Bokelskere.no

Du kan jo prøve. Hvilken sjanger, handling, personer, tykk eller tynn bok, ca årstall utgivelse, norsk eller oversatt ?

Det er mange aspekter ved denne boken som kunne og burde ha vært kommentert. At det var en psykiatrisk pasient som introduserte deg, Rolf til boken, gir mening. En som selv sliter med traumer. Under lesingen fikk jeg assosiasjoner til Remarques Intet nytt fra Vestfronten og spesielt Tider som fulgte. Selv om skrivestilen er svært forskjellig, er står de menneskelige ettervirkningene etter krig sentralt. Det var de som i første omgang traff meg.

Måten Vonnegut bruker uttrykket «Slik er det» på, i forbindelse med død, hadde jeg ikke fått med meg. Nå har jeg bladd gjennom boken med dette for øyet (ikke fordi jeg tvilte), og sett hvor bevisst og presist han plasserer det. Som du er inne på, tilfører det boken en viktig dimensjon, en form for konstatering og resignasjon.

Vonnegut setter stadig et skarpt blikk oss som art.
«Trout hadde forresten skrevet en bok om et pengetre. Istedenfor blader hadde det tyvedollarsedler. Blomstene var statsobligasjoner. Fruktene var diamanter. Det trakk til seg mennesker som drepte hverandre rundt foten av treet og ble utmerket gjødsel.
Slik er det.»
Er det ikke håp for oss?

Dette er en bok med mange lag, en bok man ikke blir fort ferdig med. Jeg forstår godt at du, Rolf har lest den grundig flere ganger, og enda ikke føler deg ferdig med den. Tusen takk for informasjon, nyttige kommentarer og pene ord.

Høsten 1588 forliste forsyningsskipet "Santiago" fra Den spanske armada i Sunnhordland, i daværende Bergenhuus len. 116 spanske kvinner og menn overlevde ulykken og tilbragte vinterhalvåret på Vestlandet. Blant disse var underoffiseren Alonso de Olmos hvis liv boken gir et innblikk i. I denne historiske kildeutgivelsen avdekkes en av de aller mest kuriøse hendelsene i norsk kysthistorie, basert på funn av hittil ukjente dokumenter i det spanske riksarkivet, "Archivo General de Simancas". Illustrert med gjengivelser av noen gamle kart (hentet fra WorldCat)

På sporet av Den spanske armada
Det skjuler seg mange skatter i norske farvann, ifølge dykkerveteranen Yngve Rakke. Nå satser han på å finne restene av Den spanske armada fra 1588.

Artikkel fra Vi Menn

På denne øya stopper alt opp klokka 12 hver dag
Siesta skal ha kommet til ytre Senja for flere hundre år siden da et spansk skip forliste i Sandsvik.

En liten artikkel av Stein Wilhelmsen

Artikkel
Skip frå den spanske armada til Norevikane?

Artikkel fra Fylkesarkivet med tekst og bilder

Analyse : Å tyde fotspor i het sand. (Det lykkelige Arabien)
Sannhetssøken og forestillingen om det ukjente i Thorkild Hansens

Det lykkelige Arabien er en roman. Det er en roman med flere aspekter. Det lykkelige Arabien er
ikke en reiseskildring selv om den oppfører seg slik, men den er en rekonstruksjon av en
ekspedisjon som er beskrevet i opptil flere reisedagbøker. Thorkild Hansen skildrer den danske
ekspedisjonen til Jemen i 1761-67. Lesningen av Det lykkelige Arabien blir en reise inn i et ukjent
område. Inntil Thorkild Hansen skrev Det lykkelige Arabien i 1962 var denne ekspedisjonen en godt bevart hemmelighet i felles dansk-norsk historie.

Forskningsverk og utgivelser av ekspedisjonsdeltakernes reisedagbøker har satt Thorkild Hansens Det lykkelige Arabien i et nytt lys. Inntil forskningen tok til har Thorkild Hansen hatt hegemoni på denne ekspedisjonen gjennom sin fremstilling av den. Forskning har påvist flere feil, usannheter og ikke minst dikterisk frihet om ekspedisjonsdeltakerne som spiller rollen som romanfigurer i det som er den flertydige romanen Det lykkelige Arabien. I beste fall kan man kalle boken for en historisk dokumentarisk reiseroman, selv jeg ikke er sikker på om det dekker hele historien som Thorkild Hansen har fremstilt i Det lykkelige Arabien.

Det lykkelige Arabien – En dansk ekspedition 1761-67 (1962)
Fred Uno Huvenes
Masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk
Universitetet i Oslo
Høst 2007

Hva krig gjør med mennesket

Jeg leser «Slaktehus 5» som en skarp, troverdig og hjerteskjærende skildring av hva krig gjør med mennesker. Av hvordan denne villede, planlagte og systematiske volden ødelegger liv. Bokens hovedperson Billy Pilgrim har, som forfatteren Kurt Vonnegut, opplevd de alliertes teppebombing av Dresden 13.-15. februar 1945, helt på tampen av annen verdenskrig.

Vonnegut skriver i en slags naivistisk, distansert og til dels ironisk/humoristisk stil, noe som fremhever historiens brutalitet og meningsløshet. Her er sylskarpe observasjoner og beksvart humor. Spark til kristendommen og besteborgerligheten. Fremstillingen er utradisjonell. Jeg slutter meg til Rolfs begreper som «sjangeren ironi og satire og mørk humorisme». Merk også de to undertitlene «Barnekorstoget» og «En pliktdans med døden».

Billys datter Barbara mener faren er senil på grunn av en hjerneskade etter en flyulykke. Uten å psykologisere for mye, vil jeg anta at Billy i dag ville ha blitt diagnostisert med en posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Han har de typiske symptomene. Det som i teksten fremstår som tidssprang eller tidsreiser, oppfatter jeg som flashbacks; Billy gjenopplever ubærelige hendelser han har vært utsatt for, i våken tilstand og i søvne.

«Han har gått gjennom en dør i 1955, og kommet ut av en annen dør i 1941. Han har gått tilbake gjennom den døren og havnet i 1963.» (side 21, En Lanterne-bok 1975)

«Billy lå bevisstløs i to dager etter det (hjerneoperasjonen), og han drømte millioner av ting, og noen av dem var riktige. De riktige tingene var tidsreiser.» (side 116)

Han fortrenger, så langt han kan, hendelsene som har utløst traumene.

«Han hadde trodd i mange år at han ikke hadde noen hemmeligheter overfor seg selv. Men her var beviset på at han hadde en diger hemmelighet inne i seg, og han kunne ikke begripe hva det kunne være.» (side 127)

Billy lever i to virkeligheter, på jorden og på planeten Trafalmador, kidnappet av tralfamadorianerne og ført gjennom en tidsskru (side 23). Dette har etter mitt syn ingenting med science fiction å gjøre. Det skjer i Billys hode. Denne spaltingen i sinnet henger sammen med at hans sivile liv og hans tidligere liv som krigsfange ikke henger sammen. En krigsskade og en slags beskyttelsesmekanisme.

Dette er noe av det sterkeste jeg har lest og tusen takk til Rolf som inspirerte meg.
En meget tankevekkende bok.

Avslutningsvis og dessverre høyst aktuelt: Rommer dette avsnittet bokens essens:
«Men der han lå på sykehuset opplevde Billy noe som er svært vanlig i krigstid blant folk uten myndighet: han prøvde å bevise for en fiende som gikk inn for å være døv og blind at han var verdt å se og høre på.» (side 140).

En stor takk til deg Rolf for at du inspirerte meg til å lese "Slaktehus 5" av Kurt Vonnegut. En opplevelse jeg ikke ville ha vært foruten, og som jeg har skrevet mer om her.
Jeg beklager så mye at det har tatt så langt tid før jeg fikk svart deg. Noen ganger blir det bare slik.

Hmmm. Nå følte jeg meg plutselig veldig gammel. Det var lirekassemenn og sang i bakgårdene da jeg vokste opp :)

Kan leses som PDF. Lastet ned Oppgjøret med røverstaten Algier 1769-72 av Torbjørn Ødegaard i dag. 24 sider

Går ut fra at du fant ut det var en lirekasse. Må ha vært en spennende opplevelse, med figurspill til og med!

Jeg er helt enig. Sitter her og lurer på hvordan jeg har unngått å høre om disse bøkene da de ble utgitt. Det jeg husker var at jeg leste noen artikler på nettet om emnet.

Kan være også at jeg plukket opp info fra bøker som omhandler før/etter 1814. Napoleonkrigen skapte stor nød i Norge. Folk måtte bruke bark > barkbrød. Blokade av Engelske skip gjorde at matvarer (f.eks. mel) ikke kom fram. Menn rodde i mulm og mørke til Danmark for den Danske stat hadde eneretten på å forsyne Norge med varer. Det var ikke rart om flere norske alligerte seg med Sverge (Napoleons norske forrædere av Oskar Aanmoen). På den tiden var det mye sjørøveri med godkjente papirer fra den Danske Kongen kapret de Engelske skip og det som var om bord gikk på auksjon. Flere norske borgere ble også tatt til fange.

Får du ikke tak i bøkene i første omgang kan du låne de på Biblioteket.

Har lest ca. en fjerdedel nå og morer meg over et herlig persongalleri.
Det er rart hvordan enkelte episoder i bøker fester seg. Jeg tror det er omtrent 50 år siden jeg leste denne boka første gang, og det er en hendelse i en myr som jeg ennå husker i detalj. Utrolig hva hjernen rommer.

Noe må det da være ved disse bøkene, siden de frembringer så sterke følelser hos deg. Kjærlighetens motpol er likegyldighet.

Engelskmennene skrev seierherrenes historie etter at de klarte å jage spanjolene ut av Kanalen. Men det var langs den irske atlanterhavskysten at den spanske flåten ble knust for alvor da et tyvetalls Armadaskip forliste under uværet i september 1588. Det som inntil nå har vært så godt som ukjent, er at flere skip fra Armadaen også led skipbrudd langs norskekysten, og det er omstendighetene rundt disse strandingene forfatteren har forsøkt å bringe ut av historiens mørkerom. Man vet at det forliste skip i Moster, Austevoll og Sotra. Boken er illustrert med historiske bilder i svart/hvitt. Hentet fra WorldCat

Jeg kjøpte først trilogien Slavenes Kyst/Skip/Øyer. Så kom jeg på noe jeg hadde lest en plass for lenge siden om slaver i Nord Afrika. Da fant jeg den ene etter den andre. To av bøkene til Torbjørn Ødegaard var vanskelige å få fatt i. Jeg var i prat med en person på nettet angående en annen bok og spurte om han hadde de bøkene jeg var på jakt etter - og det hadde han.

Han skal også sjekke om han har en bok om skip fra Armada som forliste på Norske kysten. Hadde jo hørt snakk om dette, men satte det ikke i forbindelse med Armadaen som angrep England før nå. Ønsker derfor å vite mer om dette.

PS! Det vi har hørt var at spanske skip forliste utenfor vår kyst

Bør man egentlig gifte seg?

Jeg bare spør, for dette er bare en av mange bøker jeg har lest om ekteskap som har mange hemmeligheter, og folk som ikke stoler på hverandre. Blir man ikke bare paranoid av å gifte seg med noen? Neida, jeg bare tuller, men som nevnt, i mange bøker er det ikke mange ekteskap som er sunne. Heller giftige og hemmelighetsfulle. I Til døden, er bare enda en bok som er et eksempel på det.

Bedre å leve i nuet?
Mathias og Ella gifter seg etter å ha kjent hverandre i kun tre måneder. Hun flytter inn i hans leilighet i et luksuriøst område i Oslo. Etter hvert oppdager hun at det er noe Mathias skjuler, det har også Ella. Hun vil gjerne fortelle ham om det, men han er mest interessert i å leve i nuet. Er det egentlig så enkelt?

Til døden av Agnes Lovise Matre tilhører bokserien som er inspirert av De ti bud, som forskjellige forfattere har deltatt i. De forrige bøkene er, disse: Andre guder av Jørgen Brekke, Min sønn av Arne Svingen og Sannheten av Knut Nærum. Boka etter Til døden, er La alt håp fare av Geir Tangen som jeg ennå ikke er lest, og senere mot våren kommer Levi Henriksen med en ny bok i serien. Henger dere med? Ja? Fint.

Har man gjort et trygt valg?
Agnes Lovise Matre har skrevet en psykologisk thriller som beskriver usikkerhet i et ekteskap på en troverdig måte. Man er ustyrlig forelsket i begynnelsen, og med tiden går forelskelsen over i tvil og kanskje en dose skrekk. For har man valgt rett person?

Hun skriver godt, men noen av setningene er noe rare. Hun har levert bedre språk tidligere. Det ødelegger ikke handlingen, som er både fascinerende og engasjerende. Mange beskriver Til døden som creepy, noe jeg ikke skjønner, for syntes ikke denne boka var spesielt creepy. Har lest andre bøker i samme sjanger som har vært enda gyseligere enn dette. Men så skal det mer til å få hårene i nakken til å reise seg.

En av de bedre bøkene i prosjektet om De ti bud. Jeg kjedet meg ikke med denne, og det var interessant å lese fra begges perspektiv.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)

Island 1627: Gudfryktige mennesker, enkle fiskere og bønder bor på de grønne Vestmannsøyene. Når algeriske sjøfolk invaderer en natt, myrder, plyndrer og plyndrer øya og kidnapper 252 mennesker - menn, kvinner og barn - tror folket i utgangspunktet på en apokalyptisk straff. Frosne av gru må de være vitne til hvordan de selges på slavemarkedet i Alger etter en torturfull reise over Atlanterhavet.

Arabia Felix: The Danish Expedition of 1761-1767

Arabia Felix er den fortryllende sanne historien om en vitenskapelig ekspedisjon som har kommet katastrofalt på avveie. En vintermorgen i 1761 forlater seks menn København sjøveien - en botaniker, en filolog, en astronom, en lege, en kunstner og deres tjener - en dårlig sammensatt gruppe menn som misliker og mistillit til hverandre fra begynnelsen av. Dette er medlemmene av den første danske ekspedisjonen til Arabia Felix, som Jemen den gang ble kjent, det første organiserte angrepet inn i et hjørne av verden som var ukjent for europeere, et foretak som hadde støtte fra den danske kronen og som ble fulgt opp i hele Europa. Ekspedisjonen tok seg til Tyrkia og Egypt, da medlemmene allerede aktivt forsøkte å undergrave og til og med drepe hverandre, før de forsvant inn i den harde ørkenen som var deres destinasjon. Nesten syv år senere vendte en enkelt overlevende tilbake til Danmark for å finne seg en glemt mann og alle eksemplarene som ble sendt tilbake ødelagt av omsorgssvikt.

Basert på dagbøker, notatbøker og skisser som lå ulest i danske arkiver frem til det tjuende århundre, er Arabia Felix både en komedie av intellektuell rivalisering og svært dårlige manerer og en fullstendig absorberende fortelling om høye eventyr.