Bokelskere.no

Da kan jeg krysse av en bok som har vunnet Pullitzer prisen : Stillitsen ( The Goldfinch)
En populær forfatters første bok : Den hemmelige historien, Donna Tartt
En bok basert på en sann historie: Strikkesirkelen av Ann Hood
En bok med noveller: Noveletter av Alexander Kielland
En bok som blir film: Svøm med den som drukner av Lars Mytting
Litt usikker på hva jeg skal velge som bok som har fått dårlige kritikker...

Bøkene om Anne fra Bjørkely og Heidi. Det var sommerlektyren min i flere år! Ronja Røverdatter husker jeg også godt :)

Da har jeg lest en bok med farge i tittelen: White Tiger av Aravinda Adiga
En morsom bok : Sitater fra Mummidalen av Tove Jansson
En bok fra barndommen: Per pusling av Astrid Lindgren

Det går da fremover :-)

Det gjør den nok, men bok 3 i serien har akkurat kommet på norsk, så jeg tipper det vil ta litt tid. Om du leser dansk eller svensk så er det mulig å få tak i den. Fant den på adlibris.no

En bok fra din hjemby : Harpesang av Levi Henriksen
En bok som kom ut i 2015, : Barn I balanse av Anne Sælebakke, har vært med å bidratt til denne boka :-)

De er også fine !

Ja jeg leser også treigere i år enn det jeg vanligvis gjør, men morsomt å ha en leseliste. Selv om det er vanskelig å få alt jeg leser til å passe med listen .

Her er flere jeg kan krysse av på listen;
En bok med hovedpersoner som ikke er mennesker : Monstrene i Dunderly av Endre Lund Eriksen (leste den for datteren min )
En bok som ikke er skjønnlitterær, det blir en fagbok : Se barnet innenfra
En bok som ikke er skrevet orginalt på norsk : Den hemmelige historien av Donna Tartt
En bok med en motsetning i tittelen : Ikke ville se av Jan Guilliou

Da er jeg godt i gang, dette er en morsom leseoppgave.
En bok med mer enn 500 sider ble første bok jeg leste i år Jussi Adler Olsen: De Grændseløse på orginalspråket.
En bok med et nummer i Tittelen : Hâgring 38 av Kjell Westø
En bok du kan lese på en dag: Styrearbeid på 123 av Vidar Andersen
En bok fra High school : Faen ta skjebnen av John Green
En bok av en forfatter du aldri har hørt om: Jeg kan oppløse mørket av Guro Sibeko
En bok med han handling fra et annet land: Cecilia Sanmartin: Los Peregrinos ( kunne også gått som triologi, men har lest de andre tidligere og da blir det vel juks..)
En bok med et ord i tittelen : Skammen av Jan Mehlum ( ble også årets påskekrim )

I Nu, jävlar følger vi flere personer gjennom en høstdag i livene deres. Det er 9. oktober 2009 og dagen da det ble annonsert at president Obama blir tildelt Nobels fredspris.
Den første vi møter er Therese som skal ha en etterlengtet dag alene hjemme der hun har planlagt å gjøre ingenting, noe som selvsagt skjærer seg. Feieren skal stikke innom, og dessuten så har hun sett på Facebook at naboen er hjemme. Dermed går dagen med til å gjemme seg for naboen, og passe på at hun ikke må på do når feieren kommer. Hun får også uventet besøk. Therese er høygravid med sitt tredje barn og har begynt å sette spørsmålstegn ved valgene hun har gjort i livet. Hun kjenner desperasjonen vokse i seg.
Jessica, Thereses barndomsvenninne, har også en sentral rolle i boka. På dagen for bokas handling kommer hun hjem fra Sverige for å feire bryllupet med sin svenske snekkerkjæreste. Jessica bærer på sorg og skyldfølelse i forhold til sin avdøde far. Siden hans død har hun aldri klart å ta valg. Det hun har endt med, har aldri blitt helt riktig, og denne dagen skal hun nøste opp en hel del.
Jessicas mor Lydia møter vi også. Hun har fantasivenninnen Dronning Sonja som er med henne i alt hun gjør. Hun har et anstrengt og distansert forhold til Jessica og blir skjøvet til side når hun ønsker å hjelpe til med bryllupsforberedelsene.
På Essostasjonen jobber Kevin, Jessicas ekskjæreste. Det er tolv år siden de slo opp, men Kevin sliter fremdeles med kjærlighetssorgen. Han klarer ikke komme videre i livet og drømmer fremdeles om å få Jessica tilbake. Han blir stadig påminnet av andre om Jessica og fotballproffkarrieren han gikk glipp av på grunn av en skade. Denne dagen vi møter han hender det noe som kan endre livet hans.
Forfatteren har en utrolig god evne til å beskrive de forskjellige karakterene og hva de tenker og føler. Hun bruker mye humor og dette gjør boken ekstra god. Det at bokens hovedpersoner er veldig forskjellige er også et pluss, jeg tror de fleste finner noe å kjenne seg igjen i. Det er en bok om de små ting og de store spørsmål.

ML

Mange som har bodd litt tett i et borettslag har sikkert møtt mennesketypen: personen som sørger for at alle regler blir holdt (regler de gjerne selv har laget), som hører og ser alt som foregår, som irriterer seg grønn over alle de som ikke tenker og gjør som dem selv.

Ove er en sånn jeg-vet-best-type. Han irriterer seg grenseløst over «de unge» som ikke står opp kl. 6 hver dag og gjør et anstendig stykke arbeid for å tjene til livets opphold. Han har ikke noe til overs for jyplinger i 30- og 40-årene som ikke begynner på jobben før kl. 9, som trimmer i åletrange tights og som kjører inn på boligområdet. Og i tillegg jobber de med data!
Ove mener jogging «er en førtiårig manns måte å signalisere overfor omverdenen at han ikke kan gjøre noen verdens ting ordentlig. Og på toppen av det hele å måtte kle seg ut som en tolvårig rumensk turner for å kunne gjøre det, kan nå det virkelig være nødvendig?»

Ove er 59 år, kjører Saab, og har bodd i rekkehuset sitt siden det ble bygget på 70-tallet. Han har fulgt borettslaget i tykt og tynt. Så en dag rygger en idiot (som ikke kan rygge med tilhenger og som attpåtil kjører en hybridbil) inn i Oves husvegg. Det er starten på den store omveltningen i denne bistre og deprimerte mannens liv. Men gjennom tilbakeblikk får vi historien om Oves liv og hvorfor han er som han er. Hvorfor ønsker han å ta livet av seg? Ja, det er tragisk, men jeg har sjelden ledd så mye av en bok. Det er Oves betraktninger, meninger og oppførsel som gjør boken morsom. I tillegg er boken ganske så hjertevarm og rørende.

TJK

En ny bok som først og fremst omhandler jødenes skjebne under andre verdenskrig. En skulle tro at alt snart er fortalt, men denne boka forteller en ny historie.

Handlingen foregår hovedsakelig i Warszawa-gettoen, der en halv million jøder ble stuet sammen fra 1941 til de ble sendt avgårde i kuvogner mot utryddelsesleirene. Boka er godt skrevet og er både spennende, rørende og forferdelig. Den gjør inntrykk!
Boka begynner når Mika, en eldre jødisk mann er ute på kveldstur i New York sammen med barnebarnet sitt. De ser en plakat i et vindu som reklamerer for en dukketeaterforestilling kalt «Dukkemesteren fra gettoen». «Det er jeg som er dukkemesteren», sier bestefaren og dermed er han i gang med å fortelle om sin barndom og oppvekst i Warszawa under andre verdenskrig. Dette har han ikke fortalt til noen før. En viktig detalj i fortellingen er også bestefarens gamle frakk med ufattelig mange lommer. I mange av lommene er hånd-dukker som bestefaren har laget. Denne frakken arvet Mika da bestefaren hans ble skutt av tyskerne. Frakken beskyttet Mika og dukketeateret hans gjennom hele krigen. Frakken har han tatt med til Amerika, men pakket den sammen og lagt den i et kott. Nå kommer både frakken og historien fram i lyset. Mika forteller om et møte med en tysk soldat som fører til at han må spille teater for soldatene – han får litt mat i lønn. Soldaten tigger om og får en av dukkene. Mika spiller også for barn på barnehjemmet og sykehuset. Dette er et av få lyspunkt disse barna har i en forferdelig hverdag. I bokas andre del får vi historien til den samme, tyske soldaten, som etter krigen satt i fangeleir i Sibir.

Bens drøm er å bli rørlegger. Men det er ikke foreldenes drøm. Deres drøm er at han skal bli danser, bli berømt og bli med i «Stjernene danser» på TV. Hver fredag må Ben være hos bestemor fordi foreldrene enten er publikum på «Stjernene danser» eller er ute på restaurant. Ben må ta til takke med bestemors utallige kålretter (kålsuppe, kålkake, kålruletter, kålsjokolade…) – og Scrabble.

Bestemor er en gammel, grå dame som promper ganske mye, hun bor i et lite, nedslitt hus i Gråfaret. Tiden går veeeeeeldig saaaaakte når Ben er hos bestemor. Men en lørdag morgen er Ben på jakt etter sjokoladekjeks til frokost. Da oppdager han at bestemor kanskje er litt mer spennende enn han og foreldrene har trodd. Bestemor må innvie sønnesønnen i sin store hemmelighet. Hun er nemlig gangster!

Nok er morsom fortelling, med litt alvorlig undertone, fra David Walliams. I fjor kom «Den rikeste gutten i verden». Begge bøkene egner seg veldig godt til å lese høyt.

TJK

Har du hørt om Kaptein Supertruse?

Hvis svaret er nei, bør du ikke lese resten av denne omtalen, men heller kaste deg over bok nr 1, Kaptein Supertruse og de rampete robotene. Bøkene er skrevet av Dav Pilkey.

Hvis svaret er ja, kan du glede deg, for nå er endelig bok nummer 3 her, med den treffende tittelen: Kaptein Supertruse og invasjonen av de utrolig slemme kantinedamene fra verdensrommet (og det påfølgende angrepet fra de like onde zombie-nerdene)

Bok 1 og 2 ble utgitt av Damm forlag for over 10 år siden, men de kom aldri med nye bøker, tross intens masing fra bibliotekarer og lesere. Heldigvis har Schibsted tatt opp tråden og gitt dem ut på nytt, samt endelig kommet med bok nr 3.

Bøkene handler om fjerdeklassingene Thomas og Harald, som driver rektoren sin, rektor Krupp, til vanvidd med alle sine rampestreker.
De har også en annen hobby, nemlig å lage tegneserier om superhelten Kaptein Supertruse.

Hvordan rektor Krupp blir Kaptein Supertruse, må du lese i bok nummer 1, men det er ingen stor hemmelighet å avsløre at han blir det, for deg som fremdeles leser denne omtalen av bok nummer 3 uten å ha lest bok nummer 1.

I bok nummer 3 blir skolen til Thomas og Harald invadert av romvesener som vil overta planeten. Hvordan de, sammen med Kaptein Supertruse, klarer å forhindre dette må du lese i boken. Men jeg kan røpe såpass at denne boken er like full av ordspill, humor og fengende kapitteloverganger som de forrige bøkene.

Et eksempel på humoren i bøkene handler om rektor Krupp «som hadde tvangstanker. Han tvang dem til å studere, han tvang dem til å gjøre rent og han tvang dem til å oppføre seg»
Og dersom kapittel 14 slutter med «…jeg håper han vil tro oss», kan du være sikker på at kapittel 15 har som overskrift: «Han tror ikke på dem».

For å gjøre historiene ennå mer fengende har de massevis av svært illustrerende illustrasjoner samt noen kapitler med animasjonsteknologien «bladografi».

Bøkene er lettleste og fengende, og passer godt for barn i alderen 7-12 år, samt alle andre som liker humoristiske bøker og lek med ord.
Bøkene egner seg også godt for høytlesning. (Husk da å lage lydeffekter.)

Jeg håper nå at Schibsted forlag kommer med flere bøker om Kaptein Supertruse, for jeg vet de finnes.

RD

«Nå er det lenge siden hun gråt. Nå gjelder det livet. Hun har ingen slekt, ingen å gå til. Vinteren står for døra, og den som skal berge livet da, uten noen å gå til, har ikke tid til å gråte».
Vi møter tjenestejenta Lina i grenseskogene mellom Hedmark og Värmland. Det snør og er kaldt. På ryggen bærer hun en skinnfell og et lite barn. I skogen støter hun på Taneli, bjørnejegeren, - som er kjent som en einstøing og villmann. Han har nettopp felt en bjørn, og Lina hjelper med å få kjøttet i hus. Etter dette blir hun boende hos Taneli på Mostamägg, i det som egentlig bare er et lite skjul av et hus. Vi følger det strabasiøse livet deres, og blir kjent med både dem, og etterhvert barna deres. I tillegg skildres menneskene på gårdene rundt dem, og vi får et innblikk i skogfinnenes kamp for å overleve på Finnskogen på attenhundretallet.
Forholdet mellom Lina og Taneli er en nydelig kjærlighetshistorie. Mer tragisk er fortellingen om gjestgiverens datter og hennes håpløse kjærlighet til den snille, drikkfeldige, - og gifte, presten i bygda.
Forfatteren gir et levende og realistisk bilde av personene og miljøet. Språket flyter lett, og er til tider poetisk. Hvert kapittel begynner med en nesten lyrisk beskrivelse av enten en person, et miljø eller en situasjon. I starten virker dette noe pompøst, men etterhvert blir det godt å lese, og disse sekvensene er med på å gjøre romanen til noe mer enn en nøktern beskrivelse av et slitsomt liv.
Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og ble kåret til P2-lytternes romanpris i 2009.
«Det vokser et tre i Mostamägg» kom ut i 2009, og er første bok i Britt Karin Larsens serie om folket på Finnskogen. De følgende bøkene er Himmelbjørnens skog (2010), Som steinene skinner (2011) og Før snøen kommer (2012).
Britt Karin Larsen er tidligere kjent for triologien om taterne, som hun skrev på nittitallet.

SH

16 år gamle Olav fra Lambertseter i Oslo får en opplevelse av de sjeldne. Onkel Henry som han bor hos er en førtidspensjonert sjømann som synes Olav er en slappfisk. Han melder Olav på en seks ukers tur på SS Aurora Borealis, en tre-mastet skonnert brukt som kombinert skoleskip og langturbåt. Turen skal gå fra Kanariøyene til Mexico.

Under en kraftig storm faller Olav og jevngamle Amir over bord. Mannskapet på Aurora klarer å få kasta ut en flåte til guttene. Men nødsenderen fungerer ikke og de er overlatt til seg selv på det opprørte havet. Etter noen dager havner de på en øy ikke langt fra Honduras der de både finner vann og kokosnøtter. Og reddet blir de, men det av en gjeng ondskapsfulle og nådeløse smuglere med en brutal leder som kalles El Loquito.

Dette blir starten på et vanvittig og halsbrekkende eventyr. Guttene blir reddet fra piratene og havner snart hos etterkommere av inkaindianerne i en hemmelig dal. Der møter de en engelskmann som heter Vincente Hidalgo. Han har bodd hos indianerne i mange år og snakker språket deres.

Guttenes ankomst skaper oppstandelse hos indianerne. De tror Olav og Amir er solens sønner som skal komme i endetiden for å hente hjem en flåte av gull. Så snart guttene er klare for det blir det gjort forberedelser til en ekspedisjon.

Språket er enkelt og rett på sak som det passer seg en skikkelig røverroman. Det er Olav som forteller, men innimellom dukker det opp sider med skrift i kursiv der leseren møter andre personer som blir viktige brikker i jakten på skatten.

Bokas slutt inviterer til et nytt eventyr med Olav og Amir.

En god gammeldags spenningsbok og en god barne- og ungdomsbok-debut av bassisten i DumDum-boys.

HDL

Jeg leste den på engelsk, kjøpte den etter å ha lest noen glødende omtaler på nett. Så jeg satt egentlig bare å ventet på at den skulle bli gnistrende god.. Det ble den aldri, dessverre, men det er en god historie på sin måte.

Jeg koste meg mest med nåtidens familierelasjoner og forholdet mellom tre generasjoner damer. For meg kom egentlig krim-delen i andre rekke, og jeg leste den nok mer som en vanlig roman med handling i to ulike tidsepoker. Når jeg hadde innsett at krim-delen kom til å bli mye mindre enn jeg hadde forestilt meg, ble det en bedre bok å lese for meg.

I Burma ligger Glasslottet. Slottet der den filosofiske og rolige kongen regjerer sammen med sin aggressive og mektige unge dronning. De elsker hverandre. Dronningen er nådeløs når det gjelder å rydde kongens rivaler av veien, og kvier seg heller ikke for å sette kongens rådgivere til veggs.
Slik starter den dramatiske og blodige historien som bygger på faktiske hendelser i Burma fra engelskmennene erobret landet som sin koloni i 1886, til landet ble selvstendig i 1948 og fram til i dag. Nobelprisvinner Aung Sung Suu Kyi spiller en viktig rolle ikke bare i landets historie, men også i denne romanen. Dette er likevel ikke en roman der konger og dronninger og politiske ledere spiller hovedrollene, vi følger den fattige foreldreløse indiske Rajkumar og Dolly som er født på et barnehjem i Burma, i en fargerik, lidenskapelig og personlig slektskrønike gjennom både indisk, burmesisk og malaysisk historie. Krigshistorien under andre verdenskrig da indiske soldater i stor grad ble brukt av det britiske imperiet, uten at inderne på noen måte fikk samme belønning og ære som de britiske soldatene, omhandles grundig. Sånn sett er dette også en historie om den britiske kolonitida, dens oppgang og dens fall, og hvordan imperiets handlinger rammet disse nasjonene og til dels fratok mange mennesker deres integritet.
Dette er en veldig spennende og lærerik roman, som vil passe for alle historieinteresserte. Og jeg kan røpe at Glasslottet gjenoppstår i ny form før boka tar slutt.

AKU

Er du glad i god krim, så anbefaler jeg et møte med politiinspektør Petra Delicado og førstebetjent Fermin Garzón i Barzelona. Hun er i begynnelsen av førtiårene med to havarerte ekteskap bak seg, utdannet advokat med tilsynelatende god privatøkonomi. Delicado kan være en skikkelig grinebiter til tider. Garzón er en optimistisk, lubben, middelaldrende enkemann som kun blir gretten om det er en stund siden forrige måltid. Sammen med disse to får du følge med rundt i Barcelona. Det er ikke en vandring i turistenes fotspor, men i en noe mørkere sfære. Mye humor i dialogene. «Tomt rede» åpner med at Petra Delicado besøker et kjøpesenter en lørdags ettermiddag for å utrette et nødvendig ærend. Det som slett ikke får skje, det skjer. En liten pike greier å stikke av med hennes veske. Og i vesken ligger hennes tjenestepistol. Jakten på pistolen fører oss inn i en verden av illegale innvandrere, prostitusjon og drap på småbarn. En god kriminalroman må ha interessante og troverdige hovedpersoner, en spennende handling, samt godt språk. Alle tre kriterier er oppfylt i «Tomt rede». Det kan merkes på språket at forfatteren tidligere har undervist i litteratur.

OH