Bokelskere.no

'Snorres kongesagaer' er en av de bøkene jeg leste som barn, og som var med på å vekke min interesse for historie.

Har lest kapitlet 'Filmstjerner på fire ben' allerede. Jeg lånte boka på Fredrikstad bibliotek. Jeg har vært opptatt med å legge til bøker til leseutfordringen 2018, neste år legger jeg til forslag og linker ikke til dem før jeg begynner på boka. Eneste untak er første boka, 'A book set in the decade you were born' - 60-tallet, siden jeg står på venteliste på Strömstad bibliotek for den.

Det er lett å tro at livet går på skinner og at man har det godt, kanskje for godt. Man sklir da inn i hverdagslige rutiner og ting går som regel av seg selv. Men hva skjer når noe får deg til å tvile på det gode livet du har, og du mister all tillit til den du lever livet med?

Når tilværelsen blir fiklet med
Dette skjer nemlig med Sophie. Hun deler livet med en mann hun elsker, sammen har de tre barn og bor i Norfolk. Mannen hennes, Leo, reiser mye på grunn av jobben, og Sophie sitter mye med ansvaret hjemme. Men hun har sine medhjelpere som vaskehjelper, og andre roller som stepper inn for å gjøre ting lettere for henne. Sammen med mannen har hun et fint hus som er nydelig dekorert og vakker eiendom, og selvfølgelig har de også en hund. Jula er nettopp over og de er tilbaket til den grå hverdag. Men tilværelsen for Sophie blir alt annet enn hyggelig da hun oppdager julebrev som hun har sendt ut året før, bli sendt tilbake til henne i en ny konvolutt, og over julebrevet hennes står det korte, stygge meninger om henne fra en anonym sender. Dette er det andre eller tredje året på rad det skjer. Den hun får tilbake denne gang, ryster henne mer enn de andre hun har fått tilbake av denne anonyme senderen. Over det siste julebrevet hun får tilbake, står det en beskjed om at Sophies mann er utro og at han kommer til å forlate henne. Er det sant eller er det bare noen som er fryktelig sjalu på henne, og vil bare skremme henne litt? Eller kjenner hun ikke sin egen mann så godt som hun tror?

Dette er en thriller med svært god suspense, spesielt i begynnelsen, men synd at man får vite ting litt for tidlig. Så den fine mystikken den hadde i begynnelsen blir avbrutt så altfor tidlig. Det beste boka hadde å by på var god underholdning. Kaptilene er veldig korte, og etter en hendelse blir man fort revet med for å se hvordan situasjonen håndteres der og da, og etterpå. Det er ikke en eneste kjedelig side. Man lurer på hvor lenge dette kan holdes gående. Men underholdning er ikke nødvendigvis alt. Jeg savnet mer dybde, både i handling og persongalleri, for ting skjer så altfor fort etter de første 50-70 sidene. Selv om man skjønner og vet godt hva som skjer videre, føles det som om man ikke får et grep på noe, fordi ting skjer så fort at man får ikke tid til å filosofere over det som skjer. Det blir mye på en gang, for tidlig.

Fascinerende personlighet
Selv om jeg ønsket meg mer bakgrunnshistorie av karakterene, var Sophie svært spennende å lese om. Man får et elsk-hat forhold til henne. Hun er i overkant snobbete, og bryr seg veldig om fasade, og samtidig er hun veldig glad i hennes nærmeste. Man blir svært interessert i hvordan hun håndterer diverse situasjoner i og med at hun er en person som vil at alt skal så og si være perfekt. Vil hun klare å late som om alt er perfekt i enhver situasjon? Hva skal til for å få en kvinne som Sophie til å miste kontrollen, hun som har stålkontroll på alt?

The Other Woman er en thriller blandet med krim, og konseptet hadde et svært godt utgangspunkt, men som dessverre blir rushet frem før man rekker å kose seg med den gode atmosfæren den hadde i begynnelsen. Det blir for travelt og opphakkende. God underholdning, og engasjerende innhold, men savnet mer jevnhet og tyngdekraft.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg gjør et nytt forsøk, men jeg synes det er riktigest og velge en bok pr punkt, men i motsetning til ifjor hvor jeg valgt så mange bøker jeg kunne tidlig på året, legger jeg nå til forslag frem til jeg leser dem. Har lagt til 64 så langt, flere bøker til et punkt og flere som passer til 2 punkter.

NYTT - har valgt ut den første boka jeg skal lese, 'A book set in the decade you were born' - Mitt 60-tal - ett årtionde i bilder siden jeg har reservert den på Strömstad bibliotek.

Var såvidt inne på tanken om å lage en post selv, men var opptatt med å se alpint på TV og å finne noen bøker til neste års leseutfordring.

Var på en shoppingtur med båt til Strömstad igår, denne gangen fra Fredrikstad siden jeg da kunne sove 2 timer lenger på morran. Til gjengjeld hadde jeg kun 1t45m på meg og rakk ikke alt jeg skulle, men jeg fikk med meg det viktigste: en tur på biblioteket, kjøpe et svensk blad for en jeg kjenner og hente de 2 vinflaskene jeg hadde bestilt på Systembolaget. Har også bestilt en flaske Dill Aquavit, og fikk beskjed at den var klar til henting 30 min etter at båten gikk fra Strömstad! Det betyr at det blir en tur til fredag den 1. Desember. Siden jeg litt senere under hjemreisen fikk beskjed om at jeg skal jobbe lørdag den 2. Desember er jeg i hvert fall sikker på at jeg har penger til turen og flaska.

Som lesestoff på turen hadde jeg med meg Gulosten - kjeltring, motstandsmann og kongevenn som jeg leste de siste kapitlene av i dag morres. Eller denne helgen går det i Lunch bok 3, 4 og 5 av Børre Lund. Hvis jeg rekker det starter jeg på Berømte hunder - fortellinger om menneskets beste venn som forfaller til uka.

Så nettopp av denne var lagt ut, iår legger jeg til forslag og bestemmer meg for hvilke etterhvert som jeg leser dem.

Har valgt med ut 30 bøker som jeg vet jeg skal lese iår, resten er forslag hvis jeg ikke kommer over noen andre underveis. De 8 øverste på lista er bøker jeg har lånt på div bibliotek som jeg leser først.

A book made into a movie you've already seen
True crime - LEST
The next book in a series you started - LEST
A book involving a heist
Nordic noir
A novel based on a real person - LEST
A book set in a country that fascinates you
A book with a time of day in the title - LEST
A book about a villain or antihero
A book about death or grief - LEST
A book with a female author who uses a male pseudonym
A book with an LGBTO+ protagonist/
A book that is also a stage play or musical
A book by an author of a different ethnicity than you
A book about feminism 1 - LEST
A book about feminism 2 - LEST
A book about mental health
A book you borrowed or that was given to you as a gift - LEST
A book by two authors - LEST
A book about or involving a sport - LEST
A book by a local author - LEST
A book with your favorite color in the title
A book with alliteration in the title - LEST
A book about time travel
A book with a weather element in the title - LEST
A book set at sea
A book with an animal in the title - LEST
A book set on a different planet
A book with song lyrics in the title
A book about or set on Halloween
A book with characters who are twins
A book mentioned in another book - LEST
A book from a celebrity book club
A childhood classic you've never read - LEST
A book that's published in 2018 - LEST
A past Goodreads Choice Awards winner
A book set in the decade you were born - LEST
A book you ment to read in 2017 but didn't get to - LEST
A book with an ugly cover
A book that involves a bookstore or library
Your favorite prompt from the 2015, 2016 or 2017 Popsugar Reading Challenges - LEST

Advanced:

A bestseller from the year you graduated high school
A cyberpunk book
A book that was being read by a stranger in a public place
A book tied to your ancestry
A book with a fruit or vegetable in the title
An allegory
A book by an author with the same first or last name as you - LEST
A microhistory
A book about a problem facing society today
A book recommended by someone else taking the Popsugar Reading Challenge

Begynner bra, men sklir helt ut. Det blir både usannsynlig (ja, innafor bokas univers også), klisjefylt, for mye av alt og rett og slett litt teit.

Man kan ikke bare drømme bort livet?

Et trygt liv eller la seg rive med av drømmene sine?
John har kanskje ikke valgt det letteste livet. Han er i slutten av tjueårene, og har ennå ikke noe fast i livet. Ingen fast bosted, ingen fast jobb og ikke noen kjæreste. Han har kun en drøm og det er å gi ut en roman. Men veien dit er alt annet enn lett, spesielt siden han ikke har mange rundt seg som har troen på ham, ikke en gang hans egen mor. Mens han drømmer om en dag å utgi en roman, søker han etter en jobb og kommer tilfeldigvis over en annonse om en renoveringsjobb. Han velger å ta den sjansen. Handlingen foregår samme periode som da Margaret Thatcher var Storbritannias statsminister, og Samantha Fox var en populær hjerteknuser, nemlig på midten av 80-tallet.

Dette er kanskje ikke min type sjanger, men jeg som leser mye horror og thrillere, som leser mye mørkt og dystert generelt, må ha litt lett underholdning innimellom. Det fikk jeg her. Dette er en bok om en mann som prøver å finne seg selv og som følger drømmene sine fremfor å ta fornuftige valg. Boka inneholder også hemmeligheter, intriger, og masse følelser. De to siste er ikke helt for meg, men noe må man jo finne seg i når det gjelder slike bøker. Det blir som å se en såpeserie, som jeg også følger med på, blant annet Home & Away og I gode og onde dager. Denne boka kan minne litt om det, men bare fra en annen tid.

Å finne seg selv
Det mest intressante med hele boka er hovedpersonen John. Han er det lett å relatere seg til med tanke på at det ikke alltid er like lett å finne ut hva man skal med livet. Finne det som er rett for seg selv, spesielt når det gjelder ting som utdanning og jobbvalg. Noen er mer selvbevisste på akkurat det enn andre. Det er så forskjellig fra person til person. Det som er rett for andre trenger ikke å være det rette for deg. Så det å finne sin plass i livet er ikke det letteste, noe John er et godt eksempel på. Likte også godt hans eventyrlystne side, og at han samtidig har guts til å satse på det han virkelig har lidenskap for. Han går egne veier.

Selv om jeg også likte noen av de andre karakterene godt, er det ikke alltid nok. Det var selve handlingen jeg fikk problemer med. Det blir altfor forutsigbart og man skjønner fort hvor det bærer hen kort tid etter man har begynt å lese. Det blir hverken spennende og overraskelsesmomentene er og blir fraværende. Så det blir veldig monoton lesing undervei, noe som er litt trauring. Jeg krever ikke spenningsbøker med den ene spenningskurven etter den andre. Av og til er det godt med rolige og avslappende bøker også, men ikke at det står helt bomstille. Det hadde vært fint med en mellomting. Men det som var den store nedturen er som nevnt tidligere, ingen overraskelser. Det går bare en vei. Det er ingen utvikling eller noe. Jöns Hellsing har skrevet en fin og lett underholdende roman, men opplevelsen av den blir for passiv og lite medrivende, dessverre. Godt utvalg av miljø som er svært idyllisk, og interessante karakterer, men det er ikke bestandig det holder. Det var som sagt selve historien som ble problemet her. Den fenget ikke noe særlig.

Hendig mann søkes er første bok i Hope Island trilogien.

Fra min blogg: I Bokhylla

God bok om kontroversielt tema og liker den totale mangelen på moralske pekefingre. Men den er avansert! Du skal være rimelig interessert i både mytologi og kunst for å ikke ramle av underveis her...

Igår var den faste handleturen til Sverige når trygda kom, så da ble det ikke mye lesing. Mens jeg ventet på at du andre skulle komme med bilen og hente meg leste jeg ferdig A History of Ancient Egypt in 20 Artefacts, og igår før jeg la meg leste jeg de 2 første kapitlene av Gåtfulla platser i Sverige som jeg leser videre på idag innimellom all sporten på tv (skøyter, langrenn, kombinert, skiskyting, fotball) hvori fotball er det eneste jeg ikke skal se på.

En klassereunion arrangeres og det tar en drastisk utvikling.

Mange har sikkert vært på klassereunion, og har kanskje kjent til samme spenningen, nysgjerrigheten og forventningene som de i Velkommen hjem gjør. Se hvordan noen har endret seg og noen alltid forblir den samme. Velkommen hjem er om et klassereunion som samles i en hytte i skogen, og denne klassen består av mange mennesketyper. Noen har store forventninger til festen, andre er der for å bevise noe, vise hva de har oppnådd i livet, mens andre tar det som det kommer. Gamle følelser blusser opp, både på godt og vondt, og denne kvelden tar mange spesielle vendinger. Savner man noen gang tiden da man var ung eller er livet enklere som voksen? Det store temaet for festen er spøkelsesvandring i skogen, og stemningen forandres helt da en av dem blir funnet død ... Ting blir heller ikke lettere da en annen person fra klassen blir funnet død en annen dag på et annet sted. Er det noen som bærer på gammel nag, eller er hva er det som egentlig foregår, og er de andre i fare også?

Noe oppbrukt, men det funker
Ninni Schulman er en forfatter jeg ikke har lest noe av tidligere, men jeg fikk veldig lyst til å lese Velkommen hjem da det virket som en litt annerledes krim. Dette er en krimroman med en grøssende effekt. Man lurer på om det er noen andre eller noe annet i skogen med dem, eller om en av dem har møtt opp med dårlig hensikt. At en slik setting er plassert i en hytte i skogen, er kanskje litt klisjéaktig, men når det gjelder en slik handling, er det nesten unngåelig. Selv om det er noe klisjéaktig, så bidrar det likevel til god, gammeldags mystikk. Man tenker jo alltid det verste når man er langt ute i skogen eller i ødemarken. For da er man sårbare på mange måter, og alt kan skje. Man har da mindre kontroll på stort sett alt.

Spennende persongalleri
Men det var ikke bare handlingen som var selve drivet og som bidro til nysgjerrigheten, men det var også persongalleriet som besto av forskjellige mennesketyper. Vi får et lite innblikk i alle, og de var svært interessante å lese om, på hver deres måte. Man får kjenne på noens popularitet og andres misnøye. Forfatteren gjør gode karakterbeskrivelser. Det er i hvert fall sikkert. Kapitlene er korte og effektive, så det er lett å bli revet med. Det som trekker litt ned er når man har lest mye krim og ikke minst grøss fra før, føler man ikke at forfatteren bidrar til noe nytt. Det er ikke noe som sjokkerer, eller overrasker og man sitter heller ikke igjen med et spesielt inntrykk.

Velkommen hjem er femte bok av Ninni Schulman om journalisten Magdalena Hansson, og selv om det ikke ble noen favoritt, hadde den sine spennende øyeblikk, og den er verdt å sjekke ut. Hadde sansen for at hun skriver veldig realistisk og det gir mersmak på de tidligere bøkene hennes Fikk også sansen for Magdalena Hansson. Så godt å vite at jeg allerede har et leseprosjekt for neste år.

Fra min blogg: I Bokhylla

Litt treig i starten og litt rotete mot slutten, men ble fascinert likevel. Moro med en mytologi jeg ikke kjenner så godt.

Jeg var på en shoppingtur/bibliotekstur til Strömstad idag og på turen bortover leste jeg Stormaktstid - En antologi om svenskt 1600-tal, og leste de siste 15 sidene mens jeg var på biblioteket. På tilbaketuren leste jeg Idéer och äventyr - En antologi om svenskt 1700-tal og kom ca halvveis i den, og leser den ut i helgen. Skal også lese videre i Norske utposter - nordmenn utenfor allfarvei.

Landsbykrim med egen nerve. Liker det (jeg tror) er den canadiske følelsen. Gikk helt andre veier enn jeg trodde og det er alltid en god ting. Skal lese flere av disse.

Litt tung og treg i starten, og nør den tar seg opp, forsvinner egentlig den opprinnelige mordgåten litt. Men helt grei kosekrim.

Nærmest en feministversjin av The Stand. Det som irriterte meg med The Stand, var at bare mennene handlet mens kvinnene var passive moralske alibier. Her handler kvinnene til gangs, men bli fortsatt framstilt som den delen av menneskeheten som har moralen å sin side. Er ikke så sikker på det, jeg altså... Men original og spennende, for all del.

Provoserende, tankevekkende og fascinerende. Liker hvordan leseren kan velge mellom å holde seg på handlingsoverflaten eller å gå dypere ned i symbolikken.

Tenkte jeg like godt kunne lage den allerede siden så mange av de bøkene jeg hadde planlagt å lese i år ikke blir lest før nyttår, og regner med at det blir en ny leseutfordring da.

Som regel tror man at en forfatter er ferdig med en serie, men ikke alltid ...

Separasjonsangst?
Stephen King er kjent for å skrive mye, og publisere svære bøker. Det er sjeldent han skriver små bøker, men det hender seg en gang i blant.The Wind Through the Keyhole er en av de korteste bøkene hans på 333 sider. I over lengre periode skrev han The Dark Tower serien som egentlig besto av sju bøker, men åtte år senere kom han med en ny The Dark Tower bok. Han var ikke helt ferdig med serien likevel.

Et gjensyn med Roland er heller ikke til å forakte siden han er en veldig kul og mystisk karakter, så det var et hyggelig gjensyn med ham.The Wind Through the Keyhole kan leses som enkeltstående, og erfarne The Dark Tower lesere, som gjerne leser serien opptil flere ganger leser den mellom bok fire og fem, altså mellom bøkene:Wizard and Glass og Wolves of the Calla.The Wind Through the Keyhole kan fint leses som enkeltstående uten at ting blir forvirrende, og den kan også være med på å øke lysten til å lese hele serien etterpå, eller lese den mellom bok fire og fem hvis du ønsker det.

I The Wind Through the Keyhole er Roland og hans ka - tet (følgesgjengen hans), på vei fra Emerald city og en storm er i ferd med å komme. Det er best å søke ly, være forberedt. I mellomtiden, mens de er i sikkerhet og for å kvele tiden, forteller Roland historier fra hans fortid.

Stephen King begynte å skrive The Dark Tower da han var 19 år og den første The Dark Tower boka, The Gunslinger ble utgitt i 1982, og han ser på The Dark Tower serien som hans livsverk, noe som er forståelig. Han har brukt ufattelig mye tid, energi og krefter på denne serien. Å gi ut den aller siste boka i serien må ha vært spesielt. Imponerende at han begynte å skrive på en så stor serie i så ung alder. Allerde da hadde han funnet sitt kall.

Jeg begynte å lese The Dark Tower serien i juli i fjor og det tok meg over ett år å fullføre hele serien, og det var jammen meg verdt det. Liker godt at King blander sammen mange sjangre inn i hverandre. Mye uvesentlige ting skjer hele tiden, man vet aldri hva man får, persongalleriet er til å bli glad i, og måten han skriver serien på og andre bøker også, er veldig visuelt. Man skjønner aldri helt hvor han får inspirasjon fra, og om han i det hele tatt opplever skrivesperre. Ofte kunne jeg ha tenkt meg å ha vært en flue på kontorveggen hans bare for å få et innblikk til hvordan han jobber. Om han smiler djevelsk til seg selv mens han skriver eller om han bare er i en helt nøytral skrivemodus. Det tror jeg har vært veldig spennende å se. Man blir så nysgjerrig på ham, både som person og forfatter. Har også stor sans for sarkasmen hans som både dukker ofte opp i bøkene og i intervjuer, og spesielt på Twitter. Han virker både morsom og sær, ikke som en type som skriver skumle og bisarre bøker.

Nødvendig med en Dark Tower bok til etter åtte år?
Personlig har jeg et større forhold til de enkeltestående horrorbøkene av Stephen King enn The Dark Tower, for horrorbøkene hans har jeg vokst opp med siden ungdomskolen. Derfor er jeg mer knyttet til dem enn selve The Dark Tower serien, men bevare meg vel. The Dark Tower serien fortjener all den rosen den får, og jeg skjønner godt hvorfor den har så stor fanskare.The Dark Tower serien er underlig og består av flere lag som fører til ulike retninger hele tiden. Det er det som er så spesielt. The Dark Tower er en solid og sterk serie, og de bøkene jeg liker minst er Song of Susannah og The Wind Through the Keyhole, men alt i alt gir jeg serien sammenlagt en meget sterk femmer. Det er en magisk serie med mye action. Selv om det var et gledelig gjensyn med Roland igjen, synes jeg at denne boka var en smule unødvendig, for jeg synes at The Dark Tower var bra nok som det var. Jeg er også en person som liker å huske på ting som det var, og følte meg på en måte ferdig med serien da jeg skulle begynne å lese The Wind Through the Keyhole. Så det var nok en av grunnene til at boka ikke nådde meg helt. Jeg er heller ikke helt fan av en historie i en historie konseptet, hverken i bøker eller på film. Det kommer litt an på hva det dreier seg om. Noen ganger fungerer det, andre ikke.

Uansett, småspennende å lese om Rolands fortid og få enda et større innblikk i livet hans for han er en svært mystisk karakter, og det var spesielt spennende å lese om shape shifter. Fascinerende karakter i denne handlingen. Det ga meg litt X-Files vibber. Ellers var det ikke mye som engasjerte. Den var ikke så unik som mange av de andre bøkene i serien. Men den kan kanskje vekke interessen hos nye The Dark Tower lesere. Selv om The Wind Through the Keyhole ikke traff meg, var det mye annet i The Dark Tower serien som gjorde det, og det er sammenlagt en serie som er detaljrik og fascinerende å få med seg! Det er en verden som er vanskelig å sammenligne med noe annet.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg er igang med å lese True Crime for tiden, etter å ha lest ferdig Udenlandske krimi dramaer (dk) på morgenkvisten, fortsatte jeg med Svenska skurkar - 13 brottsliga berättelser (sv) av Stig Linnell lånt på siste tur til Strömstad bibliotek etter å ha sett en annen bok av ham om spøkerier i Stockholm i en mail med boktips for Halloween fra Bokbörsen. Har lest 4 av 13 kapitler så langt.

Det kommer til å bli mere True Crime frem mot jul, har lagt til hele serien Autentiske krimisager på 16 bind (dk) i leser nå hylla. Men neste bok denne helgen blir Mystik på svenska slott - Nutida spökupplevelser siden jeg skal jobbe 5 dager de 2 neste ukene, og med de extra pengene tar meg en tur til Strömstad neste fredag. Har endelig rukket å bestille en ny vin jeg ville prøve også (kun bestilligssortiment), Love Noir og må dermed bestilles ca en uke på forhånd, leveringsdag er torsdager. Noe annet nytt som jeg skal prøve senere er blå vin fra Spania, kanskje til jul, eller på nyåret. I Sverige er de det 6 vanlige og en musserende å få tak i, dette må jo være en skikkelig partyvin.