Bokelskere.no

I shot an eagle once,
And looked at the gorgeous corpse, ruffled the plumes
And saw the lice under them: we the white lice
On this eagle world. I don't make a good louse,
I lack contentment.
One ought to be satisfied with the warm grease
Under the stormy feathers flying through thunder;
Shut eyes and suck.

Mrs Purvis proved to be fat, cheerful woman who, the moment she set eyes upon Venetia, gave a delighted cry and embraced her very heartily. She smelt of sweet milk, new bread and freshly turned earth, as if she had spent the morning in the dairy, the kitchen and the vegetable-garden - as indeed she had.

Above all remember this: that magic belongs as much to the heart as to the head and everything which is done, should be done from love or joy or righteous anger.
And if we honor this principle we shall discover that our magic is much greater than all the sum of all the spells that were ever taught. Then magic is to us as flight is to birds, because then our magic comes from the dark and dreaming heart, just as the flight of a bird comes from the heart. And we will feel the same joy in peforming that magic that the bird feels as its casts itself into the void and we will know that magic is part of what a man is, just as flight is part of what a bird is.

Gallionsfiguren i baugen kikker alltid bare forover. Aldri bakover.

Han har ofte tenkt på hva det egentlig er som skjer når han sovner. Han har forsøkt å forestille seg at det er en liten skapning som går rundt inni ham og slukker forskjellige stearinlys, og når det er helt mørkt inni ham, så sover han. Det er en som tilhører Nattfolket, tenker han. Det vil være i fred om natten. Det vil at vi skal sove.

Jeg tok en rød handlekurv på hjul og trillet den etter meg langs gulvet. Brushyllet kom først, og jeg lempet automatisk en firpakning Pepsi Max opp i kurven, før jeg så meg om etter julebrusen uten sukker, som jeg tidligere samme dag hadde lest om i tilbudsavisen deres. De hadde naturligvis kun den med sukker. Enda kundeavisen lå på samme pall som julebrusen, var det tydelig at det aldri hadde eksistert noen julebrus uten sukker i denne butikken. Det var helt håpløst, dette livet. Man kunne ikke lenger stole på noen.

Jeg våkner hver eneste morgen. Hadde jeg kunnet velge, ville jeg latt være.

Med bøker er det imidlertid annerledes. De bøkene jeg har i bokhyllen, er alle ferdiglest. Kommer jeg hjem med en nyinnkjøpt bok og den allerede står i bokhyllen, vet jeg med sikkerhet at jeg allerede har lest den. Og selv om bokhyllen er stappfull av bøker, har jeg egentlig aldri likt eller ønsket å lese. For det eneste jeg ønsker, er å slippe unna. Alt. Det er nok også det som er planen,å samle nok krefter og mot til å unnslippe livet. Så da jeg denne tilfeldige vintersøndagen fortalte min mor at jeg ikke ønsket å leve lenger, svarte hun ikke overraskende - at da - ja, da skulle hun dø med meg. Så lenge hun ikke dør før meg, tenkte jeg og frøs på ryggen av den ubehagelige tanken på å måtte leve uten henne, om så bare i få timer.