Bokelskere.no

Craigh Silveys Jasper Jones minnet meg veldig om flere av John Irvings verker. Forøvrig en glimrende bok, og det eneste den manglet var bjørner og baseball... :)Anbefales veldig, veldig, veldig!

Helt korrekt :)

Selv er jeg nordmøring, og det uttrykket folk flest sliter mest med å forstå er: "Ka så li?"

Noen som skjønner hva det betyr?

Æppel (eple), trasinj (vanskelig), kjøle (veldig)og gælle (veldig, voldsomt)er også fryktelig sært. Vel, når jeg tenker meg om er det mye mer å ta av ;)

Jepp, det er fordomsfullt. Det har mer med forventninger og evnen til å ønske å leve seg inn i historien, tror jeg. Selv hadde jeg ingen forventninger, men stilte meg likevel positiv til å gi den en sjanse. - Og jeg likte den godt. Jovisst var den pompøs og man kan lett få en overdose klisjeer og selvsagtheter pent pakket inn, men er det så farlig da? Kan man ikke en gang i blant bare tillate seg å ikke være kritisk, men rett og slett bare flyte med? Budskapet er vakkert, visdommen kan man grunne litt på og ta med seg videre. Ingen tar skade av sånt.

Noen fan er jeg vel neppe, og jeg tviler på at jeg har mage til å lese flere romaner av ham. Likevel, en fin leseopplevelse jeg er glad for å ha fått med meg.

Veldig enig med deg! Leste denne boken i går (lita lefse på knappe 100 sider), og ble storveies begeistret :) Tittel og plott er jo som hentet fra Harlequin-verden, men så -som du selv skriver- elegant og glitrende den likevel er!

Kjøpte tre bøker av henne på Mammutsalg, og dette er den første jeg leser. Nå befinner David Golder seg på neste-bok-ut-lista mi. Jeg gleder meg allerede stort :)

Da har du i alle fall startet. Jeg har ikke kommet lenger enn å sette den i bokhylla og tidvis skule bort på den i frykt for at tiden snart er inne...

Det er over et år siden jeg etterlyste en mulighet til å søke opp svenske bøker, men så langt har det ikke vært mulig, så jeg har måttet legge inn manuelt de jeg ønsker å ha i bokhylla mi.

Så snålt, jeg skrev akkurat om dette temaet i bloggen min :)

Jeg har nok ikke noe dolektyre selv, utenom de gangene jeg leser en bok som er alt for spennende til å kunne forlates for noe så uskyldig som et dobesøk.

Dog er det høyst sannsynlig at jeg har dolektyre i minne når jeg i nærmeste fremtid går bananas på loppemarkedene. Det må i så fall bli noen sære, rare bøker til en pris som betegnes som en slikk og ingenting (les: posesalg). Jeg skal definitivt følge med på denne tråden!

• Ellers må jo novellesamlinger være ideelt som dolektyre...?

Noen andre linker: Virrvarr sine eminente tanker om dobøker finnes her: http://www.virrvarr.net/blog/2010/05/11/om-dob%c3%b8kene-mine/ og en av skribentene på bokmerker.org lot seg inspirere til følgende: http://bokmerker.org/?p=6551

Så gøy! Flott hjemmeside, og det første kapittelet fristet så absolutt til mer lesing. Lykke til!

Filmen finnes også i sin helhet (eller, den er strengt tatt oppdelt i veldig-mange-deler) på You Tube. Søt film, men boken er selvsagt enda bedre :)

Juhu! Er de gitt bort eller har du de fortsatt? :) Jeg vil gjerne ha Kvinner som løper med ulver og Juice & Smoothie :D

Hjort er en av de mest undervurderte forfatteren i Norge. Har begynt å lese henne igjen etter at jeg blei lei av sexbøkene hennes for tjue år siden. Oppdaga at hun tydeligvis gikk like lei. dette er ei bok om det eskistensielt vanskeligste spørsmålet for den vestlige middelklassen. Hvordan være menneske i vår tid, hvordan være menneske i en verden der privilegiene dine følger deg inn i kjærligheten og inn i senga. Kan man velge det bort? Kan man luke øynene? Kan man se seg sjøl utenfra og la det stå til? Og så er det ei bok om skam. Skam og heminger, å velge ikke kommunikasjon framfor de beskjedene man frykter. Hjorts kvinner skulle vært gift med solstads menn. De kunne ikke blitt ensommere enn de er aleine i alle fall.

Løp og kjøp, løp og lån, løp og les. I alle fall, bare få den lest. verdt å vente på. Den er skrevet i 65 tror jeg, men likner på det han skriver 40 år seinere. Han er rett og slett veldig konsistent.

Leste boka på ny nå. Dette må være en av Solstads aller beste bøker. I alle fall om det å bli berørt, rysta, få vondt inni seg er et kjennetegn på hva som skjer med deg når du leser gode bøker. Singer er nesten som meg, som mange jeg kjenner, han har en sterk skamfølelse, han lider under det å se seg selv utenfra, og ikke leve opp til sin egen forventning. Men så tar Solstad det bare litt lenger enn det vi andre opplever det som, og vi får en mann som målbevist skaper sin egen ensomhet, som ikke evner å være den han vil være, og dermed velger å ville være ingen, og til slutt klarer det. Han er i slekt med alle Solstads nittitallskarakterer, ELias Rukla, Bjørn Hansen, professor Andersen. Kanskje aller mest med Bjørn Hansen. I nabobyene Notodenne og Kongsberg bor det to menn som har det til felles at de ikke evner å snakke, ikke å kommunisere med sin omverden. Den ene er skuffet, eller oppgitt over verden, den andre over seg selv. Men sette ord på det, kommunisere det med andre kan de ikke. Istedet lar de seg lure av sin indre dialog til et punkt hvor de tror at verden ser dem slik de ser seg sjøl.

Singer opplever til slutt glede over at han kan bli sukka over av sin stedatter, gjennom å være årsak til dette sukket hun gjør framfor sine jevnaldrende venninere føler han at han har en funksjon for henne, og det gir ham et øyeblikks glede. Tristere blir det ikke, men heller ikke mye bedre.

Har jeg behov for slikt, bruker jeg små post-it lapper, med og uten farger.