Likevel var ingenting enkelt. Han ville ikke leve. Men han visste ikke om han ville dø av den grunn. Håpet hadde bare forsvunnet. Bare skammen var igjen, og det hamrende sinnet som ikke lenger var annet enn en imploderende kraft, et sverd som ble vendt innover, og han orket ikke mer. Han holdt det ikke ut.
Johannes Forsell løp så det dunket i tinningene, og i tankene hans drønnet et helt liv. Men ingenting av det – ikke engang de lykkeligste stundene – bar med seg den minste strime av lys. Han forsøkte å tenke på Becka og sønnene. Men det eneste som dukket opp hos ham, var skuffelsen og skammen i øynene deres, og da han langt borte, som fra en annen verden, hørte fuglene, fremsto de som uforståelige for ham. Hvordan kunne noen synge eller ha lyst til å leve?
Jeg skriver sjelden omtale av bøker da jeg synes jeg mangler både evne og kompetanse, men det er da for galt at ingen har skrevet noe om din bok hr Røkkum. Du er jo en av oss! Jeg vil på ingen måte dissekere dine skriverier, men heller skrive om min opplevelse av dem.
Jeg synes diktet ditt var en fest å lese og måtte porsjonere lesingen over mange dager for å få det til å vare. Følelsesmessig ble jeg kastet hit og dit, men aldri var det kjedelig. Litt overraskende var det at til tross for at jeg aldri har vært i Trondheim, aldri har vært student, er eldre enn forfatteren og dame, så var det så mye å kjenne seg igjen i – been there, done that!
Dette er det første samtids-langdiktet jeg har lest og jeg håper flere våger seg på det. Det er utrolig hvor mye som blir sagt med få ord og det er ren terapi å lese sakte og la seg fange inn av rytmen i ordene. Jeg håper virkelig det kommer flere langdikt fra deg. Min eneste sorg med ”Kaskader av okser og aske” har vært at jeg mangler kjennskap til mange av referansene og pekene. Det ville sikkert gjort lesingen enda rikere.
Takk for en super leseopplevelse og lykke til videre!
Jeg skal smøre linjene utover
som ei due under varebilhjulet
Her var det stille! Det er kanskje noen som er på vinterferie og trenger en uke ekstra?
Jeg har En lenke av stemmer av André Brink på leselisten min og håper flere vil lese den.
Jeg har ikke lest noe av Brink, men forstår han han var en betydelig stemme i Sør-Afrika både under og etter apartheid.
Det lokker å lese en bok fra Afrika nå for å komme bort fra vinter og korona, vel vitende om at det er å foretrekke framfor en slavetilværelse i 1925.
and John introduced him, I thought I never saw anybody so handsome before.” Here Catherine secretly acknowledged the power of love; for, though exceedingly fond of her brother, and partial to all his endowments, she had never in her life thought him handsome.
and if a rainy morning deprived them of other enjoyments, they were still resolute in meeting in defiance of wet and dirt, and shut themselves up, to read novels together.
Compliments on good looks now passed; and, after observing how time had slipped away since they were last together, how little they had thought of meeting in Bath, and what a pleasure it was to see an old friend, they proceeded to make inquiries and give intelligence as to their families, sisters, and cousins, talking both together, far more ready to give than to receive information, and each hearing very little of what the other said.
Umulig oppgave! Hos meg står nok Hellemyrsfolket av Amalie Skram og Nattens brød av Johan Falkberget øverst. Men hvis jeg leser Landstryker-triologien på nytt kommer kanskje den på toppen av pallen.
Mennesket vet ikke hva som bor i hodet, før det blir til tanker.
Utilstrekkeligheten min dør tross alt med meg. Inntil så skjer, kan jeg nyte den.
Jag tog toget, ensamheten åkte häst och vagn
I Nemis jubileumsnummer nr #100 blir Nemi intervjuet. Hun blir blant annet spurt om å nevne tre bøker hun liker. Her er de:
Mennesket er den eneste skapning som skammer seg over det den er. Hele den menneskelige kultur er en eneste kraftinnsats for å dekke over og forskjønne seg selv, et eneste veldig og innfløkt fikenblad.
Mennesket var et fattiglem når det gjaldt forstand, men millionær når det gjaldt følelser.
Foreslår Forrådt av Amalie Skram. Fra bokdatabasen:
Ory gifter seg bare 17 år gammel, og går rett fra barneværelset over til ektesengen om bord på skipet til ektemannen, 30 år gamle kaptein Riber. Ekteskapet er i utgangspunktet dømt til å mislykkes, og skipsreisene de legger ut på, fortoner seg i stadig større grad som levende mareritt for begge ektefellene. Boken er en hundre år gammel klassiker om kvinners lange vei til frigjøring, og regnes som et svært sentralt verk innen naturalismen og den kvinnefrigjørende litteraturen.
Takk for at du maser og at du gidder :) Vi er en treg gjeng for tiden. Hadde lyst til å foreslå en bok av Sigrid Undset, men de som var aktuelle er vanskelige å få tak i. Skal prøve å komme med et forslag innen fristen.
Jeg har ikke tenkt på hvor Sumire har vært, fordi jeg forventer at Murakami leker seg med dimensjonene. Det viktigste er jo også resultatet, at hun har funnet seg selv og kjærligheten til K.
Jeg kjøper/laster ned fra Lydbokforlaget (Fabel) og Adlibris.