Bokelskere.no

Har du lyst til å oppdatere meg når du har fått den og kikket litt på den?

Ja, det er akkurat sånne morsan har etter tippoldemor. Hun har flere hun lagde. ;)

Hehe, ja, danskene kan alltids sette opp noe sånt, men i Norge blir det litt som å gjete katter?
Vi bor tross alt i et land hvor for eksempel et ukeblad måtte ramse opp tretten sorter julekaker (de som ble nevnt oftest) da de ønsket seg å finne ut hvilke sju slag vi foretrekker å bake til jul, mens det egentlig var over hundre oppskrifter sendt inn med påstanden "dette er én av de sju - basta!" Det viste seg umulig å koke ned lista til bare sju.

Så hvordan i alle dager skulle det gå om vi skulle velge bøker? Egentlig er det vel ikke nødvendig, siden vi allerede har både Rivertonserien og Verdensbokbiblioteket, to fine lister med bra bøker. Men også listene over Bokklubbøker gjennom tiårene gir godt overblikk over hva vi leser og har lest her i Norge. Sjøl syns jeg 70- og 80-tallet hadde endel spennende utgivelser.

Lister får være bra nok!
Da kan vi alle være så individuelle vi har behov for og stryke det som ikke passer og kanskje la seg inspirere litt av resten.

Jeg husker jeg leste en statistikk for noen år siden at i løpet av et år leser 94% av nordmenn minst en bok i året, mens en "hardcore" kjerne (omkring eller snaut 20% om jeg husker rett) av sånne som oss står for flesteparten av alle leste bøker til sammen i et gitt år. Jeg antar tallene kanskje fortsatt stemmer, siden den statistikken jeg leste den gang rommet også digitale bøker.

Kanskje det kunne vært interessant å se på hvor literate vi er som befolkning, om vi virkelig trenger en snever liste. Jeg vil tro vi ser på lister fra andre kanter av verden, eventuelt lister fra hele verden, fordi vi (som befolkning) har allerede lest våre "lokale" nasjonale skatter. Det er naturligvis et kulturaspekt i en utvelgelse, så noe av det mest interessante med lister, ut fra min egen subjektive vinkling, er å se på utvelgelseskriteriene.

Jeg har ennå ikke kommet gjennom for eksempel Peer Gynt for jeg syns det hele er en haug med fjollete pølsevev (men Terje Vigen har jeg lest som ebok ila 4 matpauser og gitt terningkast 6, så en veit aldri med meg, jeg liker ikke engang dikt, sånn generelt) og har en tendens til å gi terningkast tre eller deromkring til bøker som har fått Ettellerannet-prisen i litteratur, så jeg kan trygt si jeg ikke behøver å gå "mainstream" for å lete etter neste uleste klassiker.

Men det er interessant å kikke på andres lister like fullt!

Jeg lurer på om jeg kan nå André med en forespørsel og samtidig se om det er andre enn meg som reagerer på at det ser ut til å være en haug med falske profiler her inne?
Jeg sikter til profiler uten bøker og med gjentagende sekvenser i navnet og ofte med rare bokstaver. Denne typen har eksistert her inne i årevis og jeg lurer på dette med russiske trollfabrikker, hackere og sikkerheten vi bruker her inne.

Det er positivt at man ikke lenker i hop FB-profil med denne sida, for eksempel, men det ligger jo en epostadresse for hver av oss her.

Noen sider rundt omkring har "jeg er ikke en robot"-felt og eventuelt andre slags sikkerhetsbarrierer som å bekrefte epostadresse og slikt. Har det noe for seg? Jeg må si jeg vet for lite om effekten av denslags, men burde det ikke vært litt større mulighet for å stenge ute uvedkommende?

Finnes det bevis for at de gjør noe galt her inne, bortsett fra å spionere på oss og gjøre statistikkene om hvor mange vi er til løgner, for eksempel?

Mvh

Denne lista var såpass interessant at jeg endte opp med en litt detaljert opptelling. Det viser seg at nesten halvparten av bøkene har jeg "aldri" hørt om, mens 15 er lest, 18 står uleste, men tilgjengelige rundt omkring, en del, spesielt av de eldre, finnes i min mors samling, 16 fant jeg igjen på ønskelister og en håndfull har jeg ganske enkelt ingen interesse av, selv om jeg har hørt om dem.

Hva med dere andre? Er dere opptatt av hva amerikanerne tenderer mot?

Lista er nok aktuell for norske lesere, men jeg må si jeg bryr meg døyten om trender og moter og topp dittogdatt av allslags, spesielt på et kontinent med en annen tankegang i det hele tatt. Jeg har aldri følt noen forpliktelse til å være oppdatert på alle "må-klassikerne" og i hvert fall ikke de amerikanske... Det forklarer antagelig at det var så mange jeg ikke har hørt om. Har lest mer enn 40 bøker av Stephen King, men akkurat 'Salem's Lot har jeg ikke lest og det er egentlig litt pussig.

Dette er ellers ei liste full av titler som diverse menn har lagt til i livet mitt, føler jeg. Jaja, heller bøkene enn mennene, får'n si. Jeg leste Salman Rushdies The Midnight Children som det første jeg leste etter at jeg flytta inn med eksen (som da var alt annet enn eks, naturligvis, og ennå ikke far til sønnen vår) i Paris. Kahlil Gibrans The Prophet fikk jeg av en rusmisbruker i England, han pleide jeg å snakke med så ofte jeg kunne, en snill mann egentlig, men ute av stand til å håndtere livet uten rus. En gang jeg sto i kø (matbod?) på ei stor messe i Skottland, snakket jeg med mannen foran (eller var det bak?) meg i køen mens den snirklet seg fremover, han anbefalte meg å lese Saint-Exuperys The Little Prince, i juleferien samme år oppdaget jeg den i hylla til min mor. Rebecca av du Maurier leste jeg høyt for en tidligere kjæreste med ekstrem dysleksi. Og den aller siste jeg var sammen med, en diger svensk bamse, han sa jeg bare måtte lese Dune av Frank Gilbert og kjøpte den til meg. Den står fortsatt ulest. Men jeg skal lese den bare jeg kommer dit. Men det var ei venninne født samme dato som meg som introduserte meg til Tolkien mens vi gikk på videregående.

Jeg begynte å lese Virginia Woolfs Til fyret, men jeg fikk forlagt boka ett eller annet sted, så bare jeg finner den, skal jeg lese den ferdig. Den var jo en helt herlig perle!
Forøvrig er det kanskje The Great Gatsby jeg gleder meg mest til av de hittil uleste, mens Tolkiens The Fellowship of the Ring og Paulo Coelhos Alkymisten er de jeg verdsetter høyest foruten The Prophet - av de jeg har lest.

Takk, dette er kanskje et passende gavetips for min mor? Hun har snart prøvd absolutt alt av håndarbeidsteknikker som finnes østenfor sol og vestenfor måne, inkludert hardangersøm, japansk broderi, tunisisk hakking og åklefrynseknyting fra Valdres og gudene vet hva det heter for noe alt sammen, men jeg vet jeg har sett noe filering på gang, men ikke slik... Jeg husker hun fortalte at tippoldemora mi satt og heklet supertynn fileringsduk, altså rutenettet til å sy i, til hun var langt forbi åtti. Det må ha vært krevende for gamle øyne og fingre. Hun lagde mellomverk til putetrekk og duker, blant annet.

Vet du noe om hvor detaljerte forklaringer og slikt er? Morsan behøver sikkert ikke så mye, men jeg derimot, trenger teskje og anti-ti-tommeltott-salve inkludert.

Jøss, så dødt det har blitt her etterhvert... lite aktivitet, det var jo mange her før, ofte! Jeg kom plutselig på å se etter tråder, om det er noen aktivitet her. Det har jeg visst ikke gjort på lenge.

Himmelgraven, den leste jeg for noen år siden, den var helt fantastisk! Hvor har jeg den? Fikk lyst til å lese den om igjen nå. Har den på engelsk, Sky Burial.

Jeg har for første gang siden 2017 kommet forbi bok 1 i en serie, jeg skal akkurat til å begynne på bok 9 bare jeg får familien vel bespist på taco, etter at jeg leste ut bok 8 før i dag.
Serien jeg har gått løs på er den legendariske fantasy-serien The Wheel of Time, ikke pga HBO-serien, som jeg vurderer som en haug med søppel, men etter inspirasjon fra ei privat fantasy-fan – gruppe på Discord. Det eneste jeg er skuffa over foreløpig er info om at forfatteren ser ut til å ha vært en skikkelig drittstøvel. Bra skrevet serie, finurlig verden og rike karakterer. Winter's Heart står for tur.

Politimannen Cormac Reilly blir sendt ut på sitt første oppdrag som involverer et dødsfall og det skal bli en sak som han sent kommer til å glemme. En alkoholisert kvinne ligger død i senga si, i et forfallent hus i Galway i Irland, og to forsømte barn blir foreldreløse.

20 år seinere er Reilly tilbake i byen der han startet politikarrieren sin. Etter å ha gjort suksess i Dublin blir han ikke akkurat tatt i mot med åpne armer av de nye kollegaene sine og det er ikke så lett å vite hvem han kan stole på. Han får stort sett bare arbeide med gamle uløste saker og den gamle saken der han selv var første politimann på åstedet blir tatt opp igjen på grunn av et nytt dødsfall.

Jeg syntes dette var en skikkelig god krim og jeg ser frem til å lese flere bøker i serien om Cormac Reilly.

Absolutt en aktuell liste. Handler ikke livet om å lese bra bøker? Hvorfor skulle det være en slags konvensjon om å bare lese norske bøker? Jeg hadde lest flere norske bøker hvis det var flere jeg ikke finner kjedelige!

Har lest 29 av dem og har 23 til uleste (hvis jeg telte riktig), ettersom min mors boksamling har gått inn i min. De fleste frister. Det er ikke så mange jeg ville hoppet over, men om jeg hadde alle tilgjengelig og passende anledning, ville jeg kanskje lest dem uansett.

Det er et par bøker på lista jeg ikke kan fordra og det kan jeg si fordi jeg har lest dem.

Høres ut som en interessant bok!

Jeg har gått fullstendig glipp av at det har vært en avstemming her og ettersom jeg har vært innom her en eller to ganger etter jul, lurer jeg litt på om nominasjonsrundene har vært litt kortvarige?
Før var jeg kjempegira på å være innom her flere ganger i uka, men det var før jeg fikk høre at jeg ikke får rokke ved folks fordommer, klasseinndelinger, m.m. Så jeg ga F, mistet interessen litt, men bøker har jeg jo fortsatt. Syns også det er litt synd at problemet med falske profiler fremdeles ikke er borte, på tross av varsling til André.

Meeeen, jeg kunne gjerne nominert noe og stemt hvis jeg bare hadde sett fristen(e) i tide. Nei, jeg vil nok si lista ikke er representativ, sjøl om den er god. Det er flere her jeg ikke har lest og som står på lister over framtidas leseplaner. Jeg har ikke lest noe av Hamsun og har aldri blitt fristet til det (skylder på skoletvangen, jeg har hatt en tendens til å skygge unna alt skolen påla meg å lese), men jeg kan fint forstå at en norsk bauta som han vanskelig kan forbigås.

Ble litt nysgjerrig, hva ligger bak generasjonsskille ut fra sølvvinnerne?

På en skihytte i de franske fjellene gjør betjeningen seg klar til å ta imot en ny gruppe med gjester. Denne gangen er det ansatte og aksjonærer i app-selskapet Snoop som er ventet. Det er en broket forsamling som kommer ramlende og ikke alle står på like god fot med hverandre. Det som skulle være en avslappende skiferie utvikler seg raskt til å bli et mareritt da en av gjestene forsvinner og de gjenværende blir isolert på hytta etter et snøskred. Hvem kan man egentlig stole på?

Jeg har lest en del bøker i det siste som alle ser ut til å være laget over samme lest. Jaktselskapet av Lucy Foley for eksempel er ganske lik denne i oppbygning og stil. Ung kvinne som har opplevd noe tragisk tar seg jobb på avsidesliggende sted der hun opplever enda flere traumatiske ting. Så særlig originalt er dette ikke, men jeg kan ikke la være å lese slike bøker allikevel. Ok underholdning.

Prøver å balansere mellom langvarig lesetørke og resultatet av den - å drukne i uleste bøker. Leser Lois Lowrys Gathering Blue og Frode Granhus' siste krimroman Forsvinningen samtidig som jeg har begynt på første bok av det enorme fantasyverket Wheel of Time. Jeg leste New Spring (en prequel) tidligere i år, så jeg klarer ikke å la være. Forsvinningen er bibliotekets bok, så det blir den først. Blir merkelig irritert på gammeldagse ordvalg som fx "forstod", som etter min mening ikke hører hjemme i bokmål anno 2017 (riksmål hadde vært en annen sak, sånt påvirker fortellerstemmen), så jeg har egentlig mest lyst til å lese engelsk akkurat nå...

Har fortsatt igjen endel utearbeid, men maling i regnvær nytter ikke og vinterveden er foreløpig ikke levert, så det blir vel å rulle seg i hop på sofaen, pus og jeg.

Når det gjelder diskusjonene her må jeg si det har blitt litt dødt i årenes løp. Hovedårsaken til at jeg slettet Goodreads (joda, jeg sIo såvisst av varslene!) var at jeg syntes systematiseringen var tungvinn og uoversiktelig, noe av det var nok grafikken og (dengang) litt lite tilpasset de som ikke bruker pc, bare smarttelefon. Jeg har i hvert fall hauger av bøker som ikke fantes i databasen deres, så jeg ble lei. Det var også en masse "mas" sosialt som jeg ikke syntes var interessant.

Så da endte jeg opp med å la være å slette profilen min her ;)

Hehe. Hadde Goodreads og sletta den. Anbefaler å slå av varsler og IKKE få dem på epost - de maser noe så inn i granskauen...

Hver sin lyst og smak, Goodreads har brukbare fora, men noe uoversiktlig boksamling. Til tider kjipt å legge inn norske bøker pga internasjonal/ hovedsaklig engelsktilpasset.

Bokelskere er blandt de aller, aller beste online databaser - uvurderlig når man står ved -% salgsbordene i bokhandelen og ikke husker eksakt hvor man har hull i samlinga.

Som offline database uten debatt og til personlig bruk MÅ jeg bare nevne en fantastisk app for den som er interessert: Memento. Med bare en kort bolk for å sette seg inn i hvordan appen kan bygges opp, kan man enkelt skreddersy databaser nøyaktig slik man selv vil ha dem, uten poster man aldri har bruk for og man har dem gratis, de kan eksporteres og sikkerhetskopieres og fylles til og med med bilder og nettlenker. Knallappen sin, det.

Lykke til!

Jeg ble anbefalt denne kvartetten som "The Giver" er første, frittstående bok ifra og hadde kanskje litt store forventninger. Jeg anbefaler den riktignok videre, men ikke uten et men.

Ganske tidlig hadde jeg tanker løst assosiert til både asiatisk kommunisme og en obskur tittel fra et "Blur"- album på 90-tallet, "Poor Old Ernold Same" (ja, jeg var på Blur-sida i "krigen" mellom dem og Oasis, fordi jeg tilfeldigvis visste hvem de var etter en Chrissie Hynde-konsert før de slo gjennom - nåja, samma det, nå har verden bortimot glemt både Chrissie Hynde, Blur og Oasis~), så jeg lette liksom litt etter den "perfekte" verdenen deres fra vaskeseddelen. En gang i tida leste jeg "Anthem" av Ayn Rand og da var den noe annerledes enn det meste annet, men "The Giver" ligner mest på den enn på andre bøker. "Anthem" var bedre, men "The Giver" inneholdt også noen interessante, evolusjonære tanker som gjør det kanskje littegrann originalt.

Jonas lever et A4-liv og vet ikke om noe annet. Så får han en oppvåkning som ga meg assosiasjoner til kultfilmen "The Fifth Element" der hun sitter og skal lære om menneskenes verden og gråter og forstår ikke hvorfor vi gjør hverandre så mye vondt, men også Dumbledores pensieve i Harry Potter. Hvor flyktige er vel minner? Er det ikke så at vi liker å tenke på dem som evige? Jeg kan ikke si jeg var veldig begeistret for den utflytende, uspesifikke slutten. Da tenkte jeg på "Piken med svovelstikkene". Litt nettsøk ga meg info om at slutten bør tolkes positivt, sånn for å fortsette med å gå rundt grøten. Interessant hvordan han går fra gutt til mann på et vis, i løpet av en heller kort periode.

Så må en bare huske på at Lowrys kvartett er skrevet for store barn/ ungdom. Jeg har likevel ingen planer om å bruke det som unnskyldning for at boka kanskje ble litt mye simplex, at den med fordel kunne vært litt mer kompleks. Alt i alt vel verdt å lese, det er bare jeg som skrur til kritikken litt hardt. Jeg landet denne på en firer. En ok firer. Ikke svak, ikke sterk firer, men en renstrøken, ukomplisert firer. Boka var tross alt renstrøken og strømlinjeformet og tydelig. Det var dessuten slående hvor enkelt og elegant hun har utmalt en fiks ferdig alternativ virkelighet, her er ingen langdryge beskrivelser, bare helt presist og ubemerket forklart eksakt det bilde hun ønsker at vi skal oppleve. Bare akkurat det man trenger for å få filmen til å rulle på det indre øyet. Snedig.

Drøyt 220 sider, denne ble en "one sitting read", den var slukt på et par-tre timer. På en måte godt, for jeg har lest utrolig lite de siste årene.

"Utvikling". Det ser ut som det er lite av det. Her er jo helt dødt og lite endret de siste fire årene (siden jeg ble fryst ut og med det valgte å gi F).

Men dette er fortsatt ett av de beste alternativene til sånt som Goodreads og jeg har over langen lagt inn boklista mi på nytt. Bare synd det er samme tendens til mobbing her som i enkelte språk- og bokforum på fx FB.

Hadde vært en god start å måtte verifisere at man er ekte mennesker og få siIt ut falske profiler.

Anna Willis er på vei hjem fra et helgeopphold på hotell der hun og medarbeiderne hennes har vært på teambuilding. Stemningen i bilen er ikke særlig god da det skjer en alvorlig ulykke. Anna klandrer seg selv for det som skjedde og sliter med søvløshet. I tillegg er det noen som legger igjen ekle beskjeder om at hun skal sove for godt.

Hun bestemmer seg til slutt for å si opp jobben, gjøre det slutt med kjæresten og begynne på nytt som medarbeider på et hotell på den isolerte øya Rum utenfor Skottland. Hun har knapt begynt i den nye jobben da det kommer et følge på 7 gjester og en svært kraftig storm treffer øya. I tillegg dukker det opp en ny beskjed. Er det noen som har fulgt etter henne ut til Rum?

Denne boka likte jeg veldig godt. Krimdramaer som foregår på et begrenset område kan bli virkelig spennende hvis de er godt skrevet og det syns jeg denne var. Det var ikke opplagt hvem som var gjerningsperson og karakterene var interessante. En god bok å lese i mørke vinterkvelder.

Jeg syns denne ble litt langdryg og kjedelig. Handlingen hoppet mye fra den ene til den andre tidsepoken, og hun som jeg trodde var hovedperson i boka forsvant nesten ut fra handlingen i store perioder.

Fem kvinner reiser på firmatur ut i den australske villmarka. Kun fire kommer tilbake. Slik er opptakten til denne boka, og handlingen veksler mellom nåtid der letemannskap og politi prøver å finne den savnede kvinnen, og tilbakeblikk på det som hendte i dagene før hun forsvant. Kvinnene som kom seg ut av skogen forteller alle litt forskjellige historier om hva som hendte så hvem skal man egentlig tro på?

Dette er den andre boka i serien om politimannen Aaron Falk, oppfølgeren til den strålende "The Dry". Selv om dette er en serie er selve historien frittstående, handlingen foregår et annet sted og det er bare Falk som er igjen av persongalleriet fra foregående bok.

Jeg syntes boka var spennende og jeg koste meg skikkelig med å lese den.