Ei bok som viser oss eit kvardagsmenneske som er med på å skape verdshistorie gjennom aktiv kamp mot fascismen: Vetla Veslesens bror Helge Hansen blir her portrettert slik at vi forstår kva okkupasjon og motstand inneber. For ein kamp! Ei innvending blir likevel at forfattaren kanskje gjer stoffet for lokalt og at det fungerer best i Hansens nærmiljø? Kunne betre forlagshjelp ha lyft boka opp på eit meir allment plan utan at det gjekk ut over den personlege tonen? Ikkje alltid er det like lett for ein utanforståande å følgje trådane - sikkert eit resultat av at forfattaren står så nær stoffet. men lyft no boka fram!
Viser 3 svar.
Finner det naturlig å sammenligne med Asbjørn Sundes selvbiografiske "Menn i mørket," da begge hovedpersonene fungerte som sabotører ytterst på den politiske venstrefløyen. I så måte synes jeg Asbjørn Sunde kommer klart best ut av det. Den lokale forankringen til Stavanger er nevnt, men jeg klarer ikke helt bli grepet av Vesla Vetlesens historie om broren. En annen sak er at Helge Hansen ikke var like aktiv som nevnte Sunde.
Enig. Dette fremstår først og fremst som en bok forfatteren har skrevet om sin bror. Jeg synes at det fint kunne vert skrevet mer om hva som foregikk i den regionen, også av andre grupper, uten at fokuset hadde blitt fjernet helt fra Helge Hansen. Nå synes jeg "Menn i mørket" er usedvanlig flott skrevet til å være en selvbiografisk bok om sabotasjeaksjoner under krigen, så i den konkurransen når ikke denne opp.
Der er vi nok heilt på linje. Sunde kan jo skrive; forteljinga har nerve og perspektiv.
Sist sett
