Bokelskere.no

Bl.a. Kari Hola, Hans Haugen og Allan Engen

Topp underholdning for fotballinteresserte i målgruppa, og ekstra moro for oss fra Kristiansund som kjenner igjen stedene og ordspillene på mange navn.

Ja, hvis du er glad i fantasybøker blir du helt sikkert ikke skuffet

Les, les! Siri Pettersen har skrevet en fabelaktig fantasybok. Som lærer og far prøver jeg å holde meg oppdatert på bøker som kan fenge de aktuelle aldersgruppene, og svært sjelden møter man på en bok som denne som fenger meg og i tillegg vil fint kunne anbefales helt ned i 12-13 årsalderen. Pettersen har skapt et gjennomarbeidet univers, med interessante rolleskikkelser. Det er lett å kunne trekke sammenligninger til vår verdens problemområder og jeg kan se for meg mange fruktbare diskusjoner i en ungdomsskoleklasse. Ikke minst er det storartet underholdning, med spenning og kjærlighet i stor episk stil. Årets store positive overraskelse.

Nok en knallbra krim fra Gunnerud. Dette er den tredje boken med Aslaksen i hovedrollen med skildringer og mysterier fra Finnmark. Strålende skrevet, med gode naturskildringer og personkarakteristikker.

Først og fremst at datteren Line hele tiden brukes for å drive handlingen fremover, og at hun opplagt vil komme i fare, og "kanskje" seriemorderens neste offer, selv om man selvsagt vet at alt vil løse seg til heltenes beste.

Mesterlig av Lehane. En mektig roman om lovløsheten og gangsterveldet under forbudstidens USA. Fylt med kjærlighet, vold, svik og kameratskap. Lehane skriver så man føler man er til stede og sympatien ligger aldri langt unna de lovløse.

Nok en glimrende bok fra Damhaug. Spennende, uforutsigbar og meget godt skrevet. Nest beste norske krim i år?

Nok en solid krim fra Horst. Noen små irritasjonsmomenter, men solid oppbygd plot og historie. Anbefales.

Liker du blåmuggost er den absolutt å anbefale. La den gjerne ligge på kjøkkenbenken og temperere seg litt først, selv om jeg aldri har prøvd Skarphedins armhuleoppvarming. Har aldri drukket dyr rødvin til og synes det smaker godt med kjeks til. Deler absolutt ditt ønske om flere bøker med Skarphedin og Drum, selv om jeg tror jeg har lest at neste bok omtrent er ferdig og var mer i retning Chimera.

Jeg er klar over at Fossums bøker er bejublet av et samlet kritikerkorps, men dette er kjedelige greier. Portrettene av karakterene er uinteressante i sin skildring av selvopptatthet og uutgrunnelige skjebner. Etterforskerne Sejer og Skarre er ikke bedre skildret. Deres medfølende innsikt i forbryterskjebnene blir aldri mer enn ord på papir og ikke deler av en person vi tror på. De første bøkene med Konrad Sejer var gode, mens dette må være den svakeste av alle 11.

Flotte beskrivelser fra en del av Nordlands fjelltopper. Ulike tilnærminger fra rene reisebeskrivelser til litteraturkritiske og filosofiske betraktninger gjør dette til en bok det er absolutt verdt å lese.

Bedre enn en ny plate av Beatles. Skarphedin er tilbake og jammen dukker ikke Fredric opp også. Plasseres mellom Alle orkaners mor og Rødsonen. Klassisk Nygårdshaug.

Er nok den svakeste av de fire bøkene om Alex og Fredrika. Omstendelig og klarer ikke bevare spenningen.

Mange synes å være overrasket over at uttrykket «det gledes» er blitt en del av dagligtalen over det ganske land, og like mange mener å vite at dette er et ganske nytt uttrykk. Jeg husker uttrykket fra mine mange år i Bodø, og tror dette er et forholdsvis gammelt uttrykk i Nord-Norge som av en eller annen grunn har spredd seg. Er det noen av dere som kjenner til om «det gledes» (uten bruk av preposisjoner) er blitt brukt i litteraturen?

Innfrir ikke helt. Åpner lovende og har spennende persongalleri, men faller litt fra hverandre mot slutten. Burde vært bedre debutanter enn dette.

Nok en solid krim av Mehlum med advokaten Foyn som hovedperson. Ikke av hans aller beste, men absolutt lesverdig.

Heldigvis en serie som blir bedre etterhvert og karakterene utvikler seg og får mer dybde i takt med utfordringene de møter. Skulle ønske det fantes slike bøker den tiden jeg var ungdom.

Mest imponert av at du er kommet gjennom Dante og i tillegg fått lest såpass mye ellers. Endte opp med 12 bøker og er kommet gjennom forord, etterord og de tre første sangene i Dante. Håper å bli ferdig til jul.

Virkelig en fabelaktig fantasybok, eller faktisk mer en oppvekstskildring. For det er i forholdet mellom personene denne boka virkelig lever. Fantasyelementene er bare et positivt tillegg. Rothfuss stjeler selvsagt rått fra alle de klassiske problemstillingene som finnes i en klassisk Dickens historie. Fra den ensomme talentfulle gutten som overvinner fattigdommen, møter ekte venner og må utkjempe kamper mot den onde rikmannsgutten. Selvsagt dukker den såre kjærligheten også opp, som i likheten med bokens tittel Vindens navn, svever hele tiden rundt deg, føles mer eller mindre alltid og er nesten umulig å fange. Rothfuss sjonglerer dyktig med disse virkemidlene i sin fiktive verden, og leseren drives fra side til side i denne mursteinsboka til man forbløffet snur om siste side og er irritert for at bok to ennå ikke finnes på norsk eller har anskaffet seg bind to på engelsk.