Bokelskere.no

Du kommer til å kapre tråden ved å stille et så umulig spørsmål til en som meg, som er for stolt til ikke å prøve; da er det uunngåelig at man skriver langt. Det hadde vært lettere å nevne tredve eller femti filmer, men tre-fire? Men la meg da fyre meg selv opp med litt håp og idealisme og legge vekt på det du sier om "pensum for menneskeheten" og velge ut ifra det (istedet for et mer personlig utvalg), og forøvrig velge seks filmer, det skal jeg nok klare: Akahige, Sullivan's Travels, It's a Wonderful Life, To Kill a Mockingbird, On the Waterfront, Zorba the Greek og Ladri di biciclette. Det ble syv filmer, nåvel! Et personlig tilskudd (ja, det måtte jo komme) ville vært Manhattan, Sweet Smell of Success, Days of Heaven, Á bout de Souffle, Rocco e i suoi fratelli og Der Himmel über Berlin. Men her er det hverken noe Welles, Wilder, Leone, Herzog, Rohmer, Hitchcock, Tarkovsky eller Fellini, så utvalget er jo sårt ufullstendig, og det gjør vondt å poste det.

Tonio Kröger er flott lesning. Jeg vet ikke hvilken jeg foretrekker av den og Døden i Venedig, Døden [...] er et innfløkt nett og mye Nietzsche, men Tonio er kanskje litt rettlinjet igjen, begge ganske mørke, begge tungt om kunstneren, begge selvsagt flotte. Thomas Mann er jo stor.

Det er synd med Balzac, hvor få av romanene som foreligger på norsk. Det er jo nesten som man vurderer å oversette romanene selv. Dessverre kan jeg ikke stort annet enn å kjøpe baguetter og bøye verb, så jeg ville nok komme til kort.

Du liker Truffaut! Og du har Jules et Jim på nattbordet! Du gjør meg glad. Det er likesom en liten seier for sannheten. ;-)

Hehe, da har jeg gjort en god gjerning idag. Hvis jeg måtte rangere mine favorittfilmer ville Jules et Jim ha kommet rett inn bak Shichinin no samurai som nummer to. Jeg vet ikke om boka er like god som litteratur som filmen er god som film (hvis du forstår hva jeg mener), men jeg satte ihvertfall stor pris på å lese den. Den har samme tone som filmen, like lett og like ladet, den samme schwungen og endog samme vidunderlige åpninglinje! Truffaut gjorde en flott jobb. Det er igrunn rart at romanen ikke er mer kjent. Roche gir inntrykk av å være en slags sangvinsk Hemingway, hvis nå det er mulig (det høres forøvrig ut som en guddommelig kombinasjon, gjør det ikke?).

Jeg mener ikke å overvelde deg med for mange anbefalinger, men åh, det er jo så mye å nevne! Eksamen har hengt over meg tritt og ofte også, og jeg med mitt trassige behov etter å lese noe annet enn pensum, har selv plukket opp en del korte romaner. Tilgi meg derfor for å skrive langt, du trenger jo ikke å lese alt dette. Jeg vil gjerne nevne Breakfast at Tiffany's, Tonio Kröger, Malte Laurids Brigges opptegnelser, A Sentimental Journey through France and Italy, The Sun Also Rises og ikke minst Werther. Balzac har forøvrig flere rivende gode småromaner, skjønt ikke mange av dem er kommet ut på norsk. Gobseck, Far Goriot (men den er kanskje mer lang enn kort), Colonel Chabert og Eugenié Grandet falt alle så mye i smak at det egentlig bare er mangel på tid som foreløpig hindrer meg fra å gå igang med hans større romanverker. Ellers har Coetzee en del korte romaner, hvis du er på leting etter noe ferskt; jeg skrev hjemmeeksamen om romanen hans Summertime som er en slags selvbiografi (skjønt "slags" er en underdrivelse). Han er ikke akkurat like saftig som Balzac, men jeg fikk mye ut av å analysere ham, han er en gløgg og belest fyr (jeg snakker som om jeg kjenner ham, det gjør jeg altså ikke). En annen roman jeg har lyst til å nevne er den nesten helt ukjente - i det minste hvis det ikke hadde vært for filmatiseringen - Jules et Jim av Roche; den er glimrende, en mild og vemodig liten fortelling om tre mennesker, deres liv og dagdrivertilværelse, deres utflukter rundt omkring i Europa og ikke minst om kjærlighet, skrevet i et underlig konsist og yndig språk som gjør meg rent misunnelig på forfatterens penn! Den er ganske fortryllende, og jeg venter bare på sommeren med å lese den på nytt, ikke fordi jeg har andre prioriteringer nå, men fordi det er om sommeren man er i den rette stemningen for en slik bok. Virkelig flott. Du kan jo eventuelt se filmen først. Men nok fra meg nå.

Den leses ferdig på en flytur og glemmes før man er kommet gjennom taxfree-en

Siste del av "The Democratic Age" (år 1832-1900). Stephen Crane, Henry James og Mark Twain er store navn. Om "The Democratic Age" skriver Bloom:

• • • I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
      

Link til boken her på Bokelskere.no.

Novalis, Hoffmann, Heine, Nietzsche, Wagner, Pusjkin, Gogol, Turgenjev, Tolstoj, Dostojevskij, Tsjekhov, Emerson, Whitman, Dickinson, Hawthorne, Melville, Poe; huff, jeg blir nesten andpusten, her er utvalget nesten for stort. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.

Link til boken her på Bokelskere.no.

Mange takk! Men det er jo ikke stort jeg gjør; vel, det tar tid og tålmodighet, men noen egen bedrift er det altså ikke; helt bak i Blooms Vestens litterære kanon har han listet opp bøkene han mener utgjør vår kanon, så det jeg har gjort er å finne disse bøkene her på Bokelskere.no og setter dem sammen digitalt og oversiktlig (og med fristende omslag naturligvis, intet mindre), slik at den (ved Zevs!) kan være "til oppbygning og inspirasjon" for de leseglade, nysgjerrige og kanskje endog litt gammelmodige blant oss. Denne her er én av fem lister som jeg foreløpig har laget av Blooms kanon, og det er flere som gjenstår før jeg kan si meg ferdig. Og det må jeg jo nesten prøve å få til. Stjerner og ros er fin oppmuntring!

Dette har jeg igrunn lurt på ganske lenge, men har ikke fått meg til å spørre, fordi det kanskje ikke er noe å bry seg så innmari om, men uansett: Når man kommenterer på en liste, hvorfor dukker ikke det man har sagt opp i "Sist sagt"? Jeg tror man tidligere ikke engang kom opp som aktiv, men det er iallefall blitt endret.

Ja, utvilsomt mektig, og mange bortgjemte/-glemte skatter. Det er ikke annet enn overveldende hvor mange bøker jeg har fått lyst til å lese etter at jeg slengte opp disse listene til Harold Bloom. Hundrevis av navn jeg burde ha kjent til.

Saftig utvalg. Dickens, Tennyson, Thackerey, Ruskin, Stevenson, Stuart Mill, Samuel Butler, Oscar Wilde, George Eliot, Brontë-søstrene, Percy og Mary Shelley og mange flere. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.

Link til boken her på Bokelskere.no.

Shakespeare er the top of the top, og til tider svært morsom. Gjennom en forelesningsserie dette semesteret kommer jeg til å lese Bédiers versjon igjen da den er pensum, og jeg gleder meg veldig, det var jo en så koselig bok sist gang jeg leste den. Jeg tror forøvrig du prioriterer riktig: alle de forfatterne du nevner høres langt lekrere ut enn den norrøne Tristram og Isond (som kanskje heller er mer en kuriositet enn virkelig god litteratur, men nå er jeg fordomsfull, jeg har jo ennå ikke åpnet den).