Boka starter med en marsboer som er nødt til å avlive mennesket sitt.
Jepp. Du leste riktig. Der starter vi. Marsboere er ikke grønne menn, men vanlige mennesker som har bebodd Mars lenge, vi er i år 2060. Marsistene ser på seg selv som overlegne de som bor på Tellus, og de har utviklet et rasjonelt samfunn hvor det ikke er plass til følelser, begjær og lignende. Telluser, mennesker fra jorda, er som dyr å regne, og der av bokas aller første setning, replikken: «Å nei, Ask! Må vi virkelig avlive Uma?» Det må innrømmes å være en fengende start som tar tak i leseren. Ask er hovedpersonen vår, han er en sann marsist, helt til han mister et barn og får vanskeligheter med å akseptere at sorgen ikke kan ha en plass i livet hans. Han forelsker seg i en Telluskvinne, Fest, og snart reiser han til Tellus på jakt etter henne - og der opplever han sanselighet i alle dens former.
Denne boka er rar. Så er det sagt. Men den er også overraskende god. Debutant Odd Eirik Ness har en fornøyelig penn, et godt plott og en forestillingsevne blandet med humor og innsikt som skaper en original historie.
Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/01/kentauren-odd-eirik-ness/
Ja, denne tok meg med storm for jeg hadde ikke forventet å like den så godt. En fin, morsom og trist bok som bobler over av følelser. Jeg er enig at boken ikke er så rosa som coveret kan virke som, men jeg synes forøvrig at coveret passer veldig fint til historien.
Jeg har lest oversettelsen som kom ut i fjor og den synes jeg var god.
Ett ord; wow! Jeg kan nesten ikke vente til neste bok kommer i posten - den er selvfølgelig allerede forhåndsbestilt. En sikker vinner for alle som liker middelalderaktig fantasy
Jeg er veldig enig og kunne ikke sagt det bedre selv:-)
Og det er nemlig det jeg trur Gud egentlig er, Charlie. Den biten ta meg sjøl som er sterkere og hardere enn alt anna. Og jeg tror bønn bare handler om å stole på'n, ha tru på'n, bare be meg sjøl om å væra tøff.
Det er det om er fordelen med å ikke ha noe å tape. Det æ'kke no' vits i å sette seg ned å sutre. Og hvis detta er alt du trur på, å værra her og nå, så er'u ikke truandes tell å kaste bort noe av det, er du vel?
O hell! to choose love by another's eyes!
O, that your frowns would teach my smiles such skill!
Det er det jeg endte opp med å gjøre :)
"Leser innimellom" - den likte jeg!
Jeg syns innimellom det er litt vanskelig å skulle kategorisere bøkene innenfor de alternativene som er oppgitt. Jeg fikk en flott utgave av Shakespeare's samlede verker til jul, og har begynt på En midtsommernatts drøm, men når jeg er ferdig med den, skal samlingen stå på "leser" eller "skal lese"? "Har lest" går jo ikke når jeg kun har lest ett av stykkene i boka... Kunne det ikke vært et alternativ som het "Har i bokhylla"? Eller går det under "skal lese"? Åh, luksusproblemer...
Dette er en av de dårligste bøkene jeg har lest. Virkelig. Jeg har skrevet om det her: http://knirk.no/2010/05/merket/
;o)
Denne boka ble jeg nesten dårlig av å lese. Ikke fordi den ikke er god, men fordi jeg kan ikke tenke meg et verre skrekkscenario.
Jeg har skrevet mer om den her: http://knirk.no/2011/11/utfor-og-hosten-berg-og-nielsen/
:o)
Nei, jeg var heller ikke helt overbegeistret. Universet er helt fantastisk, men jeg synes fortellermåte og språk ødelegger for helheten. Har skrevet om det her: http://knirk.no/2011/12/reckless-hud-av-stein-cornelia-funke/
Reckless av Funke og Imot naturen av han derre du veit.
Dååååååååårlig! Jeg husker jeg tenkte at Riley balanserte ytterst på eggen når det gjelder bruk av klisjeer sist jeg leste henne. I denne boka har hun gjort et magaplask rett ut i klisjehavet – denne boka er altså så dårlig at det er til å rødme av. Virkelig – innholdsmessig er det så banalt og teit – det slår virkelig den dårligste romantiske komedie og den verste serieromanen når det gjelder bad bad BAAAAD story. Snakk om å konstruere lite troverdige plottstrukturer. F.eks. reiser Grania fra kjæresten sin i NY ved å legge igjen en lapp og deretter ikke ta telefonen hver gang han ringer. Hadde hun tatt telefonen, så hadde alle misforståelser vært oppklart på fem sekunder. Og når Grania til slutt ringer så SUPRISE! gjett hvem som tar telefonen? Exen til mannen hennes, som tilfeldigvis er på besøk hos ham da – og da slenger Grania på telefonen og tenker at hun aldri mer skal snakke med han.
Styr unna. Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2011/12/the-girl-on-the-cliff-lucinda-riley/
Seriøst? Det skal bli spennende å se...
Jeg syns Percy Jackson bøkene er kjempebra, og bortsett fra det at de endret skurken var filmen det og. Men selvfølgelig, man kan jo ikke tvinge seg til å like noe. "The Notebook" var en bok jeg hadde høye forventninger til etter å ha sett filmen, men den var rett og slett skuffende... Alle har vel et unntak som bekrefter regelen (selv om, jeg har aldri skjønt det ordtaket. hvordan kan et unntak bekrefte en regel??)
Jeg tviler på at det kommer flere filmer - de endret jo hvem skurken var! Idiotisk å endre plottet i første film av noe som kunne blitt en fantastisk fem-films-saga sånn at det umulig kan bli flere filmer med mindre de har tenkt å gå helt og totalt bort fra plottet, men jaja. Noen fantasy-regissører er på listen over folk som en vakker dag skal forsvinne på mystisk vis for å ha ødelagt gode bøker