En av karakterene i Skjebnesøstre bestemmer seg for å kjøpe en bok til den unge damen han liker, og da må jeg gjøre litt research for å finne ut hvilke bøker som var tilgjengelige i 1793. Jeg hadde lyst til å bruke Jane Austens Persuasion - men den kom ikke ut før i 1818. Denne boken er en av syv bøker som nevnes i Northanger Abbey, og den kom ut i 1793. Jeg har ikke kommet lenger enn til side 4 eller 5 (vanskelig å si med en Kindle), men så langt er den veldig "Det var en mørk og stormfull natt". Visstnok en skikkelig spøkelsesroman.
Kings bok er en av de bøkene om skriving som jeg har mest utbytte av når jeg skriver. Om ikke annet så fordi han er så nøktern og praktisk som han er. Og jeg er helt enig med ham. Aldri vis noe før førsteutkastet er ferdig. Nå gjør jeg det av og til med romanseriebøkene jeg skriver, men da bare til redaktøren min og kun fordi vi har litt for kort tidsfrist til å vente på hele manuset. Det hender nemlig hun må lese i bolker for at vi skal bli ferdige. Men andre bøker jeg skriver viser jeg aldri underveis. Det er fryktelig forstyrrende å få noens mening om noe som ikke er ferdig gjennomtenkt. Men det er kanskje bare meg ...
Ingenting hadde vært bedre enn det. Det er en så nydelig bok. Den filmen må jeg få med meg. Takk for tipset :D
Hva med Forbrytelse og straff - jeg har alltid synes den handler mye om forsoning. Og Persuasion av Jane Austen er vel også en historie om forsoning. Synes nå jeg, da! Interessant tema, Fred. Lykke til :D
Det er takket være et genialt markedsføringstriks i 1923. Vestlandets leirgjøk: Hvorfor Norge har påskekrimtradisjon
Jeg har oppdatert bloggen min med bilde av denne boken (jeg vet ikke hvorfor forsiden her er hvit fortsatt, det er den da også i nettbokhandlerne, men forsiden er forøvrig nydelig. Også en slags konkurranse for den som følger serien. Eller som er i besittelse av boken. Vestlandets leirgjøk
Vakkert. På en måte har han jo skapt en ny bok her, en helt ny opplevelse - vil bli vanskelig å gjøre noe sånt med en Kindle ...
Ja, jeg har ingen grunn til å si hæ lenger. Tusen takk for tipset.
Nå har du fått meg interessert i essays, også. Jeg må jo sjekke ut disse her. Tusen takk. Jeg husker Søbyes bok veldig godt.
Tusen takk for gode tips, jeg skal formidle det videre, og kanskje ta en titt selv også, mens jeg er i gang. God søndag!
Spennende. Er den bra?
Norske essayister. Det er lenge siden jeg leste essay, sist var vel Bjørneboe for mange år siden. Men personen som spurte meg er ikke norsk, og var nysgjerrig på hvorfor det ikke fantes nyere norske. Collett og Holberg regner jeg med er bra, men kanskje ikke så moderne, akkurat?
Finnes det gode norske essaysamlinger? Jeg fikk det spørsmålet for noen dager siden og det begavede svar var: Hæ?
Noen som kan si noe mer fornuftig enn akkurat det?
Det var en skikkelig reise tilbake i gamle leseminner!Jeg har ikke funnet den der ennå, men jeg tror du har rett. jeg får snuse i antikvariat og se hva som dukker opp.
He, he - dette er skikkelig detektivarbeid. Jeg tror forfatteren er amerikansk, siden helten var amerikansk. Han er ikke en av de mer kjente forfatterne, de har jeg for det meste sjekket ut - så ikke le carre, forsythe, ludlum, greene. En stund trodde jeg det var Evely Anthony, men det var også feil. Stilen var mer som spionromanene under den kalde krigen, derfor tror jeg ikke boken er fra førti/femtitallet. Kanskje også fordi det var en kjærlighetshistorie inni det hele. Mest sannsynlig altså sytti, kanskje tidlig åttitallet. Jeg mener å huske at dette var skrevet i første person. Jeg husker sluttscenen veldig godt. Helten sitter i et fly som flyr lavt over byen, og oppdager denne kvinnen på taket av en bygning. Hun vinker til ham.
Nei, det er ingen av hans bøker. Ingen av plotene stemmer. Takk for linken!
Nope. Ikke Graham Green i det hele tatt. Jeg gikk gjennom listen hans - dessuten er jeg ikke så veldig glad i hans bøker. Takk for at du søkte!
Jeg har stor tålmodighet med oversettere, særlig kanskje film og tv-oversettere - jeg har selv oversatt bøker og vet hvor utrolig mye som kan kreves av en stakkar iblant. Og noen ganger er tabbene utrolig morsomme! Min absolutte favoritt blemme er denne fra en film med Robert Downey jr der han sier til sin utkårede: You have the face of a Botticelli. Oversatt ble dette til: Du har et ansikt som en bolle med gele.
Ikke helt det han var ute etter, tenker jeg ...
Tenker jeg kan prøve igjen. Det hra blitt mange flere bokelskere her inne siden den gangen, og kanskje noen husker denne?
Jeg etterlyste denne boken da jeg først ble medlem, det er nå en god stund siden og mange nye har kommet til. Det er verdt å forsøke igjen, tenker jeg.
Bare for å ha sagt det, jeg husker verken forfatter eller tittel, men jeg leste den som tenåring, så den må være gammel!
Dette er hva jeg husker: amerikaner kommer til latinamerikansk land. Midt på torget i hovedstaden står en statue av en kvinne som alle kaller stygg, men som han blir fascinert av. (mulig hun ble kalt apekvinnen eller apegudinnen). Da han så bli oppsøkt av en kvinne som ligner statuen blir han fascinert, og lover å hjelpe henne (jeg husker ikke med hva). Antageligvis noe CIA-greier. Han blir uansett alvorlig skadet og denne kvinnen lover å bli nonne hvis han overlever. Noe han da gjør.
Selv om det høres tragisk romantisk ut, var det ikke en romantisk bok, mer en spionroman av noe slag. Jeg-fortelling, tror jeg. Jeg har kikket på Desmond Bagley og Harold Robbins, og tror ikke det er en av deres.
Bokpremie til den som finner riktig bok!
Fortellermåten fungerte for meg. Spennende fra begynnelse til slutt. :D