt, uansett hvor usle kår den fikk i et halvt århundre ...

Hvem er denne U Ba, som ikke bare kjenner farens innerste hemmeligheter, men åpenbart også Mi Mis´? Og hva har skjedd med faren og Mi Mi etter at han kom til Burma?

Både bokas tittel og innholdet, slik jeg har beskrevet det, kan gi et inntrykk av at dette er en banal historie av ypperste "bestselger-merke". Her har man både en rammehistorie og en "roman i romanen", en noe forslitt og velbrukt lest mange bestselgere er smidd over for tiden. Jeg vil imidlertid påpeke at denne romanen ikke er helt slik. Kanskje har dette først og fremst noe å gjøre med at det hele tiden er romanen i romanen som får mest oppmerksomhet - det er denne som uten tvil er historien.

Julia er verken dessillusjonert i sitt eget ekteskap eller søker etter en dypere mening med tilværelsen. Hun vil bare finne faren sin. Punktum. Og på veien får hun med seg en av de nydeligste kjærlighetshistorier jeg har lest om på lenge. Det er en type kjærlighet man nesten ikke finner i vår del av verden lenger, og som er så ekte og uegennyttig som det går an å bli. Alt er beskrevet så enkelt og vart, så ømt og gjennomskinnelig og så vakkert - totalt befridd for klisjéer - at bokas stemning ble sittende i kroppen lenge etter at jeg var ferdig med den. Det er rett og slett forunderlig at den er skrevet av en vestlig mann, fordi jeg opplever fortellerstilen som nokså typisk asiatisk på et vis.

Ja, jeg ble begeistret, selv om boka ikke kan sies å være et litterært storverk. Den er imidlertid godt skrevet og hever seg godt over de vanlige bestselgerne. Der jeg for eksempel opplever at bestselgere generelt er slappe på slutten eller at det blir vel mange tilfeldigheter som plutselig "stemmer" til slutt, som om forfatteren bare ønsker å bli ferdig i full fart og tyr til lettvintheter, der er slutten i "Kunsten å høre hjerteslag" full av overraskelser! Hvilken lykke det må være for en filmskaper å få tak i denne historien! Jeg er ikke i tvil om denne boka fortjener terningkast fem.

Aspaas har veldig mange gode poenger i denne boken. Hun har satt seg inn i mye materiale, og bruker dette til å begrunne standpunktene sine. Hun har selvfølgelig mye rett i at ting blir bedre i en rausere verden. Slutten blir litt litt "cheesy", men hun må få lov til å ta litt av.

Aberet er at i en verden full av raushet vil kynikeren kunne dure frem. Så en film der alle sa sannheten hele tiden. da hovedpersonen oppdaget at det gikk an å fortelle små løgner, fikk han en kjempefordel i forhold til alle andre. Så hvordan skal verden unngå nettopp dette?

Aspaas fremstår innimellom litt som nyrelgiøs, og har et voldsomt behov for å fortelle det hun har oppdaget.

Til tross for mine motforestillinger har jeg gitt boken terningskast 5. de gode poengene i boken er virkelig gode, og trenger å bli sagt!!!

Jeg skal gjøre meg ferdig med "Samfunnets ulykkelige" eller de elendige av Victor Hugo, har litt igjen av denne klassikeren. Denne gangen leser jeg IKKE en kortversjon som jeg en gang har gjort. Fantastisk bøker, rett og slett.
Har så vidt begynt på Falkberget sin bok Nattens brød - "Kjærlighetens veier". Jeg kommer nok også til å begynne på "Haugtussa" av Garborg når jeg er ferdig med De elendige.
Helga er da som sagt redda.

Helt riktig

De har helt rett. Det er noen gode passasjer innimellom, men det blir altfor mye. De mest spennende mulighetene lar forfatteren dessverre gå fra seg. Jeg likte en del av dialogen i bok en. Der synes jeg forfatteren var tidvis god, men det raknet litt i de to andre.

Du går ikke glipp av noe ved å utsette disse en stund.

Uffda. Det var ikke bra. Ser at starten og forså vidt de første 100-120 sidene av boka (som er på litt over 180 sider) kan være tunge hvis man ikke er fan. Det går litt tregt og det er ikke veldig lystig lesing heller. Men slutten er veldig sterk. Men oppfatter at dette er en bok som passer best for fansen.

Anbefaler heller at du leser Brooklynsk dårskap, som er en morsom og lettere til sinns bok. Selv om slutten slår kraftig der også.

God anmeldelse av en veldig bra bok. For en avslutning!! Avslutningen er Paul Auster i knallform.

Jeg tror dog ikke at boka nødvendigvis er en god innfalsport for de som ikke er så godt kjent med Auster fra før. Det starter litt tregt, som for oss fans ikke gjør noe, men som kan ta pipen på uinvidde lesere.

Dette var en god leseopplevelse, med en avslutning som virkelig gjorde inntrykk.

En tankevekkende og sår historie om Will og Tristan som kjempet sammen under 1. verdenskrig. Will ærklærer seg militærnekter og blir skutt for forræderi, og Tristans bærer på hemmligheter som avsløres sakte men sikkert. Veldig fengslende lesing i starten og på slutten, litt dødpunkter midt i, men alt i alt en sterk 4:-)

Boka skildrer livet til forfatteren i 1912, samt venner og folk han treffer på sine vandringer.
Egenlig hopper boka litt fram og tilbake i tid, men i hovesak er det 1912 som er i hovedfortellingene. Det er korte fortellinger som på en måte er sammenhengene, eller det er historier i historien. Vanskelig, neida ikke når en først ble vant til det.
Vi får et lite glimt av dagliglivet til flere som bodde i diverse utkantstrøk på Island, der det letes etter kjærligheten, den som er så vanskelig å finne.
Må si det gikk noe trått i begynnelsen av boka, og så var oversettingen i overkant nynorsk, men det gikk greit om jeg ikke forsto absolutt alle ordene. Trivdes bedre og bedre med den ettersom jeg las.

Tankevekkende om de mange veiene til mer lykke i livet

Jeg tillater meg å linke til min bloggomtale av boka.