Bokelskere.no

Er ti år yngre enn deg (fdt 1988) og leser lite fantasy, leser veldig mang romaner og mye krim /thrillere. Men er veldig glad i Scifi og diverse fantasy-preget TV og film så vet ikke hvorfor jeg aldri har mest noe særlig fantasy (ser bort i fra Harry Potter. Ol). Tror rett og slett d handler om vaner for min del. Kommer liksom ikke på å lete etter lesestoff i den seksjonen. Men er altså veldig åpen for å forsøke!! Bor og jobber i Sandnes :)

Nettopp ferdig med Hoems bøker: Slåttekar i himmelen og Bror din på prærien. Har så mange mursteiner på hylla, og alle sammen av den typen jeg lenge har hatt planer om å lede og så klarer jeg for pokker ikke å velge blant dem. Så av ren trass leser jeg Jojo Moyes Girl you left behind dette til tross for at jeg ikke har likte en eneste av hennes andre bøker. Handlingsmessig er bøkene greie og jeg ville ha noe lettlest, men irriterer meg stadig over språket og klisjéene. Prøver derfor å lese på originalspråket denne gang. Liker faktisk denne boka bittelitt bedre enn de andre. Om d skyldes språk eller at boka er veldig annerledes fra de andre (foregår i Frankrike på begynnelsen av 1900-tallet under tysk invasjon), klarer jeg foreløpig ikke sette fingeren på.
Men så... Akkurat da jeg tenkte denne kunne bli bra treffer hovedpersonen en kunstner som vil male henne og LOVE HAPPENS (antar jeg... Det hele ble brått veldig forutsigbart og typisk.. Med mindre jeg tar feil og blir overrasket. Det vil helga vise)

Har sjølv erfart å hate og elske Loes bøker. Har merka meg at eg rett og slett må vere i "riktig" humør for å glede meg over bøkene hans. Om ein er gretten og litt irritert på livet så vil bøler som dette ofte berre irritere ytterligere. Slik er det iallfall for min del. :-) i tillegg krever slike bøker at ein "tar" humoren. Om du ikkje har same sans for humor som forfatteren, så vil ikkje slike (=humoristiske og ironifyllte) bøker falle i smak.

Du vet det kanskje allerede, men nevner det likevel : Det er laget TV-serie basert på boka. Absolutt verdt å se, anbefaler deg den :-)

Såkalte "over rated" bøker
= Bøker som;
- er mye omtalt og rost
- jeg forventet mer av basert på forfatterens tidligere verk
- har coveret fullstappet av lovord uten å leve opp til dem

Vi følger to karakterer i denne boka - Molly på 17 og ei gammal dame, Vivian, på 91. Dei treffer kvarandre då Molly får samfunnsstraff og soner timane sine ved å hjelpe Vivian å rydde på loftet. Vi følger Molly i no-tida; hennar konfliktar med fosterforeldrene, skulen og kjærasten. No-tids handlinga brytes opp av tilbakeblikk/innblikk i Vivians oppvekst, og vi oppdager at dei to vidt forskjellige karakterane har ein del til felles likevel.

Sjølv om historia er god, satt eg med ei kjensle av å ha høyrt det før. Ikkje akkurat denne historia, men noko liknande. Trøblete tenåring treffer ein karakter som tilsynelatende er hennar reine motsetning, for deretter å vise seg å ha ein del til felles likevel. Og den tøffe tenåringen er ikkje egentlig så tøff, men har satt opp ein tøff fasade, og allereie no vil eg skrive "blablablabla...." så dette er brukt opp så til dei grader i andre bøker. Likevel likte eg jo boka...så det er ikkje heilt bom sjølv om det ikkje er nytt og uforutsigbart. Det som trekker litt opp for min del, er at eg fekk lært litt om både Irland og USA, og korleis det faktisk var på denne tida - historie fortalt via fiksjon kan gå begge veger: det kan bli belærande og treigt, eller det kan tilføre boka verdi. Her er det utvilsamt sistnevnte som teller.

Eg høyrte denne på lydbok og likte ikkje så godt fortellerstemmen, dessverre ... så det er kanskje mulig at eg ville hava på ein firar om eg hadde lese boka sjølv, men det er slett ikkje sikkert. Eg likte boka, eg tok meg sjølv i å gå omveger heim frå jobb for å høyre litt ekstra, så dette er absolutt ei leseverdig bok. Ein sterk trear, altså.

Dette må vere definisjonen på "lettlest". På den gode typen lettlest. Etter å ha lese fleire lange, og somme ganske tunge, bøker var dette midt i blinken lesestoff. Eg sit og humrar for meg sjølv mens eg ler, fordi replikkane er herlige og ekte. Samstundes som boka er rein underhaldning, kan ein finne djupare meining i det heile også - dersom ein vil, meiner eg.

Likte godt at så mykje blei fortalt via så få ord - for dette er ei lita bok på mindre enn 100 sider, og det med stor tekst og mykje "luft" på kvar side.

Så kort oppsummert; humor, litt alvor, smart språk, likandes karakterar. Ei lita unik perle av ei bok. (Hadde eg hatt klappe-emojis tilgjengeleg, ville eg brukt dei i overflod no)

Flott bok. Verdt å lese. Får likevel ikkje høgre terningkast då eg syntest den blei litt for treig, i mangel på betre ord. Alt er interessant, det er ikkje det, men eg trur kanskje det er mangelen på ei spenningskurve som trekker det heile litt ned for min del. Litt for mykje "prat"og tankar, litt for lite som skjer - sjølv om eg mens eg skriv dette ikkje heil skjønner kvifor eg skriv dette då det faktisk skjer ganske mykje. Så eg får heller sei at; til tross for alle småhendingane, blir det litt flatt og treigt.

Det eg liker veldig godt er språket. Originalt språk, ikkje ein einaste klisjé, smarte replikkar og formuleringer. Ikkje overdrivne skildringar.likar også at det fortelles på ei slik måte at ein vert kjend med begge partane i forholdet. Temaet sorg, og også terror då dette refererer til 22. juli, er også eit spennande tema å lese om. Ein får god innsikt i sorgen etter at sjokket er over, korleis sorgen er der heile tida, at den ikkje forsvinn men endrar karakter. Også sorgens effekt på mennesker og relasjonene dei imellom

Vi følger ekteparet Otto og Sofie gjennom sju dagar i august. Sju dager med ein rekke småhendigar som verkar ubetydeleg, men som viser seg å få større betydning for livene deira enn kva ein skulle tru.

Bruker det selv daglig da jeg går 2x 30-45min til og fra jobb.

Likte godt Regnmakeren av John Grisham og Barna fra toget (husker ikke forfatter i farten), dog er sistnevntes forteller mildt sagt elendig på engelskuttale (som nesten bare gjør det hele enda mer interessant). Er nå i gang med enda en av John Grisham sine, de har virkelig fått smaken på bøkene hans

Siri Østlis romaner er lettkeste, morsomme og søte! Er generelt ikke fan av typisk "chick-lit", men akkuart hennes bøker er jeg veldig glad i. :-)

Ellers anbefaler jeg
- En kort historie om nesten alt av Bill Bryson
-where the Heart is av Billie Letts
-Den trettende fortellingen av Diane Setterfield
-Å slentre plystrende forbi kirkegården
av Susan Crandall

Jeg lar bevisst være å bruke penger hos dere nå, nettopp fordi dere finner det for godt å reklamere for dere selv via en nettside myntet på bokelskere som ønsker å spre sin leseglede med likesinnede. Dette er ikke en plass vi oppsøker for å få tilbud om kjøp trødd ned over hodene våre. Dette er Lesernes fristed. La oss få ha denne websidene i fred.

Har aldri tenkt på meg sjølv som dikt-elskar, ikkje ein gong som diktlikar. Så ein dag plukka eg med meg ei tilfeldig bok frå biblioteket. Trudde det var ei roman. Det var det altså ikkje. Det var ein masse dikt inni ho. Og eg likte dei. Veldig godt.
Djupe og symbolikkrike dikt fenger med ikkje heilt, så her har eg samla dei diktverka EG liker. Ukomplett liste som kjem til å vekse med tida.

Tek meir enn gjerne mot tips til bøker i same gate, så om du har noko å anbefale; kom med det.

Aaah her var det mange fine perler!

Leste du Slåttekar i himmelen av samme forfatter? :-) Har nemlig nylig lest ut den og elsket den. Tenkte følge opp med Bror din på prærien om ikke så lenge. Den var også lang men jeg koste meg me hver side da språk og handling tiltalte meg. Opplevde det som en bok som må nytes og leses i behagelig tempo, ikke en bok man kan "fosslese". Slutter aldri å fascinere meg over hvor ulikt folk opplever samme bok. Det er vel noe av det som gjør hele lesingen så spennende, en vet aldri på forhånd om en finner seg en ny favoritt.

Enig!
Kan anbefale deg The Forsyte Saga, den er bra og litt i samme stil som Downton. Mener også å ha sett en serie som het noe sånt som Herskap og tjenere som var veldig Bra. Mad Men kan det også være at faller i smak :)

Mi første bok av John Grisham og definitivt ikkje den siste. Minner meg litt om Conneley og MacDermid sine bøker, sjølv om dette er noko heilt anna og forfatteren har si eiga stemme og historie å fortelle. Altså, om ein er fan av Conneley og Val MacDermid så vil nok også disse bøkene kunne falle i smak. :) er alt i gang med ny bok av Grisham og storkoser meg med den gode gammeldagse anti-helten

Sjølv om eg likte boka får eg meg ikkje til å gje ho høgare terningkast enn fire. Ein sterk firar, for å presisere. Veit ikkje heilt kva som hindrer femmaren, men noko er det.. Kanskje er det berre sjangeren, det er sjeldan eg les krim og thrillere som får meir enn fire av meg. Anbefaler absolutt boka:)

Denne boka ble bare bedre og bedre dess mer jeg leste. En litt annerledes bok fra det j eg normalt velger, og det visste seg å være en god type annerledes. Oppfølgeren ligger allerede klar på nattbordet

Likte godt språket her, fargerikt og ikke fullt av "overfladiske" /unødvendige skildringer. Likte også at vi om lesere fikk følge to av karakterene ikke bare en. Å i tillegg lære mer om livet på slutten av 1800-tallet gav meg også veldig mye glede da boka er lærerik uten å være belærende.

Fouten historie, slekt, kjærlighet, og forhold, anser jeg skam som et ganske sentralt tema, eller følelse, i denne boka. Skam knytta til familie, penger og selvet

Denne mannen kan skrive, det er det ingen tvil om. Men, det alene er ikke nok, og for min del forsvant handlingen i et overflod av ord. Underholdene, tankevekkende, men litt for lite handling og spennibgskurve til at jeg leste lenge sammenhengende. Derfor en treer, klarte rett og slett ikke å la meg engasjere

Morsomheter som faktisk er morsomme, og ikke et resultat av at noen prøver så altfor hardt slik det litt for ofte blir

Herlig miks av humor, alvor og nostalgi. Tanker en noe mot villig kjenner seg igjen i. Språkbruken er også upåklagelig og løfter boka mange hakk.
Det er sjeldent jeg leser så lange bøker uten å kjenne et snev av utålmodighet eller iver etter å bli ferdig, rett og slett fordi lange bøker ofte er unødvendig langdryge. Med denne boka koste jeg meg derimot gjennom det hele og var oppriktig lei meg da den tok slutt. Trøster meg med at jeg nå kan se TV-serie basert på boka, som jeg ikke en gang visste om før nylig. Kommer garantert til å lese mer av Johan Harstad