Når det kommer til husvasken så blir vel den lett satt til side for en bok. Men det har rett og slett med at jeg hater å ta husvasken, så da er det enklere å somle bort tiden med å "plutselig" finne ut at godstolen var fryktelig god, og at den boka bare MÅ jeg lese akkurat nå! Men ellers så føler jeg at jeg prioriterer riktig. Akkurat passe mengde med lesing på meg.
Jeg har lenge hatt lyst til å bli bibliotekkar, men har ikke fått tatt mer skole enda. Har også hatt lyst til å jobbe i bokhandel, men det er visst ikke så lett å få jobb nå til dags. Så derfor jobber jeg på Lekeland 1. Et innendørs lekeeldorado for barn. Ikke akkurat litteraturbasert, men gøy er det likevel.
Jeg foreslår at du søker det opp f.eks googler det, får ganske mange gode tips der. Trur det er enklere enn at andre bokelskere skal sitte å ramse opp hvordan det gjøres punkt for punkt. (Ps: Dette er ikke ment som en negativt ladet kommentar, følte selv at det hørtes ut som det da jeg leste gjennom den.)
Se foreksempel diskusjonen ord som har gått av moten
Ikke enig i deg der. Eller, så klart...det kan jo komme ann på...men jeg regner med at de som sier de ikke liker en kategori har gitt det en sjanse, så man har noe å basere det på, samtidig som de vet at det bare ikke er dem. Det kommer an på personlighet rett og slett. Så klart, det kan alltids finnes en, unnskyld ordspråket, helvetes godt skrevet bok av den kategorien man ikke liker...og kanskje liker man denne boka, men i det hele og store tror jeg nok det at en person har rett til å si at de slettes ikke liker en kategori. Jeg f.eks klarer ikke kjærlighetsbøker/drama med masse kjærlighetsromanser...fordi det er ikke min personlighet. Jeg er ikke den som liker rosenrøde historier, med grining og folk som finner hverandre, masse kliss klass kjærlighet og hete. Eller små "søte" historier. Og de aller fleste kjærlighetsbøker er nettopp slik. Så siden vi har kun litt oppmålt tid å leve og lese på...så holder jeg meg rett og slett til det jeg vet jeg liker. Slik at jeg får flest mulig gode bokopplevelser.
Vet liksom ikke om jeg skiller de riktig. Men jeg tenker i hvertfall at smake betyr at man bruker litt lengre tid enn å sluke, og at man "smaker" litt på innholdet og filosoferer over det. Sluke - sier seg selv. Men jeg tar det som at man liker boka og sluker den på en god måte. Og tygge og fordøye betyr at bok kanskje er litt tung eller fullt av inntrykk så man bruker lang tid på den og trenger litt tid på å forstå hele dens mening og fordøye den.
Åh, mange gode barndomsminner knyttet til bøker<3 Jeg leste om og om igjen flere. Jeg elsket min store røde bok med eventyr av H.C. Andersen. Ellers leste jeg bøker som; Redd joppe - død eller levende, Roald Dahl bøkene, Ronja Røverdatter, Brødrene Løvehjerte, Pippi Langstrømpe, Tsatsiki serien, Harry Potter, Pelle og Proffen.....samt en gammel ukjent bok jeg fikk av min mormor; Petter og skøyerstrekene hans.
Dagsavisens Aprilsnar:
Har du blitt lurt enda i dag, skal du lure noen? (vet det er litt utenom litteraturtema.)
Limer inn litt av svaret mitt til deg fra den andre diskusjonen her også jeg:
Bøker tar jeg aldri med på do, av den grunn at jeg synes det blir ekkelt. Akkurat som å ta med seg brødskiva si på do liksom, vis noen skjønner hva jeg mener. Hvis jeg gjør det så føler jeg liksom at boka får masse bakterier på seg, blir møkkete og lukter do. Er jo bare i hode mitt, menmen... Tegneserier derimot et greit, og siden min kjære er helt inn i Donald så er blir det det jeg leser, for det ligger der allerede fra før. Eller så hender det at jeg får en plutselig trang til å studere all reklamen jeg har fått de siste dagene og tar med meg det.
Bøker tar jeg aldri med på do, av den grunn at jeg synes det blir ekkelt. Akkurat som å ta med seg brødskiva si på do liksom, vis noen skjønner hva jeg mener. Hvis jeg gjør det så føler jeg liksom at boka får masse bakterier på seg, blir møkkete og lukter do. Er jo bare i hode mitt, menmen... Tegneserier derimot et greit, og siden min kjære er helt inn i Donald så er blir det det jeg leser, for det ligger der allerede fra før. Eller så hender det at jeg får en plutselig trang til å studere all reklamen jeg har fått de siste dagene og tar med meg det.
Ps: dette kunne kanskje blitt et godt diskusjonstema, men da trur jeg du bør åpne en ny diskusjon isteden for å fortsette den her.
Les om boken her:
Ok, takk :)
Så klart...det tenkte jeg egentlig ikke på, at andre land også har nettbokhandlere. Men vet ikke om det er like lett å bestille og få sendt det til norge da. Så det enkleste hadde jo vært en norsk nettsiden som hadde bøker på flere språk.
Et tilleggsspørsmål til mitt første innlegg: Finnes det noen nettbokhandlere som selger litteratur på andre språk en norsk og engelsk?
Det er litt merkelig hvordan en slik gammel diskusjon plutselig popper opp i hode på en igjen. Har nå lest Nådens Omkrets av Jørgen Brekke, ny bok i år og en debuttroman. En god krim. Uansett, mot slutten av denne boken blir en av karakterene(ikke utdype for mye så jeg ikke røper noe viktig) tatt med buksene nede på en utedo, ganske så brutalt :p. Og nå i ettertid mens jeg satt og reflekterte over denne boken og da denne scenen, så kom jeg på denne diskusjonen, og tenkte at dette burde jeg nevne her.
Går i nesten bare norsk for min del. Er ikke så språksterk, så holder meg til det jeg kan. Inne imellom hender det jeg leser en bok på engelsk. Mest fordi den da ikke finnes på norsk(enda) og jeg har veldig lyst til å lese den. Men jeg har vært inne på tanken å lære meg flere språk. For det må jo være både gøy og lærerikt å lese bøker på orginalspråket/andre språk. Har tenkt litt på fransk, italiensk/spansk og latin. Men jeg føler det er mye å begynne med på egenhånd, dvs. selvstudie. Så da lurer jeg litt på hvor dere andre, som leser på andre språk, har lært språk(et/ene) hen. Skole, kurs, privat osv. Og om noen har noen tips om hvordan jeg skal komme igang.
Er den noe i samme retningen som "Bokens folk" av Geraldine Brooks? For den likte jeg veldig godt.
Utrolig hvordan en barnebok kan fortrolle og fange selv et voksent sinn. Godt skrevet. Mye følelser, fikk i hvertfall ut et par tårer av meg. Handlingen og alt(i hvertfall fra del 3 og utover) er litt som Alice i eventyrland.
Jeg snudde meg og skvatt da jeg fikk øye på en underlig utseende mann som sto der. Han hadde langt skjegg som var knyttet opp i en knute, og sto og holdt på en lykt, like rund som månen...
...Er jeg død? spurte jeg, noe som fikk den underlige mannen til å knekke fullstendig sammen i et latteranfall, og han sa det var den morsomste ideen han noensinne hadde hørt. "Døden og tiden hører ikke hjemme her, Coriander."
Menneskene i vognen måtte være på vei til et bryllup, tenkte jeg, men et bryllup som jeg aldri hadde sett maken til, for de var kledd i skjørter og underskjørter, jakker og vester så flotte at selv ikke den ivrigste rojalist ville våge å iføre seg noe slikt. Alle hadde perfekte sko, og ingen av dem så ut som om de kunne få vondt i kroppen eller svarte tenner eller sørgmodige hjerter, som folk i London.