Bokelskere.no

He was just a word for me. I did not see the man in the name any more than you do. Do you see him? Do you see the story? Do you see anything? It seems to me I am trying to tell you a dream — making a vain attempt, because no relation of a dream can convey the dream-sensation, that commingling of absurdity, surprise, and bewilderment in a tremor of struggling revolt, that notion of being captured by the incredible which is of the very essence of dreams.

Han hadde lenge hatt som vane å snakke med seg selv, men han sa ikke et ord.

Han holdt en kleshenger som han hadde stukket potetskiver inn på, over åpningen på lampeglasset. Da de var nesten svarte, skjøv han dem løs fra ståltråden og ned på en tallerken med en kniv, spiddet en skive og blåste på den og bet i den. Han satt med åpen munn og sugde luft inn og ut med potetbiten liggende på tennene i undermunnen. Han forbannet poteten fordi den var så varm mens han tygde den. Den var rå inni, og smakte parafin.

TV var de middelmådiges frelse.

Det nyttige er det tidens store idol som alle krefter treller under og som alle talenter hylder. Kunstens åndelige fortjenester veier ikke på denne grove vekt, men forsvinner fra århundrets larmende marked når oppmuntringen blir borte.

If not by disasters and music, I mostly remember my history by what I wore.

[...] den gifter seg gladelig || med den lyse løken || og for å feirde det, || lar den seg dynke || med olje, || oliventreets || ektefødte barn [...]

I barnebursdager er det en regel om at man skal smile hele tiden. Du sitter på en stol og spiser kake og har smilet parat. Du ser på alle foreldrene og tenker at det er som å være på vekkelsesmøte, bare at i stedet for Jesus så tilber man de små barna, ler av alt de sier og gjør, lar seg avbryte av dem, halleluja, for nå er alt omvendt av da du var liten. Nå skal ingen skamme seg og alle blir tatt opp og matet og vugget i et kjør og du tenker i ditt stille sinn at det kanskje hadde vært en idé med en slags mellomting.

En gang i tiden trodde han alt kom til å løse seg bare han fikk ligge ved siden av Maria hver eneste natt, fikk leve sammen med henne.

Karl, sa moren, sett aldri et fuktig glas på bordet. Det er forkastelig. Hun likte å si forkastelig. Hun flettet ordet inn i alle sammenhenger. Det var hennes hobby. Hun utviklet den til en kunst.

Jeg spurte mamma hvorfor jeg ikke fikk bli med henne den kvelden. Ikke fordi jeg hadde ønsket det, men fordi jeg ville vite hvorfor. Hun svarte alltid det samme. Hun syntes så synd på pappa at hun ga ham det fineste hun hadde.

Hun lot ham ikke slippe lenger før hun hadde fått av ham klærne, for hun hadde alltid trodd at det betydde ulykke å ha en påkledd mann i huset.

-Rik er jeg ikke, sa han, -jeg er en fattig med penger, og det er ikke det samme.

They've all written books. It's the last infirmity of the powerful and the high-born. They don't actually want to write, but they want to be writers. They want their name on the back of a book.

Dette gjelder det ekteskapelige huskyss, som ektefellene tørrer seg om munnen med i mangel på serviett i det de sier velbekomme.

Det er det viktigste, kjem ho til å seie til reporteren, gjerne Halvor Folgerø frå Vestlandsrevyen: - Å bli elska. Då kjem resten av seg sjølv.