Bokelskere.no

LASSEMAJAS DETEKTIVBYRÅ: KAFÉMYSTERIET AV MARTIN WIDMARK

Orginaltittel: LasseMajas Detektivbyrå: Cafémysteriet
Illustratør: Helena Willis
Første gang utgitt i 2003

Jeg og gutten min på 6 år, har kost oss veldig med denne boken de siste kveldene.
Lasse og Maja er klassekamerater og sammen driver de et lite detektivbyrå. De tar på seg forskjellige oppdrag i den lille byen Valleby.
I denne boken, er byens kafé ranet ved flere anledninger, men hvem er det som raner kaféen? Raneren slår til akuratt når det er som mest penger i kassen, hvordan vet raneren når han skal slå til?

Lasse og Maja samarbeider med politimesteren i Valleby og oppklarer saken ganske fort.

Kafémysteriet er den første boken vi har lest om LasseMajas Detektivbyrå, men det fins mange flere. Og jeg er sikker på at vi her hjemme kommer til å kose oss med flere.
Bøkene er lettleste med store bokstaver og fine illustrasjoner, så de vil nok bli lest av poden når han begynner å lese også.
Bøkene er spennende uten å være skumle, og det er bra for en litt lettskremt liten kar som vil bli politi når han blir stor.

Boken anbefales til små og store som liker litt spenning.

LØFTET AV DANIELLE STEEL

Orginaltittel: The Promise

Utgitt første gang i 1978

Dette er en av mine favoritt kjærlighetshistorier. Da jeg gikk på ungdomsskolen tidlig på 90- tallet, så hadde jeg en periode der jeg leste mange bøker av Danielle Steel. Så gleden var stor da jeg en dag oppdaget en bok i bokhyllen til min mor. Der sto den, Løftet.

Siden den gang, har jeg lest denne boken flere ganger, og jeg blir ikke lei av å lese historien om Nancy og Michael.

Danielle Steel, er amerikansk og skriver ofte bøker om kjærlighet, men også om mer vanskelige temaer som skjer med mennesker hver dag. Steel har skrevet nesten 100 bøker, så for de som liker henne, har mye lesestoff de kan kose seg med.

Løftet handler som sagt om Nancy og Michael. Nancy er foreldreløs og kunstner, Michael er arving til et forretningsimperie, som nå blir styrt av Michaels mor, Marion.
Nancy og Michael vil gjerne gifte seg nå som de er ferdig med studiene, så Michael reiser til sin mor for å snakke med henne om giftemålet.
Før Michael setter seg på flyet til New York, har det unge paret en fjollete sermoni der de graver ned et blått glasssmykke på stranden. Dette smykket skal representere deres kjærlighet og ligge der til evig tid.

Michael reiser til sin mor, men får ikke den velsignelsen han reiste til New York for. Så da han kommer tilbake til Boston, vil han gjerne gifte seg med en gang. Han drar med seg bestevennen Ben og Nancy og er snart på vei til en liten by der de kunne gifte seg på kveldstid.

På veien til byen, kommer de utfor en alvorlig ulykke, der de kolliderer i fronten på en lastebil. Ben er den som er minst skadet, mens de to andre, og Nancy aller mest, gikk det værre med. Nancy hadde ikke hverken ansikt eller hender igjen, og med hennes resurser, så var det ikke mye som kunne bli gjort for henne. Men her kom Marion inn, hun tilbydde Nancy å betale for alle omkostninger for å bygge henne et nytt ansikt, i bytte mot at hun ikke skulle ta kontakt med Michael. Nancy syntes hun har fått tidenes avtale, da hun visste at Michael kom til å ta kontakt med henne.

Egentlig hadde Nancy inngått en avtale med djevelen, Marion forteller nemlig Michael at Nancy døde av skadene hun pådro seg under ulykken.

Danielle Steel skriver jo godt i sine bøker, denne er forresten den fjerde boken hun skrev, det har blitt mange flere siden. Kjærlighetshistorien, og hvordan Nancy kjemper seg tilbake til å bli en ny, ung, kvinne er både vondt og godt å lese om. Og som sagt tidligere, så har jeg lest denne boken flere ganger, så jeg anbefaler den veldig videre.

Utgitt i 2011

Her kommer jeg til å vurdere alle tre bøkene under ett, da jeg leste disse fortløpende.

Jeg hadde ikke egentlig tenkt til at jeg skulle lese disse bøkene, da jeg mener at det er så mye annen litteratur som er verdt å lese. Men, så måtte jeg da finne ut av hva all oppstandelsen rundt disse bøkene (og filmen) kom av.

Bøkene handler om unge, uskyldige Anastasia Steele, som dessuten er jomfru, noe som er meget viktig å få med seg. Hun møter den noe eldre, styrtrike og kinky forretningsmannen Christian Grey. De skal i utgangspunktet ha et kontraktsfestet, sexuelt forhold uten følelser, men det ender jo som det må og det seksuelle forholdet må vike litt for det følelsesmessige. Christian, eller Mr. Grey som han kalles mye i bøkene, er følelsesmessig avstumpet, og det kommer mye forviklinger med syke eks elskerinner og andre skumle krefter som er ute etter dem.

Bok nummer en, brukte jeg hele fire dager på å få lest ferdig, jeg kan ikke huske sist jeg brukte så lang tid på å komme meg gjennom en bok. Den var så lite interessant at jeg ville helst ikke plukke opp boken og lese videre, men som sagt så måtte jeg vite hva alt oppstyret rundt disse bøkene handlet om.

Bok nummer to og tre var litt lettere å komme gjennom da det var litt mer handling, enn bare sex. Men de var fortsatt langt unna det man kan kalle litterære mesterverk.

Med over 500 sider pr bok, så syns jeg at de gjerne kunne vært kuttet ned en god del for å holde mer på interessen, da det er mye «svada». Hadde forfatteren hatt like god fantasi når det gjelder språket som når det gjelder seksuelle aktiviteter, kunne 50 shades of Grey ha blitt helt ok kiosklitteratur, men slik er det ikke. Jeg syns hun skriver eksepsjonelt dårlig, og gjentar seg selv til det kjedsommelige. Når man vet hvordan hun skal beskrive situasjoner, før man har lest dem, er det et dårlig tegn. Så jeg må innrømme, at etter å ha lest disse bøkene, forstår jeg fortsatt ikke oppstyret og oppstandelsen rundt bøkene.

Jeg hadde lest mye positivt om Piken på toget før jeg begynte å lese den. Den er faktisk en av veldig få bøker jeg har kjøpt meg selv i det siste. Boken er solgt i over 2 millioner eksemplarer i USA, og den er også på bestselgerlistene her i Norge.

Rachel er en skilt dame i første halvdel av trettiårene, hun tar det samme toget inn til London hver eneste morgen og ettermiddag. På toget kan hun sitte å titte inn i husene og bakhagene til folk de kjører forbi. Spesielt huset til Jess og Jason får hun sett godt inn i, da toget stopper på grunn av signalfeil veldig ofte. Rachel finner opp historier om hvordan livet, og forholdet, til Jess og Jason er. I hennes fantasi lever de det perfekte liv og er veldig lykkelige.
En dag oppdager hun at Jess står ute i hagen å kysser en annen mann enn Jason.

Dagen etter forsvinner Megan, som er det virkelige navnet til Jess. Rachel ser da sitt snitt til å komme i kontakt med ektemannen for å fortelle henne hva hun så dagen før Megan forsvant. Hun forteller dette også til politiet, eneste problemet er at Rachel er en smule alkoholisert og sliter mye med hukommelsen. Noen har fortalt politiet at Rachel var i nabolaget til Megan samme kveld som hun ble borte.

Piken på toget er hypet veldig opp fra forlaget, men det er ikke uten grunn. Det at bøker er solgt i mange eksemplarer f.eks er ikke et kvalitetsstempel i seg selv, men i dette tilfellet er det det.
Jeg likte boken veldig godt, den beskriver historien fra tre forskjellige vinkler, men det er ikke noe problem å følge historien. Og den inneholder alt det en god psykologisk thriller skal inneholde. Vi har minst en psykopatisk mann, vi har utroskap, gamle løgner, nye løgner, alkoholisme. Så denne boken er det bare å glede seg til å lese!

Dette er den tredje novellesamlingen jeg leser av Rishøi, dvs jeg har lest meg bakover i hennes forfatterskap. Dette er også en god samling, men ikke den beste. Rishøi har faktisk blitt bedre med hver samling. De novellene som gjorde mest inntrykk på meg her var Det regner inn, Hilsen Julie og Jimmy sa. Flere av novellene gir noe å tygge på, som Hilsen Julie og Kanskje for alltid, siden de har uklare slutter. La stå er en fin finito på hele samlingen hvor vi møter Lila og Katarina som innledet med Det regner inn. Alt som slutter på arie og Ariel var de stykkene som ga meg minst.

En fantastisk spennende, velskrevet og gripende roman. Forfatteren makter å forene flere temaer, og bygge opp stemningen mens uværet ulmer slik at jeg blir sugd inn i infernoet. For en formidlingsevne. Her er mer i mitt blogginnlegg.

Rishøi skriver så fint, men det er så trist... Alle novellene skaper en stemning, så var , så trist, om vonde ting, om barndom, om å være skilsmissebarn, om en småbarnsfar hvis kone blir veldig deprimert, om å miste kjæledyr, om å miste en bror som blir psykisk dårlig. Den minst dystre er novellen "The life and death of Janis Joplin," om en syttenåring, som er så lik henne...en jente som strever fælt på skolen..

Lett skjærgårdskrim, med snert og lun humor. Passer ypperlig i solstolen eller på stranda. Ingen ekle detaljerte voldsskildringer, mest kos, forholdsvis rolig tempo. Les gjerne mer omtalen min HER

Jeg likte denne førsteboka om Ole Vik, Cecilie Hopen & co. Jeg leste Jægers siste (kommende kirmroman) før dette (Monster), og var spent, men ble positivt overrasket. Dette er enkel og rett frem -krim, lettlest og litt lettbent, men sjarmerenede så det holder, og ja, litt koselig? Boka var spennende nok for meg, og jeg lot meg rive med. Skjærgårdskrim med snert, og en lunhet og varme over seg som mangler i mye av den hardkokte krimmen som finnes på markedet for tiden. Jeg ante hvordan det gikk tildels, samtidig var det flere tråder som var usikre helt til siste slutt. Anbefales hvis du vil ha en mykere kriminalroman, en politikrim uten for mye detaljerte voldskildringer.

For noen dager siden mottok jeg en bokpakke fra Pantagruel Forlag, og da jeg skulle velge hvilken bok jeg skulle begynne med var det et sitat som fanget oppmerksomheten min.

"Manualen omtales som boka som får Pulp Fiction til å minne om en Disney-film, og Quentin Tarantino er definitivt ikke langt unna. Med sin svarte humor, er denne boka ulik det meste annet."
~Dagbladet

Det er klart man blir nysgjerrig når man leser noe slikt på forsiden av en bok, så da ble det Manualen som ble første krim bok fra Pantagruel Forlag.

At Shane Kuhn har en karriere som både regissør og produsent fra både underholdnings- og reklamebransjen kommer ikke som noen overraskelse når man leser boken.

I boken møter vi 25 år gamle John Lago, han skal snart pensjonere seg fra jobben sin som leiemorder. Boken er skrevet som en manual som Lago vil etterlate seg når han er ferdig i jobben. For å forklare hva det hele dreier seg om, har han valgt å fortelle om det siste oppdraget.

I begynnelsen av boken, syns jeg den er veldig bra, den har mye god og svart humor, og jeg ler mange ganger. Fortellermåten er litt uvant, men kjapp,så jeg får godt driv mens jeg leser.

John Lago er rekrutert av allerede som 12 åring. Bob henter han ut av en ungdomsanstalt og trener han opp til å bli en kald og effektiv leiemorder. Lago har allerede levd et kaotisk liv etter at moren ble skutt og drept mens han enda lå i magen hennes. Faren har ingen noen gang sett. Mange forskjellige fosterfamilier har han også vært innom innen han er 12 år gammel.

Jeg opplever ikke at det er «synd» på hovedpersonen eller at vi skal føle medynk med han, men det med barndommen hans er mer poenger som blir belyst senere i boken.

Utover i boken, syns jeg den blir mer og mer lik en «typisk Hollywood» action film aktig til at jeg blir helt solgt. Det er mange usannsynligheter som jeg ikke helt klarer å svelge.

Til slutt sitter jeg igjen med en del spørsmål, som gjør at jeg kommer til å lese oppfølgerboken når den kommer.

SANDMANNEN AV LARS KEPLER

Første gang utgitt i Norge i 2013.

«Hvis du klarer å legge fra deg Sandmannen etter først å ha begynt, har du nerver av stål» Sitat Anders Mehlum Hasle, Sandefjords Blad.

Jeg mener ikke selv at jeg har nerver av stål, men etter å ha lest en god del krim, og sett en del grov kriminalitet i tv-serier, så litt immun har jeg kanskje blitt.

Sandmannen begynner bra, med en god del nerve, men litt utover boken syns jeg den begynner å bli kjedelig. Jeg la fra meg boken flere ganger for å gjøre andre ting, og det er ikke likt meg. Liker jeg en bok, så klarer jeg knapt legge fra meg boken for å lage mat.

Men når jeg har kommet litt over halvveis i boken, så skjer det noe. Det er som forfatteren legger inn et guffent gir, og kryper mer under huden min. Det er så spennende at jeg jager fra side til side for å se hvor historien fører.

Sandmannen er mest ekkel på det psykologiske planet, selv om beskrivelsene av hva morderen har gjort er vonde nok å se for seg.

Før jeg leste boken, hadde jeg lest andre sine anbefalinger av Sandmannen, så det kan være derfor jeg følte den ikke traff meg med en gang. Boken er nemlig skrytt opp i skyene. Så forventningene mine var store.

Etter at boken er ferdiglest, kan jeg jo si at boken innfridde til forventningene. Så dersom du ønsker å lese denne boken, så kommer den seg veldig etterhvert. Jeg fikk ikke lagt meg til å sove før boken var ferdig, og det var sent.

Alexandra Coelho Ahndoril og Alexander Ahndoril står sammen bak pseudonymet Lars Kepler.

Utrolig kjedelig!

SKUGGASUND AV ARNALDUR INDRIÐASON

Første gang utgitt i 2013,

Første gang utgitt i Norge i 2015.

Orginaltittel: Skuggasund

Den islandske forfatteren Arnaldur Indriðason har tidligere utgitt 11 romaner på norsk, men dette er den første boken jeg har lest av han.

En gammel mann, tilsynelatende uten noe annet nettverk enn naboen, blir funnet kvalt i sin egen seng. Politiet er uten ledetråder, men den pensjonerte politimannen Konráð bestemmer seg for å undersøke saken nærmere. I leiligheten finner han tre avisutklipp fra 1944, om et drap på en ung kvinne.

Parallelt leser vi historien om politietterforsker Flóvent og Thorson som er i det amerikanske militærpolitiet. De etterforsker drapet på den ungen piken Rósamund som ble funnet kvalt ved nasjonalteateret i Reykjavik. Vi hører om drap, familiehemmeligheter, overtro, løgn og svik.

Jeg syns Indiðason skriver godt og bygger opp karakterene etterhvert, starten på boken er kanskje litt treg, men man kommer godt inn i begge de parallelle historiene.
Jeg syns det er spennende å lese om Island, og fremfor alt Reykjavik, under den andre verdenskrig. Det er en del av krigshistorien som jeg har lest og hørt veldig lite om tidligere.

Begge historiene virker autentiske, og jeg liker godt hvordan de ble fortalt, og til slutt ble flettet sammen.

Det jeg ikke er like fornøyd med er mangelen på spenning, det er en liten periode i boken jeg opplever spenning, men bortsett fra det, syns jeg det er lite spennende. Og det var relativt tidlig at jeg skjønte hvordan dette ville ende.

Boken er vel verdt å lese, men ikke hvis det man er på jakt etter intens spenning.

ET BLÅTT SJAL AV BLY AV KJELL ERLING BARDAL

Utgitt første gang i 2014

Kjell Erik Bardal er fra Alstadhaug i Nordland. Et blått sjal av bly er hans første roman.

Erling har bodd mange år i Oslo, men i år er han på sommerferie i barndomshjemmet i Nordland. Sammen med broren Kasper går de inn i en sommer de aldri har sett maken til. En gruppe tyskere er på jakt etter noen figurer av rav som forsvant ned i havdypet da fangebåten Riegel ble bombet av britene under andre verdenskrig.

Rav er et meget verdifullt materiale, og tyskerne gjør hva som helst for å få tak i dette.

—

Et blått sjal av bly er en veldig annerledes krimbok. Antiheltene er med, som de bør, og handlingen er bygget opp på en veldig bra måte. Men det er språket i boken som skiller seg veldig fra andre bøker jeg har lest i det siste. Bardal skriver veldig lyrisk uten at det blir for dumt. Det er ikke all lyrisk beskrivelse som kan passe like godt i en krimroman, men Bardal klarer å balansere dette på en veldig fin måte. Jeg kan jo finne et sitat fra boken som beskriver hva jeg mener:

"I skråningen mot veien bøyer langstilkede praktvalmuer seg mot bakken. Det er som de fryktsomt venter på de første vindkastene. De virker sårbare og skjøre som livet selv."

Boken runder av med en relativt eksplosiv finale, og selv om det kanskje ikke er veldig realistisk, så fungerer det veldig fint allikevel.
Jeg vil si at boken absolutt er verdt å lese!

DE UØNSKEDE AV YRSA SIGURÐARDÓTTIR

Orginaltittel: Kuldi

Første gang utgitt i Norge: 2014 på Kagge Forlag

Yrsa Sigurðardóttir er en islandsk forfatter som skriver både krimbøker og barnebøker.

Hun er for meg en helt ny forfatter, så det var veldig spennende å begynne på De Uønskede.

I de Uønskede har vi to paralelle historier. Vi følger Óðinn som, etter ekskonas plutselige død, har fått ansvaret for sin 11 år gamle datter, Rún, som han ikke kjenner særlig godt. Hun er traumatisert etter morens død, og sliter med mareritt og angst. For å ta vare på datteren, har Óðinn byttet både jobb og leilighet. I den nye jobben har Óðinn fått ansvaret for å skrive en rapport om forholdene barnevernsinstitusjonen Krók på 70-tallet. Oppgaven har han arvet etter sin avdøde kollega Roberta.
Som en paralellhistorie, møter vi 22 år gamle Aldís i februar 1974, hun jobber nettopp på Krók.

Forstanderparet, styrer stedet med jernhånd og er dypt religiøse. Dette forhindrer ikke mystiske nattlige aktiviteter i å skje. Stedet har 6 gutter, og de vi blir best kjent med er Einar og Tobbi.

Nettopp av Óðinns undersøkelser, flettes disse historiene sammen, og hendelsene på 70 tallet påvirker menneskene rundt Óðinn i dag.

Hva var det som skjedde på Krók våren 1974?

Det er lenge siden jeg har lest en historie med så mye nerve. Kanskje det er fordi forfatteren er ny for meg? Men hun treffer uansett meg med en spenning og en uhyggelighet jeg ikke har opplevd på lang tid.
Det var nesten så jeg ikke hadde tid til en venninnemiddag fordi jeg gjerne ville lese ferdig boken.

De Uønskede passer ikke til å lese på sengekanten, da man fort drar med seg den uhyggellige stemningen inn i natten. Et stort pluss for en overraskende slutt.

FIRE DAGER HOS FARMOR AV TOR MARTIN LEINES NORDAAS

Boken kommer ut i begynnelsen av juli 2015.

Tor Martin Leines Nordaas har tidligere gitt ut novellesamlingen «Opp med fuglene» i 2009

og romanen «Hjerneteppe» i 2013.

Fire dager hos farmor er en varm roman, der du gjennom hele boken selv føler du er på besøk hos farmor. Det er mange samtaler som blir tatt disse juledagene hos farmor i Mosjøen. Det er hjertevarme og det er kjærlighet. Det er julegaver og juleoverraskelser.

Boken varmer meg langt inne i hjertet, og jeg har smilt og humret av kommentarene til farmor. Jeg må innrømme at jeg ble veldig rørt på slutten av boken.

En nydelig bok som absolutt er verdt å lese.

Sterke dikt om barndom, om foreldre som er døde, men mest om en sønns bortgang . Les gjerne mer i mitt blogginnlegg HER

Dette var en utrolig spennende bok og helt fantastisk lest på svensk av Angela Kovacs. En slik psykologisk thriller som jeg liker. Det ante meg nok hvilken vei det bar når det nærmest seg slutten, og jeg fikk riktignok bekreftet hvem forbryteren var. For det skjer forbrytelser i denne boka, det kan jeg røpe, men hva og hvem er ganske så uklart og forvirrende en lang stund. Her er mange tråder og mange som kan ha noe å skjule, og stakkars Rachel med sin alkoholisme og blackouts, samt nitidige innblanding går heller ikke fri for mistanker. Boka er bygd opp med tre kvinners fortellerstemmer, hovedperson Rachel, Anna og Megan, og livet kretser rundt deres menn og eks-menn. Anbefales på det sterkeste! (svensk på lydbok er ikke noe problem, det er faktisk nydelig å høre på).
Og til dere som mener denne er litt lik Gillian Flynns Flink Pike, så er jeg ikke enig i det. Denne er bedre og litt annerledes. Jeg fikk mer assosiasjoner til Watsons Før jeg sovner, faktisk.
(hørt på lydbok, Storytel, svensk utgave)

Meget spennende og velskrevet krim av Vidar Sundstøl. Vi befinner oss i Telemark, med mysterier knyttet rundt en stavkirke og gamle sagn. En kriminelt god røverroman. Les gjerne mer i mitt blogginnlegg HER

Hyperspennende førstebok i en serie fra Gran Canaria. En skikkelig røverroman, lettlest og god underholdning. Artig med alle stedsbeskrivelsene siden jeg har vært en del på øya. Les gjerne mer om hva jeg mener i blogginnlegget mitt HER.