Bokelskere.no

Dei tåler ikkje så mange utlån...

Tredje Knausgård på tre uker - ville jeg få fornemmelser av forspisning? På ingen måte. Tidvis hjerteskjærende om forholdet til faren, uten at Knausgård gjør noe forsøk på å forklare hvorfor faren behandler sønnene sine så dårlig som han gjør. Kanskje det kommer i en senere bok?

"snes" fekk ein renessanse i Erlend Loes siste bok "Stille dager i Mixing part"

Det er en god historie her, eller rettere sagt flere gode historier. Synes boka manglet litt fokus.

Debuten gjorde sterkt inntrykk da jeg leste den. Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk.

Henrik er en belest fyr, som åpenbart deler mye av min litteratursmak. Jeg gikk inn i hans Norske godbiter-bokhylle og fant de fleste av mine norske favorittforfattere der. Den Norske godbiten jeg har valgt meg er Erlend Loes roman Doppler.

Mange har nok kjent følelsen av "er dette alt". Tanken på hva som ville skje hvis man bare dro fra alt. Vekk fra jobb, familie, forpliktelser, husoppussing.

Doppler er midt i livet. Et tilsynelatende vellykket liv med god jobb, familie, hus og dyr terrengsykkel. Men en dag velter han på sykkelen ute i marka. Og bestemmer seg for å bli der. Han slår leir og blir venn med en elg.

Absurd naivt og Loesk på sitt beste. Denne boka bør alle som er 30+ lese. Litt tidlig midtlivskrise på en skikkelig god måte:-)

Selv etter 450 sider satt jeg igjen med mange spørsmål i denne saken som ville blitt avvist som fullstendig usannsynlig dersom noen hadde funnet på den.

Rem følger stort sett "show, don´t tell"-skolen, og lar leseren trekke konklusjonene om de involverte personene ut fra opplysningene som legges fram. Men jeg kunne ønsket at han var litt mer konfronterende overfor hovedpersonen. Første halvdel er klart best, deretter blir det temmelig monotont. I likhet med Baaslands ville, men ensformige liv.

Det er på tide med oppsummering av året. De bøkene jeg har satt størst pris på i år er disse:

Hundre sider for lang, men ellers en solid bok hvor forfatterens stil er lett å kjenne igjen.

De er egentlig ikke rangert. Mer 10 bøker jeg likte godt litt hultert i bultert. :-)

Jeg liker ikke krim sånn helt uten videre. Men her er et knippe av de jeg har likt veldig godt!

Jeg ønsker meg Niel Gaimans samlede Sandman i 3 bind. Er virkelig klar for å lese dem på nytt og føler en sterk dragning mot å eie dem. Samlede Death er også på listen. Tegneserier altså...

Selv skal jeg gi Roy Jacobsens Vidunderbarn til ALLE til jul. Fineste boka!

Kan for øvrig avsløre at Jette Kaarsbøls bok kommer i norsk utgave til våren (mars/april tror jeg), på Cappelen Damm forlag.

Jeg ville valgt: Klokkemakeren, Prost Gotvins Geometri og Mengele zoo. Himmelblomsttreets geometri kommer på 4. plass. Hvis du liker mat og litt mystifistisk og finurlig krim, så leser du alle bøkene om Fredric Drum og Skarphedin Olsen etter det. Begynn på begynnelsen og les alle!

Ikke så mye om Alv, men desto mer om Norge på slutten av 1200-tallet, levende fortalt. Etter å ha lest denne, satte jeg enda mer pris på å leve i 2009.

Overraskende bra. Korthugd språk som ikke blir pretensiøst, og det er det ikke mange som klarer.

Slentrende, morsom, rar, nonsjalant, irriterende, elegant.

Jeg datt av etter 2/3 av boka, sånn cirka. Da hadde jeg ikke kapasitet til å fordøye mer økonomi.

The Road var en skikkelig rystende opplevelse på alle mulige måter. Språket, atmosfæren, fortvilelsen, kjærligheten mellom far og sønn, desperasjonen. Og ikke minst håpet? Jeg syns du skal lese boka og heller vurdere om du skal se filmen. Jeg har fortsatt ikke hørt om noen som har vært likegyldig til The Road, men vil anbefale deg å lese den på engelsk hvis du har mulighet. Av en eller annen grunn gjør den ikke like sterkt inntrykk på dem jeg kjenner som har lest den på norsk? Noe med oversettelsen? Jeg er redd for at noe av nerven i teksten kan ha gått tapt.

I overkant selvmedlidende, men det krever jo litt mot å framstille seg selv som såpass begrenset i topplokket som Agassi gjør her. Å si at han ser verden og folk svart-hvitt vil være å underdrive.