Bokelskere.no

Så bra! Gleder meg til å lese denne. Fikk den i posten i dag.:)

Jeg leste Hypnotisøren av samme forfatterektepar Kepler, og synes den var heseblesende og slitsomt spennende. Den hadde også en del grove makabre voldsscener som jeg synes var for mye av det gode, selv om jeg synes boka var spennende. Jeg synes ikke Sandmannen er like makaber, i alle fall ikke i starten, selv om den har sine grusomme handlinger på slutten av boka. Men det er nesten som å se en horrorfilm for sitt indre, så ille er akurat det.

Sandmannen er en bok jeg likte svært godt i forhold til spenning og handling. Jeg aner ikke hva som skulle vært annerledes i denne boka, da den er så perfekt som den kan være. Handlingen er interessant, kan være tatt fra virkeligheten (jfr de siste dagers hendelser med Cleveland-saken og de tre kvinnene som greide å bli fri etter ti års fangenskap av Ariel Castro i en kjeller ), den er godt skrevet, gode karakterer, hyperspennende, korte kapitler, susende driv etc etc. Hvis denne ikke blir filmet så vet ikke jeg. Men hvem skal da spille Saga, når Noomi Rapace er oppbrukt?
Angående den brutale behandlingen og maktmisbruket på en sikkerhetspsykiatrisk avdeling så er jeg usikker på om dette kan skje i dag, selv om jeg vet at hvis noen virkelig går inn for å misbruke sin makt og er utspekulert nok, så er det vel mulig. Vanlig tror jeg neppe det er. Det er meget strenge krav til kontroll og rapportering av medisinbruk blant annet.

Jeg fikk også en creepy Hannibal Lecter-følelse (Nattsvermeren) av å lese om Walter Jurek.
At Kepler ser mye film som inspirerer dem tror jeg nok.

Relevansen til virkeligheten med slike galninger, ser vi jo gjennom den omtalte Clevelandsaken , Fritzl-saken, Kampush-saken med flere. Bare det gjør det ekstra uhyggelig.

Ok.
Oppsummert så mener jeg suksessen til Kepler er vel fortjent, og jeg skjønner meget godt at Sandmannen topper bestselgerlistene. Jeg ser virkelig frem til neste bok av det svenske forfatterparet. For den kommer helt sikkert.
Jeg ga Sandmannen terningkast 6 på bokelskere.no i går. Jeg står fortsatt ved dette.
Mer fra blogginnlegget mitt HER

Nå vil æ færra te Mexico, -sang Lynni Treekrem. Æ å, si æ. For et par måneder siden var min datter og samboer i Tulum, og jeg har sett nydelige bilder derfra , fått referat og ble absolutt anbefalt å reise dit. Andre jeg kjenner har også gode minner fra mayalandet på Yucatanhalvøya. Nå har jeg reist dit selv med Fredric Drum. Å for en reise!

Handling:
Restauranteier og hobbyarkeolog Fredric Drum, nevøen av etterforsker Skarphedin Olsen reiser på en etterlengtet 14-dagers ferie til den mer rolige lille byen Tulum på Yucatanhalvøya i Mexico. Her får han slått sammen avslapning og forskning på mayainskripsjoner, artefakter og ruiner.

Like før han ankom sitt hotel, hadde det vært en forrykende Huracane, en orkan som slo ned store deler av jungelenes vegetasjon, og en gjemt mayaby kom til syne. Mange mennesker ble også drept og savnet etter orkanen. I tillegg hadde regionen blitt hjemsøkt av noen grusomme rituelle drap, som politiet står maktesløse overfor. Fredric Drum blir kontaktet av sin Kripos-onkel Olsen, siden en nordmann, en forsker har forsvunnet på halvøya med noen dokumenter fra museet i Madrid. Drum blir utstyrt med noen halvlegale dokumenter om at han er Doctore i politiet i Oslo. Dette passer politiet i Tulum svært godt, siden de tror han er den psykologetterforskeren de trenger for å komme videre i sin drapssak. Drum sier ja, hæ, eh..la meg tenke på det, når de spør om han vil bistå dem også med sin kompetanse. Siden Drum ser for seg at dette oppdraget kan gi ham tilgang også til den gjemte mayabyen, slår han til, og lager en gjerningsmannsprofil. Han kommer opp med noen utsagn politiet synes høres fornuftige ut. Og det viser det seg at det faktisk er hjelp i.

Jeg synes denne boka var utrolig fornøyelig, interessant og spennende. Her briljerer Nygårdshaug med sine kunnskaper om mayafolket og Yucatans historie, samt matkunnskaper. Her lukter det mexikanske lokale retter lang vei, og jeg får helt vann i munn og tørster etter en Corona.
Dette er også en mye mer realistisk bok en de tidligste bøkene om Fredric Drum hvor han kunne overleve det utroligste flere ganger i løpet av en eneste bok. Og den gir meg også svar på det min datter sa om hvorfor de valgte å bo i Tulum istedet for det turistmasete Cancun. Ruinene Coba ble også anbefalt fremfor det mer turisifiserte og glatte Chichen Itza.

Spenningen holdt seg også til siste side. Jeg hadde tre kandidater som mulig gjerningsperson underveis, men ingen av dem slo til. Jeg ble ganske så overrasket, selv om jeg kunne ane motivet sånn et stykke uti der. Og slik skal en god krim være. Kunnskapsrik, velskrevet, spennende. Jeg vil gjerne ha noe mer ut av en krimbok enn bare ren underholdning og en drapsgåte. Og det fikk jeg her. Mexico aqui vengo!

Les hele blogginnlegget med bilder HER

De to andre bøkene hennes har også skrudde sinn i sine hovedroller. Ja, man kan saktens lure hvor hun tar det fra? Sterk innlevelse er i alle fall sikkert at hun har.

En god og spennende bok om Fredric Drum og Skarphedin Olsen. I denne boka får Olsen mer plass som etterforsker enn tidligere. Vi får vite mer om han som person også. Drum, nevøen bistår onkelen spesielt på slutten av boka, med sin kløktige hjerne og interesse for oldtidsmyter og arkeologi, til samling av trådene og oppklaring av den uforståelige og mystiske saken. Vi blir med Olsen til Israel og Dødehavet, på eselrygg gjennom tørt og goldt landskap. Vi spiser deilig middag med han på restaurant Kasserollen mens han diskuterer løsninger med Fredric. Handler dette om internasjonal terrorisme, gamle mysterier, storpolitikk, - Israel-Palestina-konflikten eller andre ting? Den som leser får se..Dette er en frodig, interessant og spennende bok, med dufter, saftig språk, herlig humor som vanlig og levende skildringer.
Jeg gleder meg til de to gjenværende bøkene om Drum og Olsen. I neste bok skal jeg med til Mexico og i siste bok til Ny-Guinea. Det er absolutt ikke kjedelig å reise med disse karene.
Les hele blogginnlegget HER

Enig! veldig god på lydbok.

Jeg måtte også lese slutten og en del sider om igjen... Vet ikke om jeg helt skjønte slutten... Hvem var Sofia? Var hun virkelig? Hvem var fuglen? Hva hadde hun gjort med henne/den? Var det galskapen som blomstret? Ble skillet visket ut?
Men språket var fint. Nynorsk har en egen poesi.

JA, den er vedrt det synes jeg..:)

Jeg gledet meg vilt til nr 2 av denne trilogien, fordi jeg koste meg skikkelig med Alle sjelers natt. Som Solgunn, sjekket jeg Pax sin hjemmeside jevnlig for å se når den kom ut. Solgunn leste den før jul, men jeg ventet. Jeg er glad for det. Også fordi forventningene dalte en del etter å ha lest lunkne omtaler. Ofte er det vel slik når forventningene er høye, at man lett blir skuffet. Jeg ble ikke skuffet, jeg var forberedt.

Nattens skygge er en murstein av en bok med sine 661 sider. Det er også en av grunnene til at jeg ventet. Det krever mer av tid og konsentrasjon å gå inn i slike lesemaraton . Dette er en bok som også krevde min konsentrasjon, godt da at jeg hadde langfri i helga, slik at jeg kunne ta meg tid og kose meg med denne.

Nattens skygge fortsetter der Alle sjelers natt slapp. Matthew og Diana foretok en tidsreise tilbake til 1590, og vi befinner oss i først i Woodstock, så i Frankrike, deretter London under dronning Elisabeths regime. I Skottland pågår heksesprosessene for fullt, og frykten deles også av hekser i London. Trusselen er reell også for Diana. Matthew som elsker sin kone har trusler fra andre hold, blant annet fordi hekser og vampyrers forhold ikke er lov, og fordi de har en sjalu mann i sin omkrets. Matthew er en av dronning Elisabeths yndlinger og jobber for henne. På den måten har de en viss beskyttelse, men den er ikke total. I England er omgangskretsen kjente vitenskapsmenn og forfattere fra den tiden. Blant annet spøker Will Shakespeare i bakgrunnen under oppholdene her.

Som sagt truer mørke skyer og Matthew og Diana finner det best å flykte til Frankrike til hjemmet hans, Sept- Tours i Nordvestlige Frankrike.

Etter den farefulle ferden med skip over ustabilt hav fra Dover til Cascais, drar de innom Mont Saint-Michel , en liten øy med kloster sør i Frankrike. Her er jeg helt med, siden jeg selv var der sist sommer og vandret i den magiske borgen som i dag er en av Frankrikes største turistattraksjoner. Noe mer magisk og eventyrlig vakkert skal du lete lenge etter.

Hovedærendet til Matthew og Diana er å finne den gamle alkymiboken Ashmole 782, men de trenger også en heks som gi Diana opplæring, siden hun er så ukjent med sine magiske krefter. De er nå en periode hos Matthews far Phillippe hvor de sliter for å få ham til å godta Diana. Ja, enkelt skal det ikke være. Etter dette reiser de til Blackfriars i London, som tidligere beskrevet, og etter dramatikk her settes kursen for den gotiske byen Praha. Denne heksete byen må jeg snart se å få besøkt. Jeg er vel snart den eneste som ikke har gjort det Btw- Praha er virkelig en by jeg ønsker å se, selv om det sikkert lurer en vampyr bak hvert et hjørne. Det får jeg i alle fall følelsen av når jeg leser om Matthew og Dianas besøk her.

Trådene løses opp og igjen . Vel tilbake i London igjen. Da har paret vært alt for lenge borte fra Dianas egen tid, så det er på tide å dra hjem. Omsider får de den hjelpen de behøver, men mysteriet med Ashmole 782 er enda ikke helt løst, og jeg er helt sikker på at en annen skapning også vil få stor plass i neste bind. Jeg gleder meg.:)

Som dere sikkert har merket underveis så koste jeg meg med boka. Den krevde sitt som sagt, men merkelig nok greide jeg å holde styr på det mangfoldige persongalleriet uten å kikke på personlista bakerst i boka. Det er også mye historikk og steder vevd inn i historien, noe jeg regner med er korrekt siden forfatter Deborah Harkness er historiker og har forsket mye på denne perioden samt på magi og hekseprosesser.

Hekseprosessene som sådan er også et tema jeg selv har lest mye om, og som interesserer meg. Å være opptatt av disse tingene kan være en fordel om man leser disse bøkene, men ikke must slik jeg ser det. Men er man mest opptatt av å få en heseblesende skummel romanserie om blodige vampyrer og hekser, får man ikke det. Jo, her er blod, men dette er ingen rask og lettbent pageturner. Dette er ikke Twilight eller Vampyre diaries. Nattens skygge og Alle sjelers natt er mye mer avansert og voksen, for å si det sånn. Det er heller ikke så voldsomt som i True Blood.

Her handler det om bøker, vitenskap, historie, dramatikk ja visst, lidenskap og kjærlighet. Jeg ser for meg filmen med mange fine scener- små ildsprutende drager, små gnistrende slanger som forsvinner ut av perlebroderte sko, gotiske vakre bygninger, trange smug, tåkeskyer med en heks som flyr opp i luften, en livsfarlig vampyr som gjør alt for å beskytte sin kjære, en tidsreisekapsel- ja hvordan ser den ut?

Les hele innlegget samt se bilder i bloggenhttp://artemisiasverden.blogspot.no/2013/04/nattens-skygge-av-deborah-harkness-del.html#more

Nifst i New York: Gode naboer av Ryan David Jahn
Gode naboer (Acts of Violence) er Ryan David Jones`debutroman. Han har jobbet med TV og film siden 2004. Det synes jeg merkes i boka. Vi følger livet til flere naboer i en boligblokk i New York i 1964, gjennom noen få timer . Disse skildres gjennom korte scener/kapitler hvor de blir vitner til en åstedshendelse utenfor blokken. En av naboene, Kat, kommer hjem fra nattskift og blir brutalt overfalt utenfor blokka. Naboene ser og hører, men gjør ingen ting. I mens prøver Kat å komme seg til telefonen, men blir angrepet på nytt mens hun kjemper for sitt liv.

Et annet sted i byen bedrives lyssky virksomhet av et par politibetjenter hvor skylden legges på en mørkhudet mann som tilfeldigvis er i nærheten. En mann blir livstruende skadet i en ulykke og kjøres til sykehuset i en ambulanse, mens ambulansesjåføren oppdager at han kjenner pasienten. Skal han hjelpe eller skal han ikke?

Flere skjebner knyttes sammen, hemmeligheter avsløres, rasismen og råskapen i en av verdens største byer får herje uten alt for store konsekvenser. Alt avhenger av hvem du er. Imens har noen naboer nok med sine egne personlige drama.

Gode naboer er en velskrevet thriller, med en original vri, som et manus, men som er en fullformet roman. Jeg har ingen problemer med å se denne boka som en film i mitt eget hode. Om den ikke er like spennende hele veien, så tar den igjen på et veldig godt språk og en original språkføring. Les litt sakte, boka er verdt det.

Jeg liker dessuten originaltittelen Acts of violence bedre istedet for den norske oversettelsen Gode naboer. Det er Acts, scener , vi får som veves sammen på en nydelig måte.

Fra blogginnlegget http://artemisiasverden.blogspot.no/2013/04/nifst-i-new-york-gode-naboer-av-ryan.html#more

Ferdig nå. LIkte den godt, selv om den var litt saktegåedne og krevde en del av konsentrasjon. Men det var nå en kosebok da. Ble du ferdig?

Nydelig språk. Poetisk. Rytmisk. Trist historie om en ufattelig sorg, et ekteskap som smuldrer opp, en barndom i skyggen av død. To kontinenter- USA og Europa. Om å føle seg hjemme eller ikke.

Dette er en liten perle av en roman på 236 sider. Boka er i tre deler, som tar for seg ungdomstida til Johnny hvor han møter Kari. De får barn, gifter seg, lever lykkelig inntil
tragedien rammer dem. De reiser til Norge og kommer ikke på rett kjøl i samlivet, men får en datter til, Marita. Del tre tar for seg en samtale mellom Marita og Johnny om det som skjedde og hvordan det er nå, en slags fiktiv samtale, en drømmesamtale, jeg vet ikke- et poetisk
grep, noe Marita tenker?

Dette er en sterk roman om den mest bunnløse sorg og hvordan det er å leve i skyggen av sine døde søstre, men likevel med en far som er tilstede for datteren i mye større grad en mora, men som ikke greier mer når det gjelder forsøket på å holde ekteskapet sammen. En far som trøster seg med musikken av den nye superstjerna Bruce Springsteen som også har vokst opp på samme sted som han. Om hvordan han greier å takle sin sorg gjennom nettopp musikken.

Fine noveller som jeg koste meg med. Mange med humor, noen med grøss, noen ekle, noen veldig spennende... Vinnerne var også veldig gode..:)

Jeg er helt enig med deg. Ingen dødpunkter, bare spenning og fryd å lese litterært, men likevel nok til å bli forbanna og skremt over..

Fin bok som var interessant fra først side og bare ble mer og mer spennende. Innholdsrik med tema fra krigen og tyskertøsenes skjebne. Bra driv, lett språk, korte kapitler. Leste denne i ett jafs idag. Anbefales.

Forfatterparet Kroken & Kolden fra Lom , har skrevet sin andre krim med lokalt tilsnitt som heter Døden kjem med bussen.

Litt om handlingen:
En buss med en død passasjer kommer til Vågå. I Lom stiger en annen kvinne av en annen buss. Flere i bygda død en brutal død. Lensmann Sylfest Seljestad, en eldre litt utbrent tjenestemann og betjent Jørgen Vold må løse en vanskelig sak som har dype røtter i fortiden. (oversatt fra baksideomslaget sånn ca)

I boka møter vi lokalsamfunnet, besøker de lokale hotellene som Fossheim og Nordal, kjører til Bøverdalen og er innom både Lom og Våga, samt Oslo. Lom er Brimiland, hvor kjendiskokk Arne Brimi i sin tid drev turisthotellet Fossheim. Vi møter også forfatterene selv på et marked i Lom. En morsom liten gest i historien. Jeg har vært i Lom flere ganger på tur til fjelltoppene i Jotunheimen, og har allltid kost meg med den artige dialekten hos lokalbefolkningen.

Det er den dialekten jeg hører for mitt indre når jeg leser denne boka. Den er skrevet på nynorsk, så den er lett å omarbeide til Lom og Vågådialekt. Det er noe eget å lese bøker fra steder man har besøkt som man har fått litt forhold til.

Når det gjelder boka forøvrig, så synes jeg den er litt morsom, med lette underfundige humoristiske innslag. Men så veldig spennende er den dessverre ikke, før vi nærmer oss slutten. Det skjer mye i boka, og det er mange folk involvert, og det er litt vanskelig å huske alle sammen før jeg har lest en stund og bladd meg tilbake noen ganger. Språket er lett. Jeg kan tenke meg at dette er en krim som fint kan passe i solveggen eller foran peisen i påska.

Hele blogginnlegget her: http://artemisiasverden.blogspot.no/2013/03/lokal-krim-fra-lom-og-vaga-ddem-kjem.html#more

Det skal jeg huske, og få til.:)

Herlig! Hører mange liker Puerto de Mogan. Jeg har vært der på dagsbesøk et par ganger. Kan tenke meg å bo der neste gang jeg drar til GC, bestille tidlig nok så det ikke blir så dyrt. Jeg liker også godt Las Palmas, har vært der noen døgn . Ellers har jeg gått en del fotturer på til fjelles og ved stranden og det liker jeg. Har ellers bodd etter økonomi/pris når jeg har vært der nede...

Jeg tror det er for helt vanlige folk som har lyst til å være der fordi de liker bøkene hans.
Jeg fikk selv en plass, og er kjempeglad for det..:)

Ja, så bra! Enig at det har ufortjent dårlig rykte, Det er en spennende øy, hvis man vil bruke muligehetne der.:) Hvor reiser du helst på GC?