Bokelskere.no

Brukbart det her, ja. Forsto ikke alltid den logiske sammenheng mellom ting, litt lite forklart eller kanskje at potensialet ikke ble nyttet fullt ut. Men det er veldig fint å se fantasy for litt yngre lesere, jeg har sendt denne videre til guttungen min på snaut 12 år. Kan hende han blir forvirret, men historien var i grunnen god. Bare litt lite ambisiøs... ikke forfatterens feil at jeg er veldig kravstor til fantasy! Mitt første møte med sjangeren var tross alt med den evige mester, J. R. R. Tolkien, for et kvart århundre siden... :-P Tone Almhjell hører jeg gjerne mer fra.

Sier meg enig og håper André tar en opptelling!

Gatekatten kan anbefales, den har sjarmfaktor!

Jeg grabbet tak i denne på biblioteket fordi jeg tidligere har lest forfatterens serie om birkebeinerkongene. Jeg ble litt skuffet.. er det ei ungdomsbok jeg har fått tak i? Noe enkelt og uengasjerende språk i blant, har han ikke skrevet den selv? Det hele blir littegrann tamt og tannløst, men her og der kjente jeg fint igjen den historiske følelsen og fant et par ting å le av. Derfor såpass som en svak firer heller enn sterk treer, men det er fordi jeg er glad i historisk berammet skjønnlitteratur. Fant et par inkonsekvente ting: at det skulle være noe praktisk å ha hendene på hestenakken mens man dilter av sted (nakken på en hest er rett bak ørene der hodet sitter på halsen) og plutselig sist i boka hadde Rane to hender igjen... hehe

Flere hundre år inn i framtiden etter "noe som skjedde" (som vi ikke får vite hva var), lever menneskene i et strengt hierarki der reglene følges til punkt og prikke. Ja, hvis man ikke klarer å finne smutthull da.

Man er delt inn i grupper etter hvilken farge man ser, og statusen til hver person og familie styres etter hvor mange prosent av fargen man klarer å skjelne. De som kan se over 80% rødt er høyere på strå enn de som har under 50 % for eksempel. De som ikke har fargesyn i det hele tatt kalles "greys" og lever som slaver i dette samfunnet, det er de som må ta de tyngste jobbene.

Selv om dette er en humoristisk bok, har den en alvorlig undertone og man ser etterhvert at det er forhold i denne fantasy-verdenen som kan sammenlignes med vår egen historie, både det som har skjedd før og det som foregår her og nå. Jeg kan ikke utdype mer om dette for da røper jeg for mye av handlingen.

Dette er en original og godt skrevet bok som jeg kan anbefale. Det var annonsert at neste bok i serien skulle komme i 2016, men det skjedde ikke, og jeg har ikke vært i stand til å finne info om ny utgivelsesdato så jeg vet ikke hva som skjer med denne serien videre.

Den unge krimforfatteren Nora lever et stille og rutinepreget liv i London. En dag sjekker hun e-posten sin og finner en innbydelse til utdrikningslaget til en venninne som hun ikke har hatt kontakt med på ti år. Etter å ha nølt en stund bestemmer hun seg for å reise, men noe går fryktelig galt.

Noen ganger er det herlig med bøker som nesten leser seg selv. Dette var en slik bok for meg. Spennende og medrivende - den krevde ikke særlig tankevirksomhet, men var allikevel velskrevet. Jeg hadde ikke lyst til å legge den fra meg og siden den bare var på litt over 300 sider ble den lest ut på to kvelder.

Det er visst allerede planlagt en film basert på boka. Det blir spennende, jeg tenkte da jeg leste at dette vil sikkert funke bra som film.

Morsomt å sjekke dette. Jeg kom meg bare til side 11.
3, 6, 9
11, 12, 13, 17, 20
22, 24, 25, 26, 30
31, 35, 37, 39, 40
41, 42, 44, 46, 50
53, 55, 57, 59
63, 65, 66
72, 74, 78
83, 85, 86, 88
92, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 100

Ja, i utgangspunktet ett, og det er å lese mer enn i fjor. Burde ikke være noen sak å få til, ettersom det ikke ble mange i 2016! Men tenker nå at jeg har lyst til å forsøke et par nye forfattere og bør oppdatere meg på noen jeg har fulgt i mange år. Jeg skal også prøve å komme gjennom noe på nynorsk og minst én tung klassiker. Kanskje jeg burde sette opp en privat "2017 utfordring"-liste?

Selv har jeg stående Fernando Morais bok om Paulo Coelho ulest, og burde vel gjort noe med det. Bøkene om Thor Heyerdahl også... De biografiene jeg har likt best er om personer som ikke setter seg selv så mye i sentrum og heller skriver selvbiografisk om sin livsgjerning. Monty Roberts Mannen som lytter til hester var litt spesiell og gjorde godt inntrykk. Herbjørg Wassmo skrev Disse øyeblikk, det er den første jeg har lest av henne og er nå grunn til at jeg skal sjekke ut hennes forfatterskap.
Av den dokumentariske sjangeren kommer jeg ikke til å glemme ei gammel bok av forskeren Per Høst. Den het Hva verden viste meg - fra Ishavet til Jungelen. Vet ikke om den er helt innenfor ramma di, men. ;-)

Intelligent krim... historien er fullstendig sømløs, alt henger fint i hop, utrolig spennende og flott fortellerstemme. Yrsa kan, å, som hun kan! Jeg finner ikke feil på boka.
Det eneste måtte være at den ikke er en krim for de som ikke er vant til krim. Det er nemlig endel hardbarka partier.

Har akkurat lest Jomfruen fra Norge. Den syntes jeg var veldig interessant og dessuten ganske aktuell personlig, ettersom jeg forsøker å lære litt om epoken i forhold til slektsgransking. Jeg trodde frem til jeg leste denne at Norge mistet landområder til Sverige og Danmark på grunn av en svak konge. Det var jo ikke tilfellet. Jeg tror jeg må hive meg over forgjengeren i Skeies forfatterskap jeg også, han har en skrivestil som gjør historie heller lettfordøyelig og klar og tydelig. Historie syns jeg er veldig spennende!

Så bra! Fugletribunalet står her ulest, så den skal få komme inn i topp 10 i lesekøen min... :-)

Dette har vært mitt dårligste leseår i de siste 10 årene. Det må jeg gjøre noe med! For én gangs skyld skal jeg ha nyttårsforsetter, først lese ut alle jeg har satt i lesekø med bokmerke liggende klart i, deretter grave opp andre uleste titler. Totalt sett vil jeg pålegge meg selv å lese minst et kvarter per dag. Jeg begynner ikke midt i sirkuset som jula er. Tenker jeg begynner etter Nyttårskonserten med Sfinks-julegaven og en kaffekopp innen rekkevidde. Burde være tidsnok... :-P

Fortsatt god jul og godt nyttår!

Lest dem, ganske bra fra Glenn Cooper. Av de mer underholdende conspiracies.

Margaret Atwood frister mest, forresten... :D

Jeg vet godt hva originalene går ut på. Det finnes et aldrende samlebind kjøpt i London her hos meg. Det er bare det at den er ganske diger å sitte og lese i, så det har blitt mest blaing og lest kortere passasjer. Jeg har også sett endel B-filmatiseringer på festival i UK. Derfor er jeg mistenksom ovenfor Jo Nesbø, som jeg ser på som oppskrytt og middelmådig! ;)

If it ain't broken, why fix it?

Jo Nesbø massakrere Macbeth? Voldsomme mengder overtro knyttet til Macbeth i teaterverdenen, forresten, som at navnet ikke må nevnes backstage og sånt. Nei, jeg tror den største makten ligger i eldste pennen. Eller blekkskriveren. Har veldig lyst til å avfeie det hele, men jeg blir nysgjerrig også. Kanskje jeg blir nødt til å ta en titt, om ikke for noe annet, se hvor mye dårligere (eller mot formodning bedre) Nesbøs versjon blir. Uff, hvis jeg ikke liker det blir jeg vel nødt til å lese originalen - igjen. Holder faktisk på med Macbeth nå, men er helt i starten.

Huffda, har den stående ulest i hylla.
Det var såpass mye styr rundt den boka at jeg lot det hele bero. Visste ikke dette handlet om assistert selvmord. Nå mistenker jeg at boka blir stående der grunnet omtalene her.

Fikk endelig tak i Nøkkelmakeren av Gert Nygårdshaug og jammen var den signert også. Artig med slike overraskelser.