Bokelskere.no

Genial bok om et eple. Flotte tegninger der det skjer mye. Fungerer svært godt til høytlesing

Likte Stalins kyr veldig godt. Synes hun er utrolig velformulert og god til å sette ord på det som er av følelser. Eller rettere sagt: å ikke sette ord på dem. Men det anes mellom linjene, alt det usagte, alle de vonde følelsene, alt det som ikke kan sies men må ageres på (spise eller ikke spise...)

Skal i gang med hennes neste bok nå og jeg gleder meg!

Spennende reiseskildring fra et område som er prega av ulike folkeslag og deres mange religioner og spesielle levemåter.

Kommet såvidt i gang og det lover svært godt.

Har lest denne boka tre ganger, trur jeg, og hver gang har jeg funnet noe nytt i den.

Den har en glede over fagkunnskap og det å virkelig KUNNE noe i seg. Og at ting tar den tida det tar.

Da jeg akkurat leste "Morten Schakenda om boller, brød og tilfeldigheter fra Bakeriet i Lom" fikk jeg noe av den samme følelsen jeg husker fra "Zen..." Gleden over det å gjøre noe for fagets egen skyld, ikke for penger. Det å finne mening med livet i det å leve og gjøre det man elsker. Fantastisk!

Nydelige bøker begge to og begge anbefales på det varmeste.

Dette er boka for den som har sans for det at ting tar tid. Og at ting SKAL ta tid. Schakenda sier i denne boka at en svært viktig ingrediens i enhver deig er TID. Herlig å lese en bok av en person som lever og ånder for faget sitt. Som elsker å bake, å skape noe med kvalitet.
Denne boka minte meg på mange måter om "Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel" av Pirsig. Litt av den samme stemningen, synes jeg. Og den samme erkjennelsen av tid som en ekstrem viktig faktor dersom man skal få til noe som har med kvalitet å gjøre.

At boka også inneholder fristende oppskrifter på herlig bakverk er bare helt topp! Trur jeg må bake litt snart...

Er i gang med denne boka nå og må si jeg er imponert.

Så utrolig godt språk! Jeg leser den på norsk så jeg er mektig imponert over oversetteren, Dag Heyerdahl Larsen. Her er det lagt ned et betydelig stykke arbeid.

Precious er så levende for meg. Hennes tanker og følelser og opplevelser er så godt skildra at det er nesten som om hun er her i rommet hos meg. Det er grusomt å lese om skjebnen hennes, men det er mesterlig skildra.

Dette er absolutt en rystende god bok! Anbefales varmt!

Spennende fortelling sett fra journalisten Einars synsvinkel. Godt, hardkokt språk. Mye Island ispedd narkotika og gamle trolldomstegn. Dette funker!

Kjenner meg igjen i det å ikke klare å høre lydbøker. Jeg har problemer med det fordi jeg lever meg så inn i bøkene. En gang holdt jeg på å kjøre av vegen!! Dumt...

Jeg har likt å høre Tomm Kristiansen lese opp sine egne bøker. Han har en svært behagelig stemme å høre på. Jeg har funnet ut at stemmen hans er forstyrrende tilstede i boka de gangene jeg har prøvd å lese bøkene hans sjøl, derfor har jeg hørt dem på lyd. Kan anbefale dem!

Det er ikke høyt tempo som er problemet for meg med lydbøker. Kristiansen leser for eksempel slettes ikke fort, men akkurat passe for min smak i allefall. Liker også å høre en av Armand-søstrene lese. Hun som leser "Hjulskift" av Vigdis Hjorth, leser svært godt. Og slettes ikke fort. Faktisk leste hun så seint at alle de flotte formuleringene til forfatteren kom svært godt fram. Det var en glede å høre den lydboka.

Jeg trur nesten du bare må prøve deg fram litt. Lån noen forskjellige lydbøker på bibben og hør på ulike opplesere. Det finnes ganske sikkert noe som passer for deg! GOD BOK!

Faktisk helt enig med deg i dette. Leste boka og blei oppslukt mest fordi jeg venta meg en avslutning som innledninga la opp til, for å si det sånn. Sånn blei det ikke... SKUFFA!!

Og nå, ca ei uke siden jeg leste denne husker jeg ikke så mye av den. For meg betyr det at boka ikke var noe å erindre heller. Les heller noe annet!

Er litt usikker på hva jeg synes om denne boka. Trur kanskje jeg synes den var så koselig at jeg blei litt uvel. Samtidig som jeg jo likte den og.

Det var nok den sterkt amerikanske stemningen jeg synes var slitsom. Kan det være at oversetteren ikke klarte å vri seg løs fra amerikansk språkdrakt? Det er noe som irriterer meg ved flere amerikanske bøker jeg har lest på norsk. Det blir liksom overlessa med detaljer og ingenting overlates til fantasien. Og alt er slitsomt hyggelig...

Men som sagt: Jeg likte den og. Den har ikke sluppet taket i meg, selv om det er lenge siden jeg leste den. Og jeg har begynt å strikke igjen også...

Samling med fortellinger og dikt om katter.

Agnar Mykle er med, Doris Lessing, Jakob Sande, Ragnar Hovland og mange flere!

Historien om den rødhårete Rufus av Lessing har sjarmert meg i senk og det kom en liten tåre i øyekroken der...

Patricia Highsmiths fortelling om katten Mings utspekulerte måte å utkonkurrere eierinnens kjæreste er elegant!

Mye snaskens for kattevenner her! Anbefales!

Blei ferdig med boka i går og den jobber i meg enda.

Synes denne boka var veldig god! Likte den måten den lirka seg fram på og alle de ubesvarte spørsmåla som leseren fikk svar på etterhvert. Menneskeskjebnene som blei skildra var dramatiske og språket var svært godt.

Kan leses på flere måter, for eksempel som krim, som en slags historisk roman og som en roman om kjærligheten.

Noe av det mest fascinerende var forfatterens siste ord bakerst; der han oppgir kildene for det mest dramatiske han beskriver i boka. Det vil si at det verste i denne romanen er bygd på faktiske hendelser.

Det er det jeg pleier å si: Virkeligheten er mange ganger mer fantastisk enn en roman noen gang kan bli.

Nydelig fortelling om Abigail Thomas sitt liv etter at hun "mister" mannen sin inn i glømselen. Hun har tre hunder som hun har tatt til seg og finner stor trøst i dem.

Boka heter på engelsk: "A three dog life", en tittel som spiller opp mot et uttrykk aboriginene har: "A three dog night" er en natt som er så kald at du trenger tre hunder for å holde varmen. Dessverre kommer ikke dette fram i den norske tittelen.

Boka handler om hvordan Abigail Thomas klarer å overleve det å miste mannen inn i glømselens tåke, hvordan hun strever med hverdagen, med han og med seg selv. En absolutt lesverdig og varm bok!

Holder på å lese denne boka nå og må si den fascinerer meg. Gleder meg til fortsettelsen!

En MEGET sterk bok om beleiringa av Leningrad under annen verdenskrig. En mengde mennesker blir drept på hver bokside og det er detaljerte skildringer av hvordan de militære sovjeterne tenker og om hvilke disposisjoner de foretar seg.

Ufattelige lidelser blant sivilbefolkningen; offisielle tall sier at 800 000 mennesker døde under beleiringen. Uoffisielle tall hevder at så mange som 1,2 millioner mista livet. Langt de fleste døde av sult og kulde.

Jeg leste denne boka på norsk; utgaven var fra 1969. God oversettelse, men så sterk til tider at jeg måtte legge den fra meg rett som det var. Men jeg leste den ferdig. Og den var virkelig verdt det!

Jeg har også lest denne boka og er av samme oppfatning som deg.

Jeg synes den var flott i måten å beskrive forholdet mellom far og sønn på. Bjørn er ganske åpen overfor det faren har gjort - han forsvarer ham ikke og han fordømmer han heller ikke. Han forsøker å FORKLARE det faren har gjort. Samtidig er han kritisk til det. Som om han setter seg på utsida og betrakter på en måte.

Meget godt skrevet av Bjørn Westlie.

En rørende, sann fortelling om katten som de bibliotekansatte finner i bokinnkastet etter en mørk og stormfull vinternatt. De kaller katten for Dewey (naturlig nok!!) og den bor faktisk i biblioteket i hele 18 år. Den er et samlingspunkt i biblioteket og for den lille byen i midtvesten.

Boka er rørende og sjarmerende og den handler vel så mye om forfatterens liv som om kattens liv. Jeg leste denne boka på norsk og jeg synes den norske oversettelsen ikke var god. Den er altfor "amerikansk" i språket og det skjemmer leseropplevelsen.

Men som sagt: Historien om Dewey er rørende og jeg tok meg sjøl i å gråte på slutten. Snufs!

Vanligvis er det slik for meg når jeg leser boka blir jeg redd for å se filmen. For boka lager så sterke bilder i hodet mitt som en film vil forstyrre. Dette gjelder for eksempel "Høytleseren" av Schlink, "Saman er ein mindre aleine" av Gavalda og "Om forlatelse" av Mc Ewan. Jeg har altså ikke sett de filmene. Filmer jeg har tatt sjanse på å se er "No country for old men" der jeg leste boka først. Og den boka var fantastisk!! Filmen ødela mye for meg faktisk. Noen ganger har jeg sett filmen først og så lest boka: som med "Den engelske pasienten" for eksempel. I akkurat det tilfellet funka det kjempebra. Både bok og film var meget gode. Så det varierer syns jeg.

Jeg synes at bøkene om Ole Brumm også er svært vesentlige. For barn og for voksne. De burde inn på lista. Syns nå jeg da...