Bokelskere.no

Bjerkli skriver godt slik hun også har gjort det i de to andre bøkene i denne trilogien. Alle bøkene har på en eller annen måte handlet om barn som ikke har det godt.Det har vært kidnapping, overgrep og omsorgssvikt men også konevold for å nevne noe. Disse sekvensene har gjennom alle bøkene vært vonde å lese om, men ikke nok til å holde interessen på topp gjennom alle tre bøkene.
I denne siste ble det i likhet med den forrige boken altfor langt mellom hver gang det skjedde noe spennende i det hele tatt og når det endelig skjer noe så skjer det så mye at det mister helt troverdighet i mine øyne. Det blir for usannsynlig til at jeg kjøper det og det ødelegger for helthetsinntrykket mitt. Noe som var synd for i perioder, som for eksempel å skrive om ulike følelsesregistre,der er forfatteren god.

Hei
Har vært et dårlig lese år for min del. Har just tippet 160 bøker, så ikke mye i år. Synes det året har vært preget av mange "dårlige" bøker som ikke har falt i smak, eller som jeg føles er hastverk arbeid.
Nå er det snart TDF da forsvinner det jo masse lesetid der også, og sommeren er ikke da jeg leser mest.
Sånn sett håper jeg på en regnfull sommer;)

Forfatteren skriver godt og det er partier som er både spennende og medrivende. Dessverre er det en del som trekker ned, blant annet et veldig langt parti som fremstår nærmest som en ren transportetappe frem mot slutten.

Velskrevet spenningsroman om både konevold og barnekidnapping. Til tider hjerteskjærende lesing og grusomt å tenke på at mye av dette faktisk skjer i virkeligheten. Spennende selv om jeg ganske tidlig gjettet på hvem som stod bak. Deler av slutten syntes jeg ikke innfrir på samme måte som resten av boken og trekker dermed noe ned. Når det er sagt så er dette en veldig bra debut.

Det som er så fascinerende med denne kvartetten er hvordan Smith klarer å mikse sammen fortid/nåtid,både fiktive og virkelige hendelser med fiktive karakterer og virkelige personer. Måten hun fletter det hele sammen på slik at det blir til en helhet som både gir mening og som fungerer så godt sammen er intet mindre enn imponerende.
Ali Smith avslutter the seasonal quartet med denne romanen og hun avslutter som hun begynte, med stil for dette er mesterlig utført!

Les gjerne hele omtalen min her.

Lettlest kammerspill som gav meg assosiasjoner til bibelen og Kong Salomons dom over de to kvinnene som påsto å være mor til det samme barnet.

Handlingen er lagt til Lagos,Nigeria midt i pandemien vi nå er inne i og den 28 år gamle Bambi har nettopp blitt kastet ut hjemmefra pga utroskap.
Han får losji hos tante Bidemi og hennes nyfødte baby, mannen hennes er død av viruset. I huset befinner også den unge Esohe, onkelens elskerinne seg....

Dette er en novelle i Quick read serien, et britisk program som skal få voksne som ikke leser så mye eller voksne med lesevansker til å begynne å lese. Et godt tiltak syntes jeg.

Boken er til tider noe mørk og den har litt av den samme humoren som også var å finne i den forrige boken til forfatteren, My sister-the serial killer.

Dette er ikke stor litteratur eller en bok som kommer til å sitte i særlig lenge, men likevel en leseverdig bok.

Tvang meg til å lese, så fikk pløyd igjennom: Tordenskyen, Poppy og Boken med glemte navn. Svært forskjellige bøker i svært forskjellig sjanger.
Merker at jeg må ta meg sammen for å lese nå. Sola skinner, det er varmt ute, sosiale plattformer frister osv. Og jeg klarer ikke å fordype meg sånn i bøkene som jeg gjorde når jeg var liten. Da forsvant jeg helt.

Hva synes dere om boken?? Jeg er litt ambivalent kjenner jeg. Og det må jo komme en bok til:)

Sterk og til tider medrivende roman om homofil kjærlighet i et kosovo som er i ferd med å gå til krig. Hovedpersonen er albaner, gift og venter barn mens mannen han møter er serber.
Godt språk som til tider er meget vakkert, noe som passer fint til det mye vonde som skjer her.
Romanen er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris i år og anbefales sterkt av meg.

Les gjerne hele omtalen her.

Denne måtte jeg også bestille, etter å ha lest her:) Vi får se hva jeg synes om den.

Vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men denne boka var i hvert fall noe helt annet, og ligner ikke på noe jeg har lest før. Vanskelig å beskrive hva den handler om, men gi den en sjanse! Overraskende, spennende og godt skrevet.

Når faren til Marianne ringer for å spørre om hun vil ha en gammel rosemalt kiste etter bestemoren vekker dette opp flere vonde minner fra barndommen og noe motvillig går hun likevel med på å hente kisten. Dette blir første møte av flere på veldig mange år med faren men det blir kanskje ikke helt som hun (eller meg som leser for den sak skyld) hadde sett for seg.
Gamle og vonde minner om en fraværende far og pliktfølelse over å måtte hjelpe en som aldri var der for deg når du vokste opp. Mørke familiehemmeligheter. Dette er hva Kristin Tveiten byr på i sin debutroman.

Les gjerne hele omtalen min her.

Dette er mesterlig fortellerkunst!
I Averno flettet forfatteren inn greske mytologier mens det er myten om Edens hage som er navet i Vill Iris hvor gud, blomstene og en gartner får komme til orde. Gartneren mistenker jeg er poeten selv for Glück er litt personlig av seg denne gangen. Vi som lesere blir tatt med på vandring i en hage og kanskje er det forfatterens egen hage i Vermont vi har fått lov å besøke? Ikke godt å si men i flere av diktene nevner hun John og Noah, forfatteren har vært gift med en John og har en sønn som heter Noah. Vi blir værende i denne hagen i ett år og gjennomgår blomstenes ulike faser og endringer etter som årstidene skifter, samtidig snakker man naturligvis om livets mest eksistensielle spørsmål. Forfatteren har et nydelig og stilsikkert språk. Diktene kan leses som de er eller man kan velge å dykke litt lenger ned i diktene for å finne det som står mellom linjene.
Jeg vil påstå at dette er en av de vakreste diktsamlingene jeg har lest noen gang.
Anbefales på det varmeste!

Les gjerne hele omtalen her.

Helt enig! Maken til tullebok... Så til de grader usannsynlig, og overdrevet. Men godt lest av Ivar Nergård (som alltid), og lett å holde tråden i. Det ble første og siste Ahnhem for min del.