Jeg tenkte på Heins ord om at "der de begynner å brenne bøker, vil de før eller siden ende med å brenne mennesker." Det svarte sotet la seg over livet mitt. Som skitten snø, som søsknene Skyld og Skam.
Var hun blitt overveldet av forståelsen av at det er først når du våger å slippe taket du klarer å holde fast i det som er viktigst?
-Kanskje det var det at vi ikke forsto hverandre så godt som gjorde at vi forsto hverandre bedre, fortsatte hun, og da hun så at jeg måtte tenke over det hun hadde sagt, nikket hun for liksom å understeke at jeg hadde hørt riktig.
Jeg vet ikke om det var Jenga eller jeg som oppdaget det, men da bussjåføren stoppet for det første beinstrekket, kastet sola skygger av kroppene våre bortover asfalten, og gjennom å justere måten vi sto på så det ut som vi holdt hender.
-Skal jeg kjøre deg hjem?
Hun så på meg, og det var noe bunnløst over blikket.
-Bare hvis vi tar den lengste veien.
-Hvor går den?
-Til venstre der man vanligvis tar til høyre. Og motsatt.
Jeg snudde meg for å gå, og tenkte at dette var noe av det skjøreste jeg noen gang hadde sett. Ingenting er vakrere enn det som en gang var.
"Det er ingen sak å klare seg sjøl om en er lita, når'n bare veit åssen en skal behandle dem en møter," sa hu til seg sjøl. "De lure skal en lure, de feige skal en skremme og de sterke skal en klø bak øret."
Det er egentlig bare opp til hver og en av oss. Alle ord vi bruker, ble en gang sagt for første gang.
(...) ingenting mellom mennesker er ukomplisert, og det er ingen måte å beskrive mennesker på uten å fprenkle eller forvrenge dem.
Da han forlot huset i Marsena, hadde han tatt med seg en håndfull fotografier fra Corinnes albumer (...) Når han var klin edru, våget han ikke å se på fotografiene, når han var full, hadde han ikke behov for det.
Alle hans instinkter fortale ham at han burde holde seg hjemme. Ingentig galt kunne hende om han bare holdt seg hjemme. Han burde koke opp enda en kjele med vann, ta seg enda en kopp te og sette seg i sofaen med en bok enda en gang, og når kvelden kom, kunne han legge seg og tenke på enda en begivenhetsløs dag.
Herregud... Om jeg bare hadde vært en annen. En sånn som bare gjør det han vil, og som faktisk vil gjøre det han gjør også
Det er ikke sikkert det skal mye til for at ei bok omtrening skal få favoritt-stempel fra meg; dette er den første jeg leser sida vi hadde gym-teori på videregående, på slutten av forrige århundre..
Likevel; en favoritt! Engasjerende, inspirerende, forståelig, variert og absolutt lett å anbefale til andre som også trenger en dytt i ryggen for å komme igang med trening- eller til de som ønsker seg variasjon i treningsopplegget sitt!
-Hva trur du han far sejer om at du har tulle deg hit?
-Vet itte.
-Han slepper deg nok nerpå ei naftaflaske og slår at korken! Je tidde, redd for at han skulle sladre.
-Stakkars oss, sa je.
Og det kunne vara noe i det, på flere vis.
Da ble det så stilt at øra våre sto der tel inga nytte.
Sjarmerende, fornøyelige og nostalgiske krimanal-mysterier; fortreffelig lest av Nils Nordberg.
Interessant å sjå at det jeg synes hever boka er det andre irriterer seg over! Hørte denne som lydbok, kanskje det gjør at jeg sitter igjen med et annet og bedre inntrykk?
Slett ingen dum løsning det heller!
Jeg har akkurat lest denne, og synes ikke det var noe problem at jeg ikke har lest de forrige bøkene i serien. Jeg har vel egentlig kommet fram til at det ikke er nødvendig å lese alle bøker i sånne serie, men de jeg leser, vil jeg ha i rett rekkefølge.
Har neste bok, "Papirgutten" klar som lydbok, og gleder meg til å høre den!