Bokelskere.no

Det må jo være pinlig for forfatteren at man lager spam-kontoer for å promotere boka?

EDIT: Forfatteren har visst også laget konto og trykket "godt sagt" på opptil flere av anmeldelsene, så jeg tok visst feil. ups.

Ferdig med boka nå. Joda, jeg er med på det du sier om at Arthur og hans liv på sett og vis berører de andre hovedpersonene i boka, men for meg gjør det ikke ham og beskrivelsene av livet hans mer interessant. Men så syns nå jeg at boka fint kunne stoppet etter kapittel 52. Det hadde vært en nydelig poetisk slutt på boka.

Litt treig, men lest ferdig boka i dag. Dette er en av de bedre dystopiene jeg har lest! Jeg har sikkert nevnt mer enn en gang tidligere at jeg liker serien The Walking Dead og at det er fordi jeg liker å se hvordan menneskeheten takler at verden slik man kjenner den, «går under». Derfor syntes jeg «Metro» var helt topp og nå også denne. Jeg har ikke satt like mye pris på de dystopiene som handler om roboter osv.. Jeg liker nok bedre de historiene der alt på en måte går tilbake til null. Jeg synes det er en rød tråd i boka, noe som knytter historien sammen, og det er dette manuskriptet til tegneserien som Miranda skrev/tegnet. Med dette binder forfatteren historien sammen og man får en følelse av at selv om verden er stor og uoversiktlig, så vil det likevel finnes mennesker som kjenner deg igjen fra før sammenbruddet. Forfatteren gjør svært gode beskrivelser. Det er en roman hvor det skjer mye, men samtidig ikke masete. Jeg syns blandingen av før og etter sammenbruddet gir en fin effekt. Noen av karakterene forstår man kanskje ikke meninga med før man har lest hele boka. Hva synes dere andre? Og hva med den oppdagelsen av at det er kommet elektrisitet igjen i et område de kan se; det er jo en liten hentydning om at ting vil ordne seg. Menneskene vil klare å bygge opp et samfunn igjen. Et hint om at det går bra. Eller tenker dere noe annet?

Jeg vet ikke hvor langt du har kommet og vil ikke røpe noe, men kan vel si litt.. jeg kan forstå hva du mener, men etter å ha lest hele boka ferdig i dag, så tenker jeg at Arthur har en stor rolle i det som jeg oppfatter som den røde tråden i boka. Men hvordan hans rolle står så sterkt i det, ser man nok ikke før helt mot slutten.

Leser tilfeldigvis denne boka nå. Foreløpig er jeg sånn delt i oppfattelsen. Når de bruker honnørbetegnelsen "Post-apokalypse" forventer jeg mindre dagliglivbeskrivelser fra kjendisliv før katastrofen, og mer fra hvordan de håndterer ting etter krisen. Tilbakeblikk via korte glimt er helt ok, men de lange passasjene fra livet til Arthur Leander er mer eller mindre uinteressante, selv om de henger sammen med en del av elementene som befinner seg i bokas nåtid.

Jeg er SÅ glad for at jeg ble tipsa om å lese Jomsviking av denne forfatteren. Jeg oppdaga med det en forfatter som er gått rett opp som en favoritt hos meg! Og etter å ha lest «Isak» nå, kan jeg ikke begripe at ikke fler har hørt om og snakker om Bull-Hansens forfatterskap. Desverre er mange av hans tidligere bøker ikke mulig å få tak i. Det håper jeg det blir en endring på!

«Isak» er en utrolig spennende fortelling. Den er fin, forferdelig, brutal, bra, rå. Aldri et kjedelig øyeblikk. Bull-Hansen skriver svært levende og godt! Anbefales!

Slukte halvparten av boka i en fei, fikk deretter skikkelig lesetørke, og slukte nettopp nå siste halvpart av boken da innleveringsfristen til biblioteket var overskredet og vel så det. Men jeg likte boka! Det var så befriende med en nøktern, korthugd fortellerstil, etter å ha lest litt for mange omstendelige klassikere og taletrengte amerikanere. Jeg må rett og slett lese mer av japanske forfattere! Dessuten er romanen helt etter mitt hjerte, med de store evige spørsmål om "hvem er vi" og "hvor går vi", ikke bare i en mannsalder frem i tid, men i århundrer og årtusener frem i tid. Endelig noen som tør! Å tenke stort, skikkelig stort! Jeg er ikke ferdig med å fordøye innholdet ennå, tror den kommer til å henge ved meg i en tid.

Den har også en fortsettelse; Lyset bak øynene - om en blinds opplevelse og om seendes opplevelse av en blind. Utrolig fin.

Vi har hatt en annen bok av Kinnunen oppe til avstemming; Der fire veier møtes. Der var også historien fortalt fra flere sider, enda mer fragmentert enn historien om Jussi. Kan absolutt anbefales om Kinnunen stil faller i smak.

At de fleste kulturer og samfunn har de samme moralske holdningene tyder på at holdningene er "iboende" i oss til en viss grad. Der er vi enige. Men jeg syns ikke det er gitt eller logisk at det skyldes noen gud. I så fall ville vel alle mennesker vært iboende troende på denne guden? Men mennesker har hatt forskjellige guder til alle tider, alle religioner har "dødd" på et tidspunkt og det er lite som tilsier at ikke dagens store religioner vil lide samme skjebne. Det høres kanskje "umulig" ut i dag, men tanken var nok like umulig for de dypt troende i religioner vi har glemt for lengst (selv om det også må sies at religionene da fungerte annerledes, og hadde en mer direkte/"pragmatisk" funksjon i samfunnene og livene, så sånn sett var det nok også en del som hadde et annet forhold til religion da enn nå og kunne være vant til at religionen i samfunnet "byttet" hvis en ny hersker tok over). Det var åpenbart for datidens folk at dere guder fantes. De ofret til dem, de kriget for dem, de skyldte både hell og uhell på dem.

Hva tyder på at de tok feil, men du har rett? Deres dype og inderlige tro, var den dårligere enn din? Hvorfor trodde ikke de også på din gud, hvis deres moral osv. kommer fra din gud?

Disse logiske spørsmålene syns jeg ingen troende klarer å svare på, uavhengig av religion, fordi alle religiøse mener (naturlig nok) at deres tro er den sanne. Å ta inn over seg at ALLE troende mennesker alltid har trodd det, men at deres religioner likevel har dødd og deres guder forsvunnet inn i glemselen, er så klart tøft fordi erkjennelsen i neste ledd må bli: det samme vil skje med min.

Men en dag vil selve jordkloden være død og menneskeheten borte, så sånn sett har det ikke så mye å si i lengden, kan man si! :)

Jeg vil si takk for en interessant samtale. Det er sjelden man får anledning til å diskutere tro og livssyn. Det har vært lærerikt, men vi går også begge i sirkler nå, så sånn sett er det kanskje greit å avslutte her.

God helg og god sommer!

Samme her!

Jeg stemte ikke på Jordmora fordi jeg har lest den tidligere. Men det er virkelig ei god bok du kan glede deg til! Rett og slett litt rå.

Har også hentet min på biblioteket. Har lest Jordmora tidligere. Fin lesing det og.

Halvveis i boka. Bra det ikke har gått sånn med coviden vår.

Det et sånne øyeblikk da man oppdager en ny forfatter som gir en en leseopplevelse av de sjeldne at man skjønner hvorfor man leser så mye. Uthaug har jeg ikke lest før, men etter denne boka blir d garantert flere.

Ja, det høres greit ut for min del!

Takk, gleder meg!

Hei! Jeg vil gjerne være med i denne lesesirkelen.

Vil det bli en egen diskusjonstråd for denne også?