Bokelskere.no

Jeg ser i bokhyllene mine, og kan til tider oppdage bøker jeg har glemt at jeg har, og som jeg i sin tid ivret etter å kjøpe.....Så da hender det at jeg "oppdager" noe nytt hjemme hos meg selv. Ellers ser jeg her inne, ser hva dere leser. Også har jeg ei MÅ LESE liste . Favorittforfattere som jeg venter på skal komme med neste bok.

Anne Lise Boge gjør noe med leserne sine, man blir helt oppslukt. Jeg er så spent på Mali, hva som vil skje der....kan sønnen hennes være i slekt med Oda...? Leste du bøkene om Mali.? Arvesynd.

Når man ikke har hørt ett ord av hva ektefellen har sagt , fordi du sitter å beundrer bokhyllen og planlegger hvilken bok du nå skal lese. Og at at man "gjemmer" seg på do, bare for å få lest noen sider....

Lavendelhaven av Lucinda Riley, begynner på første side i kveld.

Heretter dater du budbilsjåfører og møbelsnekkere. Da blir det bøker i hyllene tenker jeg :)

Denne helgen koser jeg med boken : En mann med navn Ove , av Fredrik Backman. Dette fordi jeg fikk en leseprøve i posten, leste den , og måtte da selvfølgelig lese resten.

Jeg er positiv overrasket over hvor morsomme flere av novellene er. Jeg lo høyt ofte. Mine favoritter er "Arienette sluttar å snakke" og "12 291 skritt".

Hold ut litt til , les og følg med, med et positivt sinn. Er det fortsatt kjedelig, har du dessverre gått glipp av en fantastisk egen verden av bokelskere. Da kan du lete videre, masse forum du kan bli med i på nettet. Jeg for min del elsker Bokelskernes sider. En verden med mennesker som har så kunnskaper, tips og råd om bøker, likesinnede, unge og gamle, forfattere , ja alle typer mennesker. Som har det felles ar de elsker bøker, og har tid til å vente på svar. Vi sitter jo ikke her 24 timer i døgnet heller. Tålmodighet er en dyd.

Jeg har bare lest en liten leseprøve , som jeg fikk i posten i dag, og må bare lese resten. Tenker det blir en tur ut på senteret for å kjøpe denne i helga. Gleder meg.

Kanskje klarer Justin Bieber å skape hysteri med påfølgende feber og besvimelser for oss allerede i dag! Vi får se og lære :)

Jeg er helt enig med deg foreløpig, men driver fortsatt og surrer i del II. Ser også likheter i personenes ytre, Quijotes rustning er vel like dårlig som klærne til Mysjkin, begge er tynne og bleke og som regel dønn alvorlige.
Ellers er jeg overasket over at Dostojevskijs personer får feber hele tiden, så langt har også én besvimt av psykiske påkjenninger. Det får tankene til å vandre til Cervantes' dånende kvinner. Selv er jeg snart 50 og har tilgode å få feber og dåne til tross for store påkjenninger :) Tenker også at å få feber kanskje kunne vært oversatt annerledes; bli opphisset, nervøs, manisk, flau?

Oppdateringer fra folk jeg følger har ikke oppdatert seg på lange tider.

I sin første roman skrev forfatteren om Jack the Ripper og mye tyder på at hun har latt seg inspirere av ham når hun har skapt morderen i denne boken.

The Gods of Gotham er ikke en oppløftende kriminalroman. Den er like gjennomført mørk som mange av bakgatene Timothy Wilde må bevege seg gjennom i jakten på barnemorderen. Det er noe trøstesløst over det hele, og de fleste karakterene som opptrer i teksten har sine plager og mørke rom. Til tross for dette rommer boken også en kjærlighetshistorie, den flimrer som et lite lys som kjemper mot stormkastene.

Det er god dybde i personskildringene, og de fleste karakterene har en troverdig utvikling gjennom boken, og byr også på flere overraskelser. Det er vanskelig ikke å trekke frem helten i historien, Timothy Wilde. Han har trekk man kan finne igjen hos klassiske krimhelter og han bærer historien godt. Litterært ligger romanen milevis over mange andre i samme sjanger og den er like mye en skjønnlitterær roman som en krim.

Med sikker penn skildrer forfatteren livet på skyggesiden i New York på midten av 1800-tallet. Hun er god på å skape atmosfære, og gjør nytte av datidens slang for å sette stemning i historien. Det er også mange små historiske detaljer i teksten, som vitner om at hun har satt seg grundig inn i temaet, og enkelte karakterer og hendelser er tatt fra virkeligheten. I starten av hvert kapittel er det utklipp fra avisartikler og bøker som gir innblikk i livet i New York på denne tiden.

Det skremmende med handlingen i The Gods of Gotham er parallellene man kan trekke frem til vår egen tid. De irske immigrantene var de laveste av de lave i New York, og måten de ble behandlet på gir assosiasjoner til hvordan innvandrere blir behandlet i vårt samfunn i dag. Boken er således en studie i hva fremmedfrykt kan føre med seg.

Dette er også en bok om menneskeverd og om kampen for rettferdighet i et samfunn hvor alt for mange vender ryggen til. Det handler om å stå opp for det man tror på, når man endelig finner en mening med det livet man lever, og hvordan man kan kjempe seg opp igjen når man har nådd bunnen.

The Gods of Gotham er den første boken i en krimserie, og det er bare å glede seg til fortsettelsen. Dette er en litterær godbit for alle som er glade i krim og historiske romaner.

Smertelig sterk krim

Med Smertehimmel tar Asle Skredderberget et stort steg opp fra sin debut Metallmyk.

Ingrid Tollefsen, ansatt i et legemiddelfirma, blir drept på et hotellrom i Roma. Økokrimansatte Milo Cavalli blir sendt ned til Roma som norsk representant for etterforskingen, og finner blant annet en «eskepost» som Tollefsen klarte å kvitte seg med før hun ble drept. Det viser seg også at Tollefsens yngre bror ble brutalt henrettet to år tidligere. Mens Milo graver seg ned i saken, får han også nye opplysninger om sin familie. Gamle familiehemmeligheter skal snu opp ned på alt det Milo tidligere holdt for sant.

Smertehimmel er bygget over samme lest som Metallmyk: økonomisk kriminalitet og grådighet står i sentrum kombinert med et kritisk blikk på en bransje som sitter på mye makt og penger. Det hele formidlet i en effektiv språkføring. Skredderbergets talent er at han klarer å ta komplekse temaer og gjøre dem interessante, spennende og forståelige for den vanlige leser. Boken er spennende, har mye action, og er vanskelig å legge fra seg.

Skredderberget har sagt i et intervju at han primært er opptatt av å underholde. Jeg vet ikke om jeg fester lit til den uttalelsen, for jeg opplever at han har et budskap utover det underholdningsmessige, og det er ikke vanskelig å se journalisten Skredderbergets penn skinne gjennom i boken.

Veldig mange av historiene i boken synes å ha sin inspirasjon fra aktuelle nyhetssaker de siste årene. Et godt eksempel på dette er den papirløse flyktningen fra Tsjetsjenia, hvis historie minner svært mye om Maria Amelie.Selve løsningen på krimgåten er også aktuell. Smertehimmel vil appellere til flere segmenter av lesere, men for de leserne som er opptatt av og oppdatert på nyhetsbildet og samfunnsforhold generelt, vil boken ha et ekstra lag.

Jeg kom mye mer under huden på Milo i denne boken, og jeg er blitt aldri så lite betatt av romanfiguren. Han er tiltrekkende, intelligent, og ikke minst så har han humor. Generelt er Skredderberget flink til å flette inn humor i boken for å lette tunge sekvenser, og han har mange skarpe replikker.

Et annet genialt trekk er katolske Milos mange skriftemål. Ikke bare sørger disse for at vi kommer mer under huden på Milo, men Skredderberget bruker også disse dialogene for å sette søkelys på bokens budskap og tema. Plottet i boken er komplekst. Det er mange løse tråder som ikke synes å ha noen sammenheng, men forfatteren vever dem sammen på elegant vis.

Smertehimmel tar opp flere dagsaktuelle temaer. Jakten på det perfekte, og hvor langt folk er villige til å gå for å nå sine mål. Aner vi et lite spark til de mange Birken – streberne her? Skredderbergets budskap er at av og til kan det lønne seg å sette egne behov til side for å tilfredsstille en større sammenheng.

Hvis jeg skal trekke frem noe jeg ikke var så fornøyd med, var det måten oppklaringen av saken blir presentert på. Det ble litt for mye amerikansk filmpreg over det, men alt i alt er dette blitt en knallsterk og spennende krim, som for øvrig har en av de mer originale biljaktscenene jeg har lest i en norsk krimthriller.

Asle Skredderberget har valgt å skrive krimthrillere fra et område hvor Tom Kristensen har vært nærmest enerådende i Norge. Det kan fort vise seg å være en svært lukrativ avgjørelse, for i Skredderberget har Kristensen fått en sterk utfordrer. Aner vi en ny Riverton – nominering i 2014?

Nå er det på tide med et innlegg fra en skikkelig lydbokentusiast. Jeg hører både krim og klassikere på lydbok og har ingen problemer med konsentrasjonen. Akkurat nå holder jeg på med Snorre Sturlusons Kongesoger på nynorsk og det er faktisk "helt konge"! Jeg vet ikke om jeg hadde orket å lese hele boka i et jafs. Det er mer enn 30 timer med godt vikingstoff og jeg finner på arbeidsoppgaver i heimen som passer til lydbokhøring for å få hørt enda mer. Det har vært nevnt at man kan irritere seg over opplesere og det er sant, men noen bringer også mer til historiene. Jeg vil nevne Kilden av Gabriel Scott, lest av Sverre Anker Ousdal, BBC's utgaver av Charles Dickens lest av Martin Jarvis, Anton Lesser m.fl. Ellers er Anders Ribu er min favorittoppleser for tiden. Jeg hører lydbøker til husarbeid, ute på tur, på venteværelset, i bilen og på bussen, men ikke i sengen, der er det bokformatet som råder. Jeg tror at det å lytte til lydbøker er en treningssak. Det er enkelt å trene seg opp når man innser at man får "lest" tre ganger så mange bøker på denne måten.

Kanskje du vil like isabel Allendes De ville guders by? Det er ytterligere to bøker i serien; Pygmeens skog og Gulldragens rike

Takk for tips. Den har jeg lest og likt!

Det er en stund Don Quijote har vært nevnt nå, men han tvang seg fram igjen. Denne gangen var det Fjodor Dostojevski som ikke kunne la ham i fred. "Idioten" fyrst Mysjkin sendte et temmelig intetsigende brev til vakre Aglaja, som forfjamset puttet det i en tykk bok. Først en uke senere så hun tilfeldigvis hva boken het. Det var Don Quichote de la Mancha. Aglaja brast i en voldsom latter, uvisst av hvilken grunn. Jeg ble ganske knisete selv, da jeg innså at DQ og fyrsten faktisk har en del til felles.