Bokelskere.no

Sparer penger, så jeg skal ikke se i katalogen en gang.

Det er smertefullt.

Synes det svartmales litt vel grådig her nå. Jeg synes boken var aldeles fortreffelig. Riktig nok er det ingen klassiker, og jeg hadde et lite ønske om at den skulle heve seg opp til nivået til "Vi, de druknede". Det gjør den aldri, men lesverdig, det er den.

Gleder meg til å lese Jon Michelets "En sjøens helt". Håper den er hvertfall når "Vi, de druknede" til knærne.

Må si meg godt fornøyd med de bøkene jeg har kommet over i år. Jeg hadde absolutt ikke forventet å få et så fyldig tilskudd på favorittlista mi. Av bøker jeg må trekke frem finner vi:

• "Vi, de druknede" av Carsten Jensen. Fantastisk språk og for en samling av skrønehistorier. Denne boka skal jeg lese igjen og igjen til den dagen jeg går i grava.

• "Alle dør alene" av Hans Fallada. Ingen lystig bok, men for et språk og for noen karakter Fallada lager.

• "På liv og død" av Per Tangvald. Biografi om seileren Tangvald, som brøt opp fra sin velstående familie for å leve et liv til sjøs. Når han i første kapittel gifter, og skiller seg fire ganger, da vet du det er et hendelsesrikt liv du leser om.

• "Mørkerom" av Anders Lunde. Jeg innrømmer at jeg ikke er noen tilhenger av krim, og skal en dømme av bokomslaget er dette av verste sort. Men der ble jeg overrasket. Tror det er første gang jeg har lest siste side i en bok, så være fristet til å bla rett tilbake på side syv og begynne på nytt.

• "Innsirkling 2" av Carl Frode Tiller. Denne gruet jeg meg til, og jeg brukte tre forsøk før jeg kom i gang med boka. Det første kapittelet synes jeg er direkte brutalt å lese. Disse historiene blir ikke glemt.

I tillegg har jeg kommet over bøkene til Leikvoll, novellene til Askildsen og ikke minst fullført det horible midtpartiet i Knausgårds "Min Kamp 6".

Joda, mer enn fornøyd.

Hva legger en egentlig i det å henge ut noen? Selv synes jeg ikke noen henges ut i bokserien. Historien om hans far er kanskje lite flatterende, men den er i det minste realistisk. Onkelen synes jeg kommer bra ut av det, han er om ikke annet en som ønsker å verge om sin bror historie. Jeg lurer på om denne debatten hadde stått like sterkt for ti år siden, da en ikke hadde dagens jag etter å presentere et glansbilde av sitt liv via sosiale medier.

Takk for tipset, skal plukke opp denne i jula.

Richard Dawkins kommer med et greit eksempel i The God Delusion. Han viser til en sekt som tror på spagettimonsteret. Skal en tenke som en agnostiker så må en si at en ikke kan bevise at spagettimonsteret ikke eksisterer. For de fleste blir dette så søkt at det vil være fornuftig å be om beviser. På samme måte mener Dawkins at en ikke skal avkreve beviser fra ateisten, det er den andre parten som må bevise sin eksistens.

Det er forøvrig ikke alle ateister som liker Dawkins, da han ikke akkurat inviterer til debatt.

Denne romanens historie er interessant og lovende ut i fra hva som står bak i bokomslaget. På mange måter minner den litt om Kafkas univers. Dessverre blir denne romanen ødelagt av denne norske oversettelsen. Dette skyldes ikke at romanen er oversatt på nynorsk, utgitt av en av Norges største forlager.

Problemet med oversettelsen er at Aschehoug bomber totalt når de velger å oversette denne persiske romanen i en veldig vanskelig og konservativ nynorsk språk som selv nynorskforlaget Samlaget garantert ikke ville ha utgitt. Akkurat som om ikke persisk er vanskelig nok fra før av for de fleste norske lesere. Den nynorsken som brukes her er altså ikke det man lærer på skolen eller blir kalt for moderne bokmålnært nynorsk.

Jeg leste de første 15-20 sidene av romanen, før jeg måtte gi opp å lese denne romanen i denne oversettelsen. Vanligvis har jeg ikke noen problemer med å lese nynorsk. Dette er veldig synd, siden dette er en av de få tilgjengelige persiske romanene som har blitt oversatt i Norge. Dessuten er dette også veldig synd fordi dette er et veldig godt eksempel på hvorfor mange i Norge ikke liker nynorsk. Romanen bør oversettes til bokmål, eller moderne nynorsk hvis den må oversettes til nynorsk, slik at flere får tilgang til denne romanen.

Det er jo bra at også ikke-vestlig litteratur også blir oversatt til norsk. Men da bør det finnes i form der man slipper å føle at man har lyst å lese romanen enten på originalspråket, engelsk eller annen språk som man behersker. Da blir det dessverre lite vits å oversette romanen i første omgang hvis målet var at flest mulig skal få lese den. En oversettelse innebærer tross alt å gjøre en fremmedspråkelig bok mer tilgjengelig til enda flere, f.eks. de som ikke kan behersker originalspråket eller har problemer med språk generelt.

Dette skjer ikke ofte, men nå når jeg er ferdig med boka, har jeg umiddelbart lyst til å begynne på den på nytt.

Da beklager jeg. Det er ikke lett i dagens klima å se forskjell på satire, og giftig harselas med menigmotstandere.

Billig poeng, som kanskje står litt i kontrast til hvor alvorlig du mener saken er?

Enig. Dette fremstår først og fremst som en bok forfatteren har skrevet om sin bror. Jeg synes at det fint kunne vert skrevet mer om hva som foregikk i den regionen, også av andre grupper, uten at fokuset hadde blitt fjernet helt fra Helge Hansen. Nå synes jeg "Menn i mørket" er usedvanlig flott skrevet til å være en selvbiografisk bok om sabotasjeaksjoner under krigen, så i den konkurransen når ikke denne opp.

Hei!

Takk for interessen, men den er akkuratt tatt.

mvh

Ole

Virkelig godt skrevet historie. Sliter med min egen samvittighet for tidvis får en sympati med hovedpersonen, og det er det egentlig ikke noen særlig grunn til.

Boka pleier som regel å være bedre enn filmen. Filmer basert på bøker er som regel boken i kortform, eller en tolkning av boken. ;)