Heidi Holtan siterer Den tidsreisendes kvinne av Audrey Niffenegger (side 162)
21:23, 29. november 2011 Ingen har det som favoritt.
Å løpe betyr mye for meg: overlevelse, ro, eufori, ensomhet. Det beviser min fysiske eksistens, min evne til å kontrollere mine bevegelser i rommet om ikke i tiden, og til å la kroppen underkaste seg viljen - i hvert fall for øyeblikket.
Heidi Holtan som svar til May-Britt Schei Andersen :
17:49, 29. november 2011 Diskusjon: Film basert på bok.
Diskusjoner og lister med samme tema:
Her er ei fin liste
Film av bok- se eller lese først?
Ei fin tråd:Hvilken Film er BEST blitt laget etter en bok??
Og det er helt sikkert flere diskusjoner lengre bakover.
:)
Fantastisk!
Heidi Holtan siterer De dødes tjern ; Skjult mønster ; Enhjørningen av André Bjerke (side 143)
22:08, 22. november 2011* 2 har det som favoritt.
Det er en synd som er verre enn alle andre, verre enn hor og drap, verre enn svik og uærlighet, til og med verre enn det å skrive moderne skjønnlitteratur. Og det er dumheten. Dumheten er den mest utilgivelige av alle laster, selve kongesynden, en forbrytelse mot den hellige ånd. Kai Bugge, du er dum!
De dødes tjern.
Trine som svar til Findus :
04:43, 18. november 2011 Diskusjon: Findus om Hvor er du nå? av Mary Higgins Clark av Mary Higgins Clark
Oi, begynner nesten å lure på om vi har lest samme bok. Dette er etter min mening en ganske god og underholdende bok. Skjønner virkelig ikke hva som er usannsynlig med plotten i det heletatt.
Trine siterer Steinhuggeren av Camilla Läckberg (side 25)
03:15, 18. november 2011 Ingen har det som favoritt.
Da presten banket på døra noen minutter senere, følte Patrik at han og Martin ikke kunne gjøre noe mer. De forlot huset som de med sitt budskap hadde hensatt i sorg, og satte seg i bilen i innkjørselen.
Trine siterer Steinhuggeren av Camilla Läckberg (side 23)
03:11, 18. november 2011* Ingen har det som favoritt.
Charlotte snappet etter pusten med en rallende strupelyd. Hun grep tak i bordplata med begge hender, som for å holde seg oppreist, og stirret med tomme, vidåpne øyne på Patrik. I stillheten som fulgte, virket det som om det ene harkende åndedraget hun utstøtte, var høyere enn et skrik, og Patrik svelget for å holde unna tårene og gjøre stemmen stødig.
Heidi Holtan som svar til Oddmund Holum :
16:04, 17. november 2011 Diskusjon: Vibeke Tue-Kristensen om Jonathan Strange and Mr Norrell av Susanna Clarke av Susanna Clarke
Takk skal du ha. Det er så fint å få positive tilbakemeldning, blir rent glad jeg.
Heidi Holtan som svar til Tilla :
10:23, 17. november 2011 Diskusjon: Vibeke Tue-Kristensen om Jonathan Strange and Mr Norrell av Susanna Clarke av Susanna Clarke
Tusen takk. Tjaa, den er nok kjedelig for noen så det er ikke sikkert du tar feil. Alt er jo relativt. Jeg synes det er veldig vanskelig å anbefale denne uten å kjenne smaken og personer godt. Det jeg kan si er at jeg liker å lese romaner satt i tiden 1800-tallet, jeg liker miljøet og stemningen skildret av Jane Austen hennes romaner, jeg liker Dickens mørke dystre London, jeg liker magi, ondskap, humor, mursteiner, alver og ikke minst et godt språk. Liker du noen av elementene over så ville jeg gitt den en sjanse til. Og det med at den er kjedelig tror jeg også er relativt. Jeg synes det skjedde noe i hvert kapittel med det er ikke så mye løping i skogen og skuddvekslinger og sånn. Den er vel det de kaller en drama (tror jeg?).
Heidi Holtan siterer Jonathan Strange og herr Norrell av Susanna Clarke (side 368)
00:54, 17. november 2011 Ingen har det som favoritt.
Nå, man skal vel ikke engasjere en magiker og deretter beklage seg over at han ikke oppfører seg som andre folk
Heidi Holtan siterer Jonathan Strange og herr Norrell av Susanna Clarke
00:51, 17. november 2011* Ingen har det som favoritt.
Har De ikke hørt at hvis man vekker en magiker for tidlig, risikerer man å trekke drømmene fra hodet hans og ut i verden?
Heidi Holtan som svar til Vibeke Tue-Kristensen :
00:33, 17. november 2011 Diskusjon: Vibeke Tue-Kristensen om Jonathan Strange and Mr Norrell av Susanna Clarke av Susanna Clarke
Se for deg Dickens London på 1800-tallet. Mørk, tåke, regn, store mengder kirker spredt over hele byen. Se for deg statuene på torget, på vegger på utsiden (og innsiden) av kirker. Se nå for deg at disse statuene snakker. Se for deg et rom. Flere rom. Pene. Se nå for deg disse rommene dekket med speil i alle fasonger på hver en vegg. Er dette bare speil, eller brukes de til noe annet? Se for deg to voksne menn med flosshatt. Ikke særlig pene, men menn like vell. Den ene eldre, kort, anonym, overlegen og nervøs. Den andre høy, ung, smilende, energisk og en anelse ukonsentrert. Du har nå møtt Jonathan Strange og herr Norrell. Ikke vanlige menn noen av dem. Magikere.
Jonathan Strange & herr Norrell ga meg samme gode følelsen som Ringenes Herre og Den mørke Materien og det er en ytterst god følelse og en sjelden leseropplevelse. Jeg har å takke en venninne som anbefalte denne til meg for tre år siden. Glad er jeg for min gode hukommelse og oppheng i titler. I denne tjukke romanen finner vi politikk, krig og drama. Nesten ingen kjærlighetshistorie bortsett fra den mellom læremesteren og lærlingen og den er ikke særlig romantisk men til tider en anelse kjærlig. Det som overrasket meg med J & N er at den er så mørk! Den er ikke det minste lik Harry Potter i hverken stemning eller lek. Det er også overraskende at det er en kvinne bak historien for det merkes ikke på pennen. Den er blitt plassert på linje med Tolkiens Ringenes herre og det er ikke uten grunn. Clarke har laget en helt ny magisk virkelighet med gjennomtenkte oppdiktede historiske fakta, fabler, bøker, konger, land, verdener, alver og trollmenn. J & N er ikke så brei i historie som Ringenes herre, heller ikke så episk (det skal godt gjøres), men det blir gjort rett i å sette den på linje med disse store verkene. Jeg forstår at ikke alle kommer seg gjennom denne, men personlig er jeg veldig glad jeg gjorde det. Den inneholder en av de beste sluttene jeg noen gang har lest. Clarke er i sannhet en dyktig syerske når det kommer til å samle trådene! Minn meg på å holde meg unna mannfolk med sølvblankt tistelhår og grønn frakk. Terningkast seks.
Jeg klarer ikke å la være å linke til tidligere diskusjoner når jeg vet at de bare ligger der i drøssevis med masse råd, kunnskap og tips. Jeg har gjort det før, og jeg drister meg til å gjøre det igjen og håper ingen blir irritert på meg fordi jeg trekker frem gamle tråder..:
Heidi Holtan siterer Jonathan Strange og herr Norrell av Susanna Clarke (side 44)
16:20, 14. november 2011 Ingen har det som favoritt.
Childermass forsikret ham om av tidspunktet var gunstig, og Childermass kjente verden. Childermass visste hvilke leker barna lekte på gatehjørnene - leker som alle andre voksne forlengst har glemt. Childermass visste hva gamle mennesker tenker på når de sitter ved kaminen, selv om ingen har spurt dem om det på årevis. Childermass visste hva unge menn hører i trommehvirvlene og fløytetrillene som får dem til å forlate sine hjem og dra i krigen - og han visste at det som ventet dem, var et fingerbøl med heder og en tønne med lidelse. Childermass kunne se på en elegant sakfører på gaten og si hva han hadde i lommene på skjøtefrakken. Og alt det Childermass visste, fikk ham til å smile, og noe av det han visste, fikk ham til å le høyt, og ingenting av det ham visste, vakte så mye som et grann medlidenhet i ham.
Heidi Holtan siterer Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig av Kim Hiorthøy
23:15, 11. november 2011 1 har det som favoritt.
En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så begynte jeg å nøle. Det ringte på noen ganger til, så sluttet det. Jeg rørte meg ikke. Først etter omtrent en halvtime åpnet jeg døren, og da var det ingen der.
Heidi Holtan siterer Leaving the World av Douglas Kennedy (side 191)
18:14, 4. november 2011 Ingen har det som favoritt.
To admit that you loathe someone is to admit failure. Hate is such an extreme emotion. Once in its grip, you often find yourself wondering whether it's really worth despising someone that much.
Heidi Holtan siterer Mnem av Simon Stranger (side 140)
13:22, 30. oktober 2011* Ingen har det som favoritt.
Det er alt dette
og så er det kroppen din ved siden av min
den nakne huden
foten som har falt utenfor dyna
og munnen som ligger halvveis åpen
som om det var noe du ville
fortelle meg
Heidi Holtan som svar til Ellen E :
16:59, 22. oktober 2011* Diskusjon: Bøker innen sjangeren fantasy/"eventyr".
Heidi Holtan siterer Jane Eyre av Charlotte Brontë (side 39)
18:58, 10. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
For første gang hadde jeg smakt noe som lignet hevn; idet jeg svelget, var det som aromatisk vin, varmt og oppildnede, men ettersmaken, metallisk og etsende, kjentes som om jeg var blitt forgiftet.
Heidi Holtan siterer Jane Eyre av Charlotte Brontë (side 257)
18:56, 10. oktober 2011 2 har det som favoritt.
«For,» sa han, «jeg har iblant en merkelig følelse - især når De er nær meg, som nå - det er som om jeg har en snor et sted under ribbena på venstre side, og den er stramt og uløselig knyttet til en tilsvarende snor på tilsvarende sted i Deres lille legeme. Og hvis det stormende sundet og tredve mil landjord eller så skulle komme mellom oss, da er jeg redd den snoren vil ryke, og da er jeg litt nervøs for å få en indre blødning. Men De, De kommer til å glemme meg.»
Sist sett
