Bokelskere.no

For meg var mars preget av Britt Karin Larsen, jeg leste hennes triologi fra Finnskogen; Som steinen skinner, Det vokser et tre i Mostamägg" og Himmelbjørnens skog, så fram til å lese den etter å ha lest hennes bøker om taterne for noen år siden. Jeg anbefaler begge.

I følge diktbasen til Deichman finnes diktet blant annet i samlingen "UNDER FUGLENS VENGJEKROSS" (1967).

"Huset du elsket" av Tatiana de Rosnay, "Leon og Louise" av Alex Capus (hele denne boken foregår ikke i Paris, men mesteparten..), "April i Paris" av Michael Wallner er de jeg kommer på i farten :)

Jeg hadde utrolig mye glede av denne boka for noen år siden. Har forresten skrevet om den her:
http://knirk.no/2013/03/villrosene-okologi-i-hagen-marianne-leisner/

Jeg kan ikke huske at jeg reagerte på dette når jeg begynte å lese denne på norsk som barn, men jeg visste heller ikke hva de engelske navnene var når jeg begynte å lese serien. (Jeg begynte før filmene kom, og før Harry Potter ble ekstremt populær) Så for meg ble de Humlesnurr, Gygrid, Gnav og Galtvort.
Men når jeg kunne lese engelsk, og gikk over til det, så var det heller ingen vei tilbake.. Fra bok 5 kom, og jeg kastet meg over den i engelsk versjon ble også resten av bøkene helst lest på engelsk. Jeg har lest alle de norske oversettelsene når de har kommet ut, og det er to ulike verdene å lese de på engelsk kontra norsk.. I dag må jeg innrømme at jeg sliter litt når folk begynner å snakke om de ulike karakterene og bruker de norske navnene, for nå er de Dumbledore, Hagrid, Peeves og Hogwarts, og jeg gjenleser den engelske versjonen av bøkene.

Her ikke lest den selv ennå, men har lest et par fantastiske anmeldelser av "I en annen verden" av Grace McCleen, som har ført til at jeg nå står i kø på biblioteket.

Jeg synes den var helt fantastisk! Jeg liker karakterene, og jeg liker utviklingen av historien. Den starter som en slags satirisk iscenesettelse av byen, men så griper den leseren mer og mer ektefølt samtidig som den utvikler seg til en politisk roman med en sterk sosial vinkling. Jeg er stor beundrer av varmen og medmenneskeligheten som hele tiden ligger i bunnen av fortellingen, satire eller ei.

Har skrevet om boka her: http://knirk.no/2012/12/the-casual-vacancy-j-k-rowling/

Dette er jo en litt annerledes bok. Man blir ikke revet med på samme måte som med mange andre bøker, men så var det noe med beskrivelsene, landskapet og menneskene som gjorde at jeg likte boka veldig godt. Men jeg var glad for at den ikke var lengre, det hadde den ikke kledd. Hilsen Lise.
Ps. For interesserte har jeg skrevet om boka her: http://knirk.no/2013/01/vandrefalken-jamil-ahmad/

Næææ, var litt skuffa over denne jeg. Har lest både Graceling og Fire, men synes Bitterblue var rotete, kjedelig og ikke så bra. Har skrevet om den her: http://knirk.no/2013/01/bitterblue-kristin-cashore/

Jeg har lest tre romaner Katherine Webb har skrevet. Først The Legacy (Arven) som jeg likte. Så The Unseen (Det du ikke ser) som jeg ikke var spesielt begeistret for. Og nå A Half Forgotten Song. Den kommer på norsk snart. Eller har den kommet? Usikker. Denne likte jeg godt, hun har noen grep som både er originale og gode. Boka var lest på tre dager. Jeg synes Webb klarer å unngå den størtste fellen i denne sjangeren: Klisjeene. Hun omgår dem ved å vise originalitet, ha et rikt og frodig språk og ikke minst gode karakterer. Webb beveger seg også inn i det mørke og groteske på en måte jeg liker. Dette var en god leseopplevelse. Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2013/02/a-half-forgotten-song-katherine-webb/

Det blir lite faglitteratur og biografiske bøker, men det hender det dukker opp noen :) Ellers leser jeg lite dikt, men jeg forsøker å bli bedre på akkurat det, for det finnes så mye vakker poesi! Fantasy forsøker jeg og lese mer av for tiden, men det har lett for å bli en tegneserie med fantasy-elementer. Leser en del noveller, men kan bli flinkere til det også.

Det er egentlig ikke fordi jeg ikke liker fantasy, chick-lit, noveller eller de andre sjangrene at jeg ikke leser dem, det handler mest om lesehumør og hvor mye annet som foregår omkring meg.

De anbefales ! Jeg kjøpte Nattefrost som lydbok på salg og ble positivt overrasket, det ble så spennende at vi ble sittende i bilen for å høre, og den ble satt på selv på korte turer.
Så da måtte jeg kjøpe mer, denne gang i papir. Nå har jeg lest Tyvene, Senskade og skal igang med Totem. Jeg synes de godt skrevet, spennende og det er mulig å gjette :-) På den siste gjette jeg riktig ganske tidlig, det var gøy.

Det skjønner jeg. Det er alltid fint å ha noen gode sitater i bakhånd :-)

Bøkene til Dan Brown har jeg ikke lest... det har blitt et slags prinsipp. Jeg leser ingen bøker om sport og styrer som flere her unna "dameserier", om de fra vikingtiden, sykehus eller med islett av åndelige makter...

Helt enig med deg, det er alltid fint å vite hvem som har sagt det. Litt usikker, men lurer på om det er fra boken "Syvsoverskens dystre frokost " jeg leste den for over 30 år siden og elsket den, har ikke turt å lese den igjen..

Den som har begge beina på jorden står stille, det er Tor Åge Bringsværd som har sagt det.

Når jeg leser noe jeg skal lære er det gjerne klassisk musikk, Händel er en favoritt.. når jeg leser Ketil Bjørnstad hører jeg på hans musikk, da passer den spesielt godt. Når jeg leser for å kose meg kan jeg høre på annen jazz.; Garbarek, Keith Jarret osv Men gode historier er det ofte godt å nyte i stillhet.

En stillferdig, interessant og vakker liten roman som jeg kom over da jeg en dag ryddet i hyllene på biblioteket. Jeg tror det var noe med omslaget og formatet som fanget oppmerksonheten min først, og deretter var det vaskeseddelen på baksiden som fikk meg til å lese den. Dere kan selv lese forlagsomtalen som sier noe om hva boka handler om. Jeg liker den rene og fine stemningen i boka, jeg liker dialogene og langsomheten. Jeg liker kontrastene den stillferdige teksten er mot det aparte persongalleriet: den avdankete dandyen, den mislykkede kunsterinnen, den stagnerte elskerinnen med barnet og den unge asiatiske elskeren som leter etter antikviteter. Jeg liker historien om den tysk/jødiske familien som flyktet fra tilintetgjørelsen i Europa og bygde seg et herskapshus fullt utstyrt med kunstig vannspeil og en importert italiensk gondol langt ute på bondelandet i Venezuela. Jeg likte det å være i lesingen av denne boka. Den var lettlest, men allikevel brukte jeg ganske lang tid - det var ei bok jeg måtte smake på - ikke bare sluke.

Denne gir jeg terningkast 5, men jeg tviler jo egentlig på at den er så god. Men for alle oss som ELSKER Carrie Bradshaw og New York og som gråt da TV-serien Sex and the City sluttet, så får vi enda litt mer av henne i denne boka. Hun er 17 år og reiser til New York etter High School for å gå på et sommerkurs for forfatterspirer. Carrie er veldig ung og veldig naiv, hun forelsker seg i storbyen og bestemmer seg for å aldri forlate den! Hun fasineres av mulighetene New York gir alle som kommer dit til å fødes på nytt og gjenoppstå som et menneske uten historie og bli ett med byen. Boka er superlett og jeg elsker den fordi den gir meg mer av Carrie, Samantha, Miranda og Catherine!

Diana Bishop er historiker ved universitetet i Oxford, England, men hun er også en heks. Dianas hekseslekt strekker seg tilbake til hekseprosessene i Salem og vel så det, men i motsetning til resten av sin heksefamilie har Diana vendt magien ryggen. Det var på grunn av sine magiske krefter at mennesker drepte foreldrene hennes da Diana var liten. Grunnet foreldrenes tragiske bortgang bestemte Diana for å velge en tryggere vei, men da hun en dag kommer over et historisk manuskrift som tidligere har vært forsvunnet i århundrer blir det vanskelig for Diana å legge sine magiske røtter bak seg. Det viser seg at det forsvunnede manuskriptet er forhekset og inneholder magiske hemmeligheter. Hekser, vampyrer og demoner har lett etter og kranglet om dette manuskriptet siden tidenes morgen. For å komme til bunns i det magiske manuskriptet trenger Diana hjelp og beskyttelse av vampyren Matthew Clairmont, som hun føler en uvanlig tiltrekning mot.

Denne romanen ble skrevet etter at Deborah Harkness stilte seg selv spørsmålet: ”hvis vampyrer virkelig fantes, hva ville de jobbet med?” Om dette er nok en vampyrbok som surfer på Twilight-bølgen vites ikke, men for min egen del synes jeg denne boka klarer seg fint uavhengig av Twilight-bølgen. Man blir sugd inn i et nytt univers som er spennende fra begynnelse til slutt og venter i spenning på neste bok. Etter min mening har Alle sjelers natt det jeg savnet i Twilight-bøkene, dybde og et større univers.