Bokelskere.no

Jeg leste denne da jeg var 15-16 år. Begynte på den en kveld og leste til jeg var ferdig - og torde hverken sove eller slukke lyset etterpå!

Har snakka med flere som også har hatt det på denne måten med den boka.

Utrulig spennende og ganske ekkel bok!

Kanskje venta du for lenge med å lese den for å få den der altoppslukende grøssende følelsen?

Uansett: Boka er en klassiker og den er veldig god!

Pensum. Trenger vel ikke si mer?

Unntatt at den er en virkelig øyeåpner for den som trur at det er enkelt å leve av å være forfatter og ser det som noe romantisk å skrive romaner. Det er blodslit å være forfatter og kun en håndfull norske forfattere kan leve av det.

De drømmende brokkene innimellom når han ser vandringsmannen og til slutt hører barnestemmen. Barnestemmen er broren. Han er da meget nedkjølt.

På slutten parkerer han bilen og går opp på nordsida av fjellet der levningene etter broren blei funnet. Da kommer broren mot han og leier han opp på fjellet.

Jeg tolka at Erlendur dør da. Men jeg er vel en av de få, har jeg skjønt...

Er akkurat ferdig med denne i dag og synes bestemt at det kommer fram at Erlendur ikke overlever. Dessuten har jeg fra et blodfan av Erlendur at dette er den siste boka om han.

Synes denne boka var veldig god. Spennende fortellergrep å la historiene vikle seg inn i hverandre.

Lydboka er nydelig lest av Ivar Nørve.

Men akk, dette er nok den siste om Erlendur. DET er veldig trist.

Ojojojojoj, Sebastian Bergman blir jo bare mer og mer umulig! Plotet blir mer og mer innvikla. Løgnene større og større.

Liker spenningen, måten boka er lagt opp på og det til tider omstendelige språket. Liker ikke at personene etterhvert blir litt sjablongaktige. Haraldsson er (nesten) bare teit og klossete, Bergman er for det meste helt uspiselig som person etc etc. Elsker oppleseren, Ivar Nergaard!

Og er nå så langt inne i boka at jeg bare MÅ høre den ferdig i dag. Selv om det er over 2 timer igjen og jeg "burde" gjøre noe annet.

God bok!

Dette var en litt annerledes beskrivelse av hendelser under den andre verdenskrig. Den amerikanske reporteren Frankie drar til London for å rapportere fra krigen og etter hvert drar hun videre ut i Europa for å fange de personlige hendelsene. Samtidig følger vi innbyggere i Cape Cod og hvordan de forholder seg til krigen. Eller velger å ikke forholde seg til den. Om dette gjenspeilte den generelle holdningen til amerikanere i 1941 vet jeg ikke men historien fenget meg.

Jeg husker fortsatt "Levende begravet" og hadde derfor store forventninger til bok tre. Jeg likte måten den var inndelt; korte kapitler der vi etter hvert blir introdusert for de forskjellige personene og hvordan de er en del av hverandres historie. Og temaet organsalg er desverre svært aktuelt. Den var spennende og lettlest.

Denne krimmen tiltrakk meg i utgangspunktet fordi jeg har lest Ann Cleves serie fra Shetland og et par andre krimromaner fra tilsvarende miljø. (Forblåste steder i britiske omgivelser). Både omslaget og baksideteksten lovte meg noe av det samme.

I denne romanen er det en arkeolog som er hovedperson. Hun strir med sitt eget liv; singel og ganske skuffa; ingen barn, aldri bra nok for foreldrene og (ifølge seg sjøl) overvektig og ikke særlig "chic". Hun bor aleine i nærheten av sjøen og jobber på universitetet. For ti år siden forsvant det ei lita jente i området der hu bor. Og nå blir ei lita jente drept.

I oppklaringa av saken blir vi introdusert for livet hennes om det var for ti år siden, med de spenningene som var mellom henne og hennes mentor, hennes daværende kjæreste etc. Det er som om det som skjedde for 10 år siden repeteres.

Vel, denne holdt ikke helt til mål. Spenningen var der, men det er ikke helt gjennomført synes jeg. Hovedpersonen blir litt vel enkel og nærmest stakkarslig framstilt.

Jeg skjønte hvem morderen var leeenge før slutten. Sånt er ikke artig.

Grei tidtrøyte når en er litt tufs og trenger noe som er lettfordøyelig. Det finnes bedre krim enn dette, for å si det sånn.

Så mange flotte barnebøker det finnes. Dette var en hærlig dagbok med mye humor og flotte tegninger. Man kan lett leve seg inn i hodet på en 12-åring. Anbefales!

Jeg var spent på hva jeg kunne forvente av siste Grafton etter å ha lest hver eneste en av de andre alfabetbøkene. Men dette var en positiv leseopplevelse. Den virket gjennomarbeidet og var verdt å vente på. Jeg synes ellers at de siste bøkene har virket som hastverksarbeid. Men nå er det bare å vente å se om "W" vil fortsette å holde standarden oppe.

Ikke helt overbevist etter å ha lest denne krimmen av Kjell Ola Dahl.

Plottet er greit nok, med flere mord som skjer pga at noen trur at noen ser noe de ikke skulle ha sett. PST er innblanda og det er en del action.

Språket til Dahl er en smule oppstylta og kunstig syns jeg. Litt eplekjekt, men det faller liksom igjennom.

Personene er litt endimensjonale. De er liksom bare tøffe eller merkelige eller sinna.

Synes heller ikke at hovedpersonen er helt troverdig. Hun er en kvinne på rundt 30. Forfatteren er en mann på godt over 50. Det er kanskje ikke så enkelt å se for seg hva som foregår inne i hodet på ei ung kvinne når en er en middelaldrende mann?

Nesten samtidig med denne leste jeg "Vinterstengt" av Horst. Kontrasten er slående. Politiarbeidet er mye grundigere og mer troverdig beskrevet i Horst sin bok. Personene i den boka samarbeider, i motsetning til i Dahl sin bok der de nærmest motarbeider hverandre.

Ikke det beste jeg har lest av krim dette. Oppleseren (Gisken Armand) redder boka, selv om jeg synes hun slurva litt med uttale av for eksempel "Gunnar Stranda". Det hørtes ut som "Gunnarstranda". Det tilgis gjerne, for hun er en av de aller beste lydbokleserne.